Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er hun så redd for en spesiell person?


tm100011
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, rottweilertispen min er forferdelig redd faren min. Vi har hatt hunden i ca 2 måneder nå og hun har slått seg godt til ro. Hun har hilst på alle i vår omgangskrets nå tror jeg, av familie og venner. Jeg vil si hun er en trygg hund på nye mennesker som kommer. Hun tilnærmer seg på en vennlig og positiv måte og viser ingen tegn på å være engstelig. Bortsett fra med min kjære far... Det er så ille at det er direkte pinlig både for han og oss. Hun har møtt han mange ganger nå, og hver gang kryper hun sammen, halen ligger klistret oppunder lårene og hun er tydelig ekstremt usikker. Det er nesten så jeg er redd for at hun skal bite fra seg. Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger. Hva/hvordan håndterer jeg situasjonen? Har jeg gjort riktig, har jeg gjort feil? Hva kan jeg i så fall gjøre anderledes? Tips og råd mottas med stor takk:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger.

Jeg ville i tillegg bedt ham om å ikke snakke til henne, ikke se på henne og rett og slett la henne være. OM hun skulle forsøke å oppsøke henne, så kan han kaste litt godbiter på gulvet (hun skal slippe å måtte ta i mot godbitene fra hånden hans også). Og for all del - be ham om å IKKE se på henne. KOmmer hun bort til ham, så be ham snu seg litt vekk om han skal gjøre noe.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en valp eller omplasseringshund? Det kan jo være så enkelt som at din far har et spesielt kroppsspråk som hunden reagerer på. Jeg ville fortsatt med ignorering helt til hun selv blir trygg, evt la han være forautomat litt bare for og bygge opp en positiv forventning, og kanskje la han gå en tur med henne (viss han vil) det er fint for og bygge tillit og forhold. Det er mye man kan gjøre uten og klappe på hunden eller være veldig direkte på andre måter. Gå tur, kast ball/lek(annet morro), ha godbiter tilgjengelig og gi til hunden hver gang hun viser interesse selv (altså ikke gå etter henne med godbiter) osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bc er livredd menn med caps mest sannsynlig fordi bonden vi kjøpte hun av gikk kledd slik. Gjaldt uansett hvem som tok på seg, enda verre om de gikk i kjeledress.

Ser en hund tydelig forskjell på jakke+bukse og kjeledress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en valp eller omplasseringshund? Det kan jo være så enkelt som at din far har et spesielt kroppsspråk som hunden reagerer på. Jeg ville fortsatt med ignorering helt til hun selv blir trygg, evt la han være forautomat litt bare for og bygge opp en positiv forventning, og kanskje la han gå en tur med henne (viss han vil) det er fint for og bygge tillit og forhold. Det er mye man kan gjøre uten og klappe på hunden eller være veldig direkte på andre måter. Gå tur, kast ball/lek(annet morro), ha godbiter tilgjengelig og gi til hunden hver gang hun viser interesse selv (altså ikke gå etter henne med godbiter) osv.
Dette er en voksen tispe på 5 år som vi har fått som omplasseringshund. Hun kommer fra et flott hjem med mye aktivitet i form av andre hunder og mennesker. Hun er trygg og fin, så det at hun reagerer så kraftig på min far er et mysterium. Det jeg registrerer, og det gjaldt hestene mine også, er at han veldig lett hauser opp en situasjon som i utgangspunktet er en hverdagslig hendelse. Noe så enkelt som å komme å ringe på døren, komme inn og kle av seg og sette seg i sofaen, det blir fort til en situasjon hvor stemningen er oppunder taket. Jeg har tatt for meg faren min mange ganger, dette gjaldt vår forrige rottweiler også, at han må ikke lage så bråkete situasjoner. Nå er han på vei hit, så nå skal jeg ta tak i situasjonen nok en gang, og jeg skal ta meg en skikkelig prat om hvordan vi skal gå frem når det kommer til Mira. Tusen takk til dere som har svart meg! Sent from my iPad using Tapatalk HD
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det her også, noen hunder reagerer veldig sterkt på min far, altså de blir redde.
Emma ville ikke være i nærheten av han i starten, satt heller på avstand og observerte.
Men faren min satt seg på gulvet med godbiter og de ble veldig gode venner tilslutt.

Minion syns han var skikkelig skummel også, hun hadde veldig lyst å hilse, men han var jo dritskummel. Nå blir han overfalt hver gang han er på besøk. :ahappy:

Kiwi reagerte helt motsatt, og foretrakk han fremfor meg fra dag 1. :huh:

Så vær rolig, ikke oppsøk kontakt, bestikk bikkja med godbiter. Gjerne sitt på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det her også, noen hunder reagerer veldig sterkt på min far, altså de blir redde. Emma ville ikke være i nærheten av han i starten, satt heller på avstand og observerte. Men faren min satt seg på gulvet med godbiter og de ble veldig gode venner tilslutt. Minion syns han var skikkelig skummel også, hun hadde veldig lyst å hilse, men han var jo dritskummel. Nå blir han overfalt hver gang han er på besøk. :ahappy: Kiwi reagerte helt motsatt, og foretrakk han fremfor meg fra dag 1. :huh: Så vær rolig, ikke oppsøk kontakt, bestikk bikkja med godbiter. Gjerne sitt på gulvet.
Godt å høre at det ikke bare er her hos oss men også hos andre. Nå overså pappa hunden totalt, latet som at hun ikke var der i det hele tatt. Merkelig at de da blir så nysgjerrige at de glemmer frykten fullstendig? Hun ble oversett, papoa satte seg i sofaen og Mira gikk etter og satte seg ved siden av, tydelig interessert i å hilse på han. Hun fikk noen godbiter av han og så la hun seg ned og slapoet gidt av. Det er helt tydelig at hele greia fra han ringer på døren til at sitter rolig og godt i sofaen må jobbes med, og det funket jo fjell å overse henbe totalt! Sent from my iPad using Tapatalk HD
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser en hund tydelig forskjell på jakke+bukse og kjeledress?

Ja, de kan ha et utrolig sterkt og detaljert minnesbilde av negative ting/opplevelser. Vi hadde en lapphund som ikke kunne utstå selabukser, da bjeffa han så skarpt og sinnaredd at det var fælt å høre på. Men bukseseler, sånne løse som flyttes fra par til par, det ensa han ikke. Heller ikke ski/skuterbukser med seler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de kan ha et utrolig sterkt og detaljert minnesbilde av negative ting/opplevelser. Vi hadde en lapphund som ikke kunne utstå selabukser, da bjeffa han så skarpt og sinnaredd at det var fælt å høre på. Men bukseseler, sånne løse som flyttes fra par til par, det ensa han ikke. Heller ikke ski/skuterbukser med seler.

Jeg undervurderer dyra mine fælt .... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke bare er her hos oss men også hos andre. Nå overså pappa hunden totalt, latet som at hun ikke var der i det hele tatt. Merkelig at de da blir så nysgjerrige at de glemmer frykten fullstendig? Hun ble oversett, papoa satte seg i sofaen og Mira gikk etter og satte seg ved siden av, tydelig interessert i å hilse på han. Hun fikk noen godbiter av han og så la hun seg ned og slapoet gidt av. Det er helt tydelig at hele greia fra han ringer på døren til at sitter rolig og godt i sofaen må jobbes med, og det funket jo fjell å overse henbe totalt! Sent from my iPad using Tapatalk HD

Så bra :) Det er jo ikke så merkelig egentlig, for siden det er en trygg hund i utgangspunktet så er det jo antagelig ikke en generell frykt, men antagelig heller noe i oppførselen på din far, og når han overser hunden så kan det hende at hans oppførsel blir en helt annen fra hundens ståsted og dermed blir han ikke så skummel lengre. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har samme problem med Khela. Hun hater broren min intenst. Han kan virke litt brysk og skummel for en liten hund, det kan jeg forstå, men hun har nå levd her i 3 år nå og burde skjønne at han ikke kommer til å drepe hverken meg eller henne.. :huh: Khela er generelt en skikkelig vokter som bjeffer hver gang noen kommer inn døra, om det så bare er mamma som gikk ut og inn kjapt, men hun stopper med en gang hun ser hvem det er. Er det ukjente så fortsetter hun litt til for å fortelle at jeg er her, det er mitt hus, mine mennesker. Men hun er aldri aggressiv i det hele tatt. Mot broren min bikker det derimot mot litt aggressivitet, men kun vokalt, hun springer heller unna enn å gå på. Skjønner i alle fall hvem som kommer inn da.. Sukk.. :lol:

(og akkurat nå kom det inn noen, auuuauaoooo boff..boofff..rrrr...boff! *skjønner at det er pappa* og total stillhet. :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere på denne:-) Vi har gjort som vi ble tådet til, nemlig at min far overser henne fullstendig til hun kommer til han av seg selv. Han har da fått gi henne godbiter og snakket til henne, men ikke tatt på henne før vi har sett at hun et trygg og komfortabel med det. Nå når min kjære far kommer på besøk går det kjempefint. Hun møter han i døren og er ikke lenger redd eller engstelig. Hun logrer og er mye tryggere nå. Så tusen takk for gode tips og råd fra dere! Det har hjulpet oss mye:-)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...