Gå til innhold
Hundesonen.no

Jankaa's springere


Jankaa
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan trygt si at Malle og Kix har funnet tonen. I natt var første natten med begge hundene sammen. VI gikk å la oss i 1 tiden, og Malle og Kix sov tett inntil hverandre hele natten gjennom. Da Mure

Latskapen lenge leve!

Kixen er røntget, og resultatet er HD A! Nå venter vi bare på resultatet fra fronten, så skal vi feire!

Gratulerer så mye! Springere er helt herlige, jeg vil tafse på babyen!

Hva fargen heter, handler mye om hva fargen kalles i rasens hjemland, men også hva slags genetiske kode og arvegang det har.

For eksempel fargen tricolor - det skrives tricolor på for eksempel de sveitsiske rasene, mens på britiske raser skrives det tricolour.

Andre variasjoner over samme lest er gul vs blakk vs tan, du har lever vs brun vs tan, du har rød vs tan, du har droplet vs skimlet vs merle, du har grå vs blå, også videre.

Men om lever er brun, hvordan kan vi da si på stabyen at lever og hvit ikke finnes, mens vi derimot har brun og hvit? *jegikkeforstå*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi den som heter lever er en slags oransje. Som man kan se på f.eks braccho italiano.

EDIT:

En liten rettelse; den orange eksisterer ikke lenger (jeg mener jeg har sett bilder av alle tre variantene et sted..).

Her står litt (den nederlandske siden har brukte google translate så ordlyden er litt "rar"):

"COLORS
The Stabyhoun is found in black and white and brown-white and white speckles may occur. Were originally black fur, Brown fur, orange fur and blue fur as colors.

The colour Orange doesn't excist anymore and about the color "blue", are differend interpretations.There are people who see the black mold as blue , formally incorrect, How do you call than a Brown mold? Orange?? Sjouke de Graaf, in life judge and closely involved in the construction of the race, was clear on that. He had ever seen an orange stabyhoun, but without pedigree and blue was there used to be and consisted of a blue endorsement and not from mold markings in white. But this color he had in practice no longer within the breed. All in all the colors are just as mysterious as the naming".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for grattiser og slikt! Ang alle som vil tafse; slæpp off, dere skal få tafse! SFX spesielt, du skal lære henne å stå ordentlig. Lill, du også går under den kategorien. Utstillingstanter har dere nå blitt!

Det første døgnet hennes her har vært altså helt ubeskrivelig behagelig. Det er liksom det beste ordet jeg kan bruke for å beskrive henne tror jeg. Behagelig liten bofsk. Hun har tisset inne EN gang, hun har sovet hele natten, hun har spist opp all maten sin, og det kuleste av alt, det er holdningen hennes. Hun strunter rundt her med halen i 6. gir, og ser ut til å synes livet er ganske kult! Og jeg DIGGER det. Hittil en totalt tvers igjennom KUL liten dame.

Ang navn, så tror jeg faktisk at jeg har funnet et navn. Det er helt utrolig, men sant. Men.. Jeg er ikke helt sikker (som vanlig), så jeg drøyer litt med å presentere henne som noe som helst før jeg (forhåpentligvis på et tidspunkt) er sikker på at det er det det blir.

Nå skal jeg redigere ferdig bilder, så dere kanskje får se litt mer springervalp-bilder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan trygt si at Malle og Kix har funnet tonen. I natt var første natten med begge hundene sammen. VI gikk å la oss i 1 tiden, og Malle og Kix sov tett inntil hverandre hele natten gjennom. Da Murermannen var oppe for å reise på jobb luftet han Kix, også sov vi jammen til halv 10. Da jeg våknet, og skulle kle på meg og haste med ut med det hva jeg trodde var en tissetrengt valp, måtte jeg faktisk vekke henne for at hun skulle gidde å stå opp.

I dag har de spist frokost sammen, og så har de lekt masse. Det er så fantastisk å se hvordan Malle går fra å være busete og halvsprø, til å bli myk, forsiktig og hensynsfull. Fantastiske Mallen min :wub:

484817_10152643051980191_754830437_n.jpg

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting går litt i ett når man har valp+unghund+alt for stort hus og milde søvnproblemer kjenner jeg.

Men, tatt i betraktning hva for et råskinn av en spanielkanin dette skal bli som voksen, så er det helt ok. Og Mallen sover tungt om kvelden, så hun lider ingen umiddelbar understimuleringsdød. Og huset? Vel.. Rot formerer seg uansett hva man gjør.

Malle synes også det er helt ok med ny valp forøvrig, hun er sjeleglad for å endelig ha funnet en som ser opp til henne, og tar rollen som storesøster så bra at jeg blir litt rørt. De leker så godt sammen, og Mallen er seriøst... Åh, lille Gulluhyret mitt!

Ellers går som nevnt ting litt i ett. I går introduserte jeg klikkeren for første gang, og fortsetter den apetitten den lille valpetingen har, så blir det ikke noe problem å belønne med mat i fremtiden i allefall :lol: Ellers er hun altså så FIN. Hun er en trygg liten valp, som er nysgjerrig, og tøff, med en fantastisk av-knapp, og jeg digger det tvers igjennom! Det skal dog sies at det er ikke nødvendigvis sikkert at hun er SÅ fantastisk egentlig, men når man sammenligner henne og Malle, vel.. Det kan ikke sammenlignes. Malle har liksom vært DER oppe fra dag en, så jeg blir jo like fascinert hver gang jeg ser Kix sitter på rumpa i 5 sekunder. "SÅNN GJORDE ALDRI DU MALLE :o ".

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere klar over hvor vanskelig det er å ta bilder av valper? De spreller, og spretter, og biter og er helt tulleruske, jo! Enten det, eller så sover de. Og sover de, er de kjedelige å ta bilde av...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere klar over hvor vanskelig det er å ta bilder av valper? De spreller, og spretter, og biter og er helt tulleruske, jo! Enten det, eller så sover de. Og sover de, er de kjedelige å ta bilde av...

I knoooow!

Av 150 bilder tidligere i uken ble 7 av de brukbare :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattulere så mye med en nydelig valp, springere er så søte :wub:

Bikkja er jo brun, men papiret sier lever, og jeg sitter igjen og lurer på hva pokker forskjellen på denne og en brun stabij er. For en brun stabij, er en brun stabij, mens en brun springer tydeligvis er en leverfarget springer. :lol:

Det varierer sikker litt utifra hvilken rase det er og vilke gener som ligger bak, men leverfarget er vell en slags mørk rødlig brun, mens vanlig brun ikke har det rødskjæret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattulere så mye med en nydelig valp, springere er så søte :wub:

Det varierer sikker litt utifra hvilken rase det er og vilke gener som ligger bak, men leverfarget er vell en slags mørk rødlig brun, mens vanlig brun ikke har det rødskjæret.

Jeg vil tørre å påstå at kleiner münsterländer og springer har samme farge, dem ser ihvertfall dønn like ut. Men på münstern så kaller vi det brun/hvit.

Og selvfølgelig stor grattis til deg Jankaa! Håper man får møte denne krabaten etterhvert :)

Endret av Siri Eveline
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...