Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier, rottweilertispen min er forferdelig redd faren min. Vi har hatt hunden i ca 2 måneder nå og hun har slått seg godt til ro. Hun har hilst på alle i vår omgangskrets nå tror jeg, av familie og venner. Jeg vil si hun er en trygg hund på nye mennesker som kommer. Hun tilnærmer seg på en vennlig og positiv måte og viser ingen tegn på å være engstelig. Bortsett fra med min kjære far... Det er så ille at det er direkte pinlig både for han og oss. Hun har møtt han mange ganger nå, og hver gang kryper hun sammen, halen ligger klistret oppunder lårene og hun er tydelig ekstremt usikker. Det er nesten så jeg er redd for at hun skal bite fra seg. Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger. Hva/hvordan håndterer jeg situasjonen? Har jeg gjort riktig, har jeg gjort feil? Hva kan jeg i så fall gjøre anderledes? Tips og råd mottas med stor takk:-) Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet
Jeg har løst situasjonen med at han skal overse henne og la henne komne til han om/når hun ønsker det. Han skal ikke klapoe henne elker ta på henne, kun forholde seg rolig og vennlig og prate med henne. Han har nemlig en tendens til å vise et bråkete og truende kroppsspråk, ved å bøye seg bed, klapoe hardt på hodet og armer og bein i alle retninger.

Jeg ville i tillegg bedt ham om å ikke snakke til henne, ikke se på henne og rett og slett la henne være. OM hun skulle forsøke å oppsøke henne, så kan han kaste litt godbiter på gulvet (hun skal slippe å måtte ta i mot godbitene fra hånden hans også). Og for all del - be ham om å IKKE se på henne. KOmmer hun bort til ham, så be ham snu seg litt vekk om han skal gjøre noe.

  • Like 3
Skrevet

Er det en valp eller omplasseringshund? Det kan jo være så enkelt som at din far har et spesielt kroppsspråk som hunden reagerer på. Jeg ville fortsatt med ignorering helt til hun selv blir trygg, evt la han være forautomat litt bare for og bygge opp en positiv forventning, og kanskje la han gå en tur med henne (viss han vil) det er fint for og bygge tillit og forhold. Det er mye man kan gjøre uten og klappe på hunden eller være veldig direkte på andre måter. Gå tur, kast ball/lek(annet morro), ha godbiter tilgjengelig og gi til hunden hver gang hun viser interesse selv (altså ikke gå etter henne med godbiter) osv.

  • Like 1
Skrevet

Min bc er livredd menn med caps mest sannsynlig fordi bonden vi kjøpte hun av gikk kledd slik. Gjaldt uansett hvem som tok på seg, enda verre om de gikk i kjeledress.

Skrevet
Min bc er livredd menn med caps mest sannsynlig fordi bonden vi kjøpte hun av gikk kledd slik. Gjaldt uansett hvem som tok på seg, enda verre om de gikk i kjeledress.

Ser en hund tydelig forskjell på jakke+bukse og kjeledress?

Skrevet
Er det en valp eller omplasseringshund? Det kan jo være så enkelt som at din far har et spesielt kroppsspråk som hunden reagerer på. Jeg ville fortsatt med ignorering helt til hun selv blir trygg, evt la han være forautomat litt bare for og bygge opp en positiv forventning, og kanskje la han gå en tur med henne (viss han vil) det er fint for og bygge tillit og forhold. Det er mye man kan gjøre uten og klappe på hunden eller være veldig direkte på andre måter. Gå tur, kast ball/lek(annet morro), ha godbiter tilgjengelig og gi til hunden hver gang hun viser interesse selv (altså ikke gå etter henne med godbiter) osv.
Dette er en voksen tispe på 5 år som vi har fått som omplasseringshund. Hun kommer fra et flott hjem med mye aktivitet i form av andre hunder og mennesker. Hun er trygg og fin, så det at hun reagerer så kraftig på min far er et mysterium. Det jeg registrerer, og det gjaldt hestene mine også, er at han veldig lett hauser opp en situasjon som i utgangspunktet er en hverdagslig hendelse. Noe så enkelt som å komme å ringe på døren, komme inn og kle av seg og sette seg i sofaen, det blir fort til en situasjon hvor stemningen er oppunder taket. Jeg har tatt for meg faren min mange ganger, dette gjaldt vår forrige rottweiler også, at han må ikke lage så bråkete situasjoner. Nå er han på vei hit, så nå skal jeg ta tak i situasjonen nok en gang, og jeg skal ta meg en skikkelig prat om hvordan vi skal gå frem når det kommer til Mira. Tusen takk til dere som har svart meg! Sent from my iPad using Tapatalk HD
Skrevet

Sånn er det her også, noen hunder reagerer veldig sterkt på min far, altså de blir redde.
Emma ville ikke være i nærheten av han i starten, satt heller på avstand og observerte.
Men faren min satt seg på gulvet med godbiter og de ble veldig gode venner tilslutt.

Minion syns han var skikkelig skummel også, hun hadde veldig lyst å hilse, men han var jo dritskummel. Nå blir han overfalt hver gang han er på besøk. :ahappy:

Kiwi reagerte helt motsatt, og foretrakk han fremfor meg fra dag 1. :huh:

Så vær rolig, ikke oppsøk kontakt, bestikk bikkja med godbiter. Gjerne sitt på gulvet.

Skrevet
Sånn er det her også, noen hunder reagerer veldig sterkt på min far, altså de blir redde. Emma ville ikke være i nærheten av han i starten, satt heller på avstand og observerte. Men faren min satt seg på gulvet med godbiter og de ble veldig gode venner tilslutt. Minion syns han var skikkelig skummel også, hun hadde veldig lyst å hilse, men han var jo dritskummel. Nå blir han overfalt hver gang han er på besøk. :ahappy: Kiwi reagerte helt motsatt, og foretrakk han fremfor meg fra dag 1. :huh: Så vær rolig, ikke oppsøk kontakt, bestikk bikkja med godbiter. Gjerne sitt på gulvet.
Godt å høre at det ikke bare er her hos oss men også hos andre. Nå overså pappa hunden totalt, latet som at hun ikke var der i det hele tatt. Merkelig at de da blir så nysgjerrige at de glemmer frykten fullstendig? Hun ble oversett, papoa satte seg i sofaen og Mira gikk etter og satte seg ved siden av, tydelig interessert i å hilse på han. Hun fikk noen godbiter av han og så la hun seg ned og slapoet gidt av. Det er helt tydelig at hele greia fra han ringer på døren til at sitter rolig og godt i sofaen må jobbes med, og det funket jo fjell å overse henbe totalt! Sent from my iPad using Tapatalk HD
  • Like 5
Skrevet
og det funket jo fjell å overse henbe totalt!

SÅ supert å høre :). Skal se det går seg til når fatter'n lærer seg å bruke kroppsspråket sitt riktig :).

  • Like 1
Skrevet
Ser en hund tydelig forskjell på jakke+bukse og kjeledress?

Ja, de kan ha et utrolig sterkt og detaljert minnesbilde av negative ting/opplevelser. Vi hadde en lapphund som ikke kunne utstå selabukser, da bjeffa han så skarpt og sinnaredd at det var fælt å høre på. Men bukseseler, sånne løse som flyttes fra par til par, det ensa han ikke. Heller ikke ski/skuterbukser med seler.

Skrevet
Ja, de kan ha et utrolig sterkt og detaljert minnesbilde av negative ting/opplevelser. Vi hadde en lapphund som ikke kunne utstå selabukser, da bjeffa han så skarpt og sinnaredd at det var fælt å høre på. Men bukseseler, sånne løse som flyttes fra par til par, det ensa han ikke. Heller ikke ski/skuterbukser med seler.

Jeg undervurderer dyra mine fælt .... :lol:

Skrevet
Godt å høre at det ikke bare er her hos oss men også hos andre. Nå overså pappa hunden totalt, latet som at hun ikke var der i det hele tatt. Merkelig at de da blir så nysgjerrige at de glemmer frykten fullstendig? Hun ble oversett, papoa satte seg i sofaen og Mira gikk etter og satte seg ved siden av, tydelig interessert i å hilse på han. Hun fikk noen godbiter av han og så la hun seg ned og slapoet gidt av. Det er helt tydelig at hele greia fra han ringer på døren til at sitter rolig og godt i sofaen må jobbes med, og det funket jo fjell å overse henbe totalt! Sent from my iPad using Tapatalk HD

Så bra :) Det er jo ikke så merkelig egentlig, for siden det er en trygg hund i utgangspunktet så er det jo antagelig ikke en generell frykt, men antagelig heller noe i oppførselen på din far, og når han overser hunden så kan det hende at hans oppførsel blir en helt annen fra hundens ståsted og dermed blir han ikke så skummel lengre. :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Har samme problem med Khela. Hun hater broren min intenst. Han kan virke litt brysk og skummel for en liten hund, det kan jeg forstå, men hun har nå levd her i 3 år nå og burde skjønne at han ikke kommer til å drepe hverken meg eller henne.. :huh: Khela er generelt en skikkelig vokter som bjeffer hver gang noen kommer inn døra, om det så bare er mamma som gikk ut og inn kjapt, men hun stopper med en gang hun ser hvem det er. Er det ukjente så fortsetter hun litt til for å fortelle at jeg er her, det er mitt hus, mine mennesker. Men hun er aldri aggressiv i det hele tatt. Mot broren min bikker det derimot mot litt aggressivitet, men kun vokalt, hun springer heller unna enn å gå på. Skjønner i alle fall hvem som kommer inn da.. Sukk.. :lol:

(og akkurat nå kom det inn noen, auuuauaoooo boff..boofff..rrrr...boff! *skjønner at det er pappa* og total stillhet. :lol: )

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere på denne:-) Vi har gjort som vi ble tådet til, nemlig at min far overser henne fullstendig til hun kommer til han av seg selv. Han har da fått gi henne godbiter og snakket til henne, men ikke tatt på henne før vi har sett at hun et trygg og komfortabel med det. Nå når min kjære far kommer på besøk går det kjempefint. Hun møter han i døren og er ikke lenger redd eller engstelig. Hun logrer og er mye tryggere nå. Så tusen takk for gode tips og råd fra dere! Det har hjulpet oss mye:-)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...