Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan trygt si at Malle og Kix har funnet tonen. I natt var første natten med begge hundene sammen. VI gikk å la oss i 1 tiden, og Malle og Kix sov tett inntil hverandre hele natten gjennom. Da Mure

Latskapen lenge leve!

Kixen er røntget, og resultatet er HD A! Nå venter vi bare på resultatet fra fronten, så skal vi feire!

Skrevet
Gratulerer så mye! Springere er helt herlige, jeg vil tafse på babyen!

Hva fargen heter, handler mye om hva fargen kalles i rasens hjemland, men også hva slags genetiske kode og arvegang det har.

For eksempel fargen tricolor - det skrives tricolor på for eksempel de sveitsiske rasene, mens på britiske raser skrives det tricolour.

Andre variasjoner over samme lest er gul vs blakk vs tan, du har lever vs brun vs tan, du har rød vs tan, du har droplet vs skimlet vs merle, du har grå vs blå, også videre.

Men om lever er brun, hvordan kan vi da si på stabyen at lever og hvit ikke finnes, mens vi derimot har brun og hvit? *jegikkeforstå*

Skrevet

Fordi den som heter lever er en slags oransje. Som man kan se på f.eks braccho italiano.

EDIT:

En liten rettelse; den orange eksisterer ikke lenger (jeg mener jeg har sett bilder av alle tre variantene et sted..).

Her står litt (den nederlandske siden har brukte google translate så ordlyden er litt "rar"):

"COLORS
The Stabyhoun is found in black and white and brown-white and white speckles may occur. Were originally black fur, Brown fur, orange fur and blue fur as colors.

The colour Orange doesn't excist anymore and about the color "blue", are differend interpretations.There are people who see the black mold as blue , formally incorrect, How do you call than a Brown mold? Orange?? Sjouke de Graaf, in life judge and closely involved in the construction of the race, was clear on that. He had ever seen an orange stabyhoun, but without pedigree and blue was there used to be and consisted of a blue endorsement and not from mold markings in white. But this color he had in practice no longer within the breed. All in all the colors are just as mysterious as the naming".

  • Like 1
Skrevet

Takk for grattiser og slikt! Ang alle som vil tafse; slæpp off, dere skal få tafse! SFX spesielt, du skal lære henne å stå ordentlig. Lill, du også går under den kategorien. Utstillingstanter har dere nå blitt!

Det første døgnet hennes her har vært altså helt ubeskrivelig behagelig. Det er liksom det beste ordet jeg kan bruke for å beskrive henne tror jeg. Behagelig liten bofsk. Hun har tisset inne EN gang, hun har sovet hele natten, hun har spist opp all maten sin, og det kuleste av alt, det er holdningen hennes. Hun strunter rundt her med halen i 6. gir, og ser ut til å synes livet er ganske kult! Og jeg DIGGER det. Hittil en totalt tvers igjennom KUL liten dame.

Ang navn, så tror jeg faktisk at jeg har funnet et navn. Det er helt utrolig, men sant. Men.. Jeg er ikke helt sikker (som vanlig), så jeg drøyer litt med å presentere henne som noe som helst før jeg (forhåpentligvis på et tidspunkt) er sikker på at det er det det blir.

Nå skal jeg redigere ferdig bilder, så dere kanskje får se litt mer springervalp-bilder!

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan trygt si at Malle og Kix har funnet tonen. I natt var første natten med begge hundene sammen. VI gikk å la oss i 1 tiden, og Malle og Kix sov tett inntil hverandre hele natten gjennom. Da Murermannen var oppe for å reise på jobb luftet han Kix, også sov vi jammen til halv 10. Da jeg våknet, og skulle kle på meg og haste med ut med det hva jeg trodde var en tissetrengt valp, måtte jeg faktisk vekke henne for at hun skulle gidde å stå opp.

I dag har de spist frokost sammen, og så har de lekt masse. Det er så fantastisk å se hvordan Malle går fra å være busete og halvsprø, til å bli myk, forsiktig og hensynsfull. Fantastiske Mallen min :wub:

484817_10152643051980191_754830437_n.jpg

  • Like 13
Skrevet

Gratulerer så mye :D

Hun var utrolig søt. Kanskje hun og Lio kan møtes en dag for playdate :wub:

Hos oss (Breton) er lever mørk brun (Dirk som du har sett) mens mine som er lyse brune er orange/hvite

Så ikke lett å bli klok på farger alltid.

Skrevet

Ting går litt i ett når man har valp+unghund+alt for stort hus og milde søvnproblemer kjenner jeg.

Men, tatt i betraktning hva for et råskinn av en spanielkanin dette skal bli som voksen, så er det helt ok. Og Mallen sover tungt om kvelden, så hun lider ingen umiddelbar understimuleringsdød. Og huset? Vel.. Rot formerer seg uansett hva man gjør.

Malle synes også det er helt ok med ny valp forøvrig, hun er sjeleglad for å endelig ha funnet en som ser opp til henne, og tar rollen som storesøster så bra at jeg blir litt rørt. De leker så godt sammen, og Mallen er seriøst... Åh, lille Gulluhyret mitt!

Ellers går som nevnt ting litt i ett. I går introduserte jeg klikkeren for første gang, og fortsetter den apetitten den lille valpetingen har, så blir det ikke noe problem å belønne med mat i fremtiden i allefall :lol: Ellers er hun altså så FIN. Hun er en trygg liten valp, som er nysgjerrig, og tøff, med en fantastisk av-knapp, og jeg digger det tvers igjennom! Det skal dog sies at det er ikke nødvendigvis sikkert at hun er SÅ fantastisk egentlig, men når man sammenligner henne og Malle, vel.. Det kan ikke sammenlignes. Malle har liksom vært DER oppe fra dag en, så jeg blir jo like fascinert hver gang jeg ser Kix sitter på rumpa i 5 sekunder. "SÅNN GJORDE ALDRI DU MALLE :o ".

  • Like 5
Skrevet

Er dere klar over hvor vanskelig det er å ta bilder av valper? De spreller, og spretter, og biter og er helt tulleruske, jo! Enten det, eller så sover de. Og sover de, er de kjedelige å ta bilde av...

  • Like 1
Skrevet
Er dere klar over hvor vanskelig det er å ta bilder av valper? De spreller, og spretter, og biter og er helt tulleruske, jo! Enten det, eller så sover de. Og sover de, er de kjedelige å ta bilde av...

I knoooow!

Av 150 bilder tidligere i uken ble 7 av de brukbare :lol:

  • Like 1
Skrevet

Grattulere så mye med en nydelig valp, springere er så søte :wub:

Bikkja er jo brun, men papiret sier lever, og jeg sitter igjen og lurer på hva pokker forskjellen på denne og en brun stabij er. For en brun stabij, er en brun stabij, mens en brun springer tydeligvis er en leverfarget springer. :lol:

Det varierer sikker litt utifra hvilken rase det er og vilke gener som ligger bak, men leverfarget er vell en slags mørk rødlig brun, mens vanlig brun ikke har det rødskjæret.

  • Like 1
Skrevet (endret)
Grattulere så mye med en nydelig valp, springere er så søte :wub:

Det varierer sikker litt utifra hvilken rase det er og vilke gener som ligger bak, men leverfarget er vell en slags mørk rødlig brun, mens vanlig brun ikke har det rødskjæret.

Jeg vil tørre å påstå at kleiner münsterländer og springer har samme farge, dem ser ihvertfall dønn like ut. Men på münstern så kaller vi det brun/hvit.

Og selvfølgelig stor grattis til deg Jankaa! Håper man får møte denne krabaten etterhvert :)

Endret av Siri Eveline

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...