Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er hun så redd for en spesiell person?


tm100011
 Share

Recommended Posts

Som overskriften sier, rottweilertispen min er forferdelig redd faren min. Vi har hatt hunden i ca 2 måneder nå og hun har slått seg godt til ro. Hun har hilst på alle i vår omgangskrets nå tror jeg, av familie og venner. Jeg vil si hun er en trygg hund på nye mennesker som kommer. Hun tilnærmer seg på en vennlig og positiv måte og viser ingen tegn på å være engstelig. Bortsett fra med min kjære far... Det er så ille at det er direkte pinlig både for han og oss. Hun har møtt han mange ganger nå, og hver gang kryper hun sammen, halen ligger klistret oppunder lårene og hun er tydelig ekstremt usikker. Det er nesten så jeg er redd for at hun skal bite fra seg. Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger. Hva/hvordan håndterer jeg situasjonen? Har jeg gjort riktig, har jeg gjort feil? Hva kan jeg i så fall gjøre anderledes? Tips og råd mottas med stor takk:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger.

Jeg ville i tillegg bedt ham om å ikke snakke til henne, ikke se på henne og rett og slett la henne være. OM hun skulle forsøke å oppsøke henne, så kan han kaste litt godbiter på gulvet (hun skal slippe å måtte ta i mot godbitene fra hånden hans også). Og for all del - be ham om å IKKE se på henne. KOmmer hun bort til ham, så be ham snu seg litt vekk om han skal gjøre noe.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en valp eller omplasseringshund? Det kan jo være så enkelt som at din far har et spesielt kroppsspråk som hunden reagerer på. Jeg ville fortsatt med ignorering helt til hun selv blir trygg, evt la han være forautomat litt bare for og bygge opp en positiv forventning, og kanskje la han gå en tur med henne (viss han vil) det er fint for og bygge tillit og forhold. Det er mye man kan gjøre uten og klappe på hunden eller være veldig direkte på andre måter. Gå tur, kast ball/lek(annet morro), ha godbiter tilgjengelig og gi til hunden hver gang hun viser interesse selv (altså ikke gå etter henne med godbiter) osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bc er livredd menn med caps mest sannsynlig fordi bonden vi kjøpte hun av gikk kledd slik. Gjaldt uansett hvem som tok på seg, enda verre om de gikk i kjeledress.

Ser en hund tydelig forskjell på jakke+bukse og kjeledress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en valp eller omplasseringshund? Det kan jo være så enkelt som at din far har et spesielt kroppsspråk som hunden reagerer på. Jeg ville fortsatt med ignorering helt til hun selv blir trygg, evt la han være forautomat litt bare for og bygge opp en positiv forventning, og kanskje la han gå en tur med henne (viss han vil) det er fint for og bygge tillit og forhold. Det er mye man kan gjøre uten og klappe på hunden eller være veldig direkte på andre måter. Gå tur, kast ball/lek(annet morro), ha godbiter tilgjengelig og gi til hunden hver gang hun viser interesse selv (altså ikke gå etter henne med godbiter) osv.
Dette er en voksen tispe på 5 år som vi har fått som omplasseringshund. Hun kommer fra et flott hjem med mye aktivitet i form av andre hunder og mennesker. Hun er trygg og fin, så det at hun reagerer så kraftig på min far er et mysterium. Det jeg registrerer, og det gjaldt hestene mine også, er at han veldig lett hauser opp en situasjon som i utgangspunktet er en hverdagslig hendelse. Noe så enkelt som å komme å ringe på døren, komme inn og kle av seg og sette seg i sofaen, det blir fort til en situasjon hvor stemningen er oppunder taket. Jeg har tatt for meg faren min mange ganger, dette gjaldt vår forrige rottweiler også, at han må ikke lage så bråkete situasjoner. Nå er han på vei hit, så nå skal jeg ta tak i situasjonen nok en gang, og jeg skal ta meg en skikkelig prat om hvordan vi skal gå frem når det kommer til Mira. Tusen takk til dere som har svart meg! Sent from my iPad using Tapatalk HD
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det her også, noen hunder reagerer veldig sterkt på min far, altså de blir redde.
Emma ville ikke være i nærheten av han i starten, satt heller på avstand og observerte.
Men faren min satt seg på gulvet med godbiter og de ble veldig gode venner tilslutt.

Minion syns han var skikkelig skummel også, hun hadde veldig lyst å hilse, men han var jo dritskummel. Nå blir han overfalt hver gang han er på besøk. :ahappy:

Kiwi reagerte helt motsatt, og foretrakk han fremfor meg fra dag 1. :huh:

Så vær rolig, ikke oppsøk kontakt, bestikk bikkja med godbiter. Gjerne sitt på gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det her også, noen hunder reagerer veldig sterkt på min far, altså de blir redde. Emma ville ikke være i nærheten av han i starten, satt heller på avstand og observerte. Men faren min satt seg på gulvet med godbiter og de ble veldig gode venner tilslutt. Minion syns han var skikkelig skummel også, hun hadde veldig lyst å hilse, men han var jo dritskummel. Nå blir han overfalt hver gang han er på besøk. :ahappy: Kiwi reagerte helt motsatt, og foretrakk han fremfor meg fra dag 1. :huh: Så vær rolig, ikke oppsøk kontakt, bestikk bikkja med godbiter. Gjerne sitt på gulvet.
Godt å høre at det ikke bare er her hos oss men også hos andre. Nå overså pappa hunden totalt, latet som at hun ikke var der i det hele tatt. Merkelig at de da blir så nysgjerrige at de glemmer frykten fullstendig? Hun ble oversett, papoa satte seg i sofaen og Mira gikk etter og satte seg ved siden av, tydelig interessert i å hilse på han. Hun fikk noen godbiter av han og så la hun seg ned og slapoet gidt av. Det er helt tydelig at hele greia fra han ringer på døren til at sitter rolig og godt i sofaen må jobbes med, og det funket jo fjell å overse henbe totalt! Sent from my iPad using Tapatalk HD
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser en hund tydelig forskjell på jakke+bukse og kjeledress?

Ja, de kan ha et utrolig sterkt og detaljert minnesbilde av negative ting/opplevelser. Vi hadde en lapphund som ikke kunne utstå selabukser, da bjeffa han så skarpt og sinnaredd at det var fælt å høre på. Men bukseseler, sånne løse som flyttes fra par til par, det ensa han ikke. Heller ikke ski/skuterbukser med seler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de kan ha et utrolig sterkt og detaljert minnesbilde av negative ting/opplevelser. Vi hadde en lapphund som ikke kunne utstå selabukser, da bjeffa han så skarpt og sinnaredd at det var fælt å høre på. Men bukseseler, sånne løse som flyttes fra par til par, det ensa han ikke. Heller ikke ski/skuterbukser med seler.

Jeg undervurderer dyra mine fælt .... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at det ikke bare er her hos oss men også hos andre. Nå overså pappa hunden totalt, latet som at hun ikke var der i det hele tatt. Merkelig at de da blir så nysgjerrige at de glemmer frykten fullstendig? Hun ble oversett, papoa satte seg i sofaen og Mira gikk etter og satte seg ved siden av, tydelig interessert i å hilse på han. Hun fikk noen godbiter av han og så la hun seg ned og slapoet gidt av. Det er helt tydelig at hele greia fra han ringer på døren til at sitter rolig og godt i sofaen må jobbes med, og det funket jo fjell å overse henbe totalt! Sent from my iPad using Tapatalk HD

Så bra :) Det er jo ikke så merkelig egentlig, for siden det er en trygg hund i utgangspunktet så er det jo antagelig ikke en generell frykt, men antagelig heller noe i oppførselen på din far, og når han overser hunden så kan det hende at hans oppførsel blir en helt annen fra hundens ståsted og dermed blir han ikke så skummel lengre. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har samme problem med Khela. Hun hater broren min intenst. Han kan virke litt brysk og skummel for en liten hund, det kan jeg forstå, men hun har nå levd her i 3 år nå og burde skjønne at han ikke kommer til å drepe hverken meg eller henne.. :huh: Khela er generelt en skikkelig vokter som bjeffer hver gang noen kommer inn døra, om det så bare er mamma som gikk ut og inn kjapt, men hun stopper med en gang hun ser hvem det er. Er det ukjente så fortsetter hun litt til for å fortelle at jeg er her, det er mitt hus, mine mennesker. Men hun er aldri aggressiv i det hele tatt. Mot broren min bikker det derimot mot litt aggressivitet, men kun vokalt, hun springer heller unna enn å gå på. Skjønner i alle fall hvem som kommer inn da.. Sukk.. :lol:

(og akkurat nå kom det inn noen, auuuauaoooo boff..boofff..rrrr...boff! *skjønner at det er pappa* og total stillhet. :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere på denne:-) Vi har gjort som vi ble tådet til, nemlig at min far overser henne fullstendig til hun kommer til han av seg selv. Han har da fått gi henne godbiter og snakket til henne, men ikke tatt på henne før vi har sett at hun et trygg og komfortabel med det. Nå når min kjære far kommer på besøk går det kjempefint. Hun møter han i døren og er ikke lenger redd eller engstelig. Hun logrer og er mye tryggere nå. Så tusen takk for gode tips og råd fra dere! Det har hjulpet oss mye:-)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...