Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær mener Finnmarksløpet åpner for dyreplageri


Zitka
 Share

Recommended Posts

Guest Yellow

Når de starter med 14 hunder og skal ha 6 tilslutt (?) og veldig mange får enda færre enn dette og da er ute, må jeg selv si meg veldig skeptisk til hvor hardt de faktisk blir presset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er da ofte diare og ømme håndledd som gjør at en kjører velger og ta ut en hund! diare smitter veldig ofte over på de andre spanna, så ikke nødvendigvis at de blir presset for hardt! hundekjørerene er veldig dyktige på og lese hundene underveis i løpet, og tar ut, for 2 år siden var det en som tok ut 5 hunder pga løpetid fek!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan svært lite om dette, men er det ikke sann at de får veterinærsjekk ved hvert sjekkpunkt og massasje før de starter ny etappe? Jeg trodde de ble fulgt skikkelig opp men regner med at det varierer fra kjører til kjører. Det varierer vel også hvor mye trening og oppfølging de har resten av året.
Litt som i jakthundkretsene hvor noen hunder trenes hele året og noen ikke trenes i det hele tatt, står kun ute i hundegård resten av året..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Når de starter med 14 hunder og skal ha 6 tilslutt (?) og veldig mange får enda færre enn dette og da er ute, må jeg selv si meg veldig skeptisk til hvor hardt de faktisk blir presset...

Så det er dyreplageri å ta ut hunder som er slitne så de får hvile og pleie? At hunder som er slitne eller skadet tas ut er et tegn på at man tar hensyn til hundene og ikke presser dem lenger. Ja, noen kjørere er mindre flinke til å porsjonere ut kreftene og trene på forhånd og får derfor flere hunder som må tas ut. Ikke bra det selvfølgelig, men det at de tas ut er for at de ikke skal presses for hardt eller fortsette å løpe med begynnenede skader/overbelastninger. Det må da være positivt at hunder tas ut? Det finnes tusenvis av grunner til at hunder tas ut. Alt fra diare, for dårlig trent, hovne håndledd, vond skulder, at de har fått en strekk, at de er slitne, ikke spiser godt nok eller som en del av det taktiske spillet fordi den hunden er for treig for siste delen og holder tempoet i spannet nede. Det blir helt feil å si at de som må ta ut flest hunder bryr seg minst om dyrevelferd.

Jeg kan svært lite om dette, men er det ikke sann at de får veterinærsjekk ved hvert sjekkpunkt og massasje før de starter ny etappe? Jeg trodde de ble fulgt skikkelig opp men regner med at det varierer fra kjører til kjører. Det varierer vel også hvor mye trening og oppfølging de har resten av året.

Litt som i jakthundkretsene hvor noen hunder trenes hele året og noen ikke trenes i det hele tatt, står kun ute i hundegård resten av året..

Hehe nei, du starter ikke Finnmarksløpet med en hund som har stått i hundegård hele resten av året uten trening. Da kommer du deg knapt til første skjekkpunkt.

Selvfølgelig åpner Finnmarksløpet for dyreplageri. Det gjør da alle hundesporter. Mener vi at IPO er dyremisshandling fordi en mann ble tatt for det under VM? Eller at agiliy er dyremisshandling fordi det er en drøss med skader i den sporten? Eller hva med lydighet? Det finnes sikkert folk som banker bikkjene sine til å bli lydige også. Jeg syns man skal fokusere på de få som ikke behandler hundene sine bra istedenfor å fokusere for at denne sporten kan føre til at folk som ikke er snille med hundene sine melder seg på konkurransen. For så lenge det finnes et konkurranseaspekt innen hund, uansett gren, så vil det åpne for at folk som driver med dyremisshandling prøver å hevde seg. Eller at folk prøver å hevde seg ved hjelp av dyremisshandling er kanskje mer riktig. Ulempen med Finnmarksløpet er at hundekjørerne er minst like slitne som hundene, og slitne mennesker kan ta dumme avgjørelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Så det er dyreplageri å ta ut hunder som er slitne så de får hvile og pleie? At hunder som er slitne eller skadet tas ut er et tegn på at man tar hensyn til hundene og ikke presser dem lenger. Ja, noen kjørere er mindre flinke til å porsjonere ut kreftene og trene på forhånd og får derfor flere hunder som må tas ut. Ikke bra det selvfølgelig, men det at de tas ut er for at de ikke skal presses for hardt eller fortsette å løpe med begynnenede skader/overbelastninger. Det må da være positivt at hunder tas ut? Det finnes tusenvis av grunner til at hunder tas ut. Alt fra diare, for dårlig trent, hovne håndledd, vond skulder, at de har fått en strekk, at de er slitne, ikke spiser godt nok eller som en del av det taktiske spillet fordi den hunden er for treig for siste delen og holder tempoet i spannet nede. Det blir helt feil å si at de som må ta ut flest hunder bryr seg minst om dyrevelferd.

Selvfølgelig ikke negativt at de tas ut de som behøver det, men at det blir for mye for så mange hunder at de blir skadd og den slags er jo en tankevekker. Slitne hunder tas ikke ut som jeg har sett, de får ha pause en og en i sleden med varmepose? For de det skulle gjelde, så det er vel ikke en grunn, men når hundene er blitt skadet eller syke under løpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med havanaislove. Det er ikke mange idretter som ville tillatt så stort frafall i en konkurranse.

og hvor mange idretter har vi som går over såpass store lenger med dyr? Sykkelsport (den idretten jeg kunne komme på der vi snakker mange mil) er det kun en selv en må ta hensyn til.

I distanseritt (grand prix lengde: 160 km) der blir også hester tatt ut rimelig fort. Vi hører bare ikke så mye om dette fordi det er ikke like stort her i Norge som hundekjøring er ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når hunder dør,selv om det ikke er normen heldigvis, under løpene og dyrene er så dehydrerte at de må ha væsketilførsel intravenøst- synes dere dette er noe som vitner om sunne og friske hunder? Eller er det et tankekors? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett syntes jeg punktene veterinæren kommer med høres veldig fornuftige ut, og det blir likt for alle.

Marit Holm etterlyser nå et strengere regelverk:

* Når hunder dør, bør kjøreren diskvalifiseres. I slike tilfeller er det stor sannsynlighet for feil løpsopplegg, mener Holm, og det kan være fare for liv og helse blant de andre hundene i spannet.

* Obligatorisk hvile ved alle sjekkpunkter.

* Alle hunder må spise og drikke på sjekkpunkter, og det må dokumenteres. Ingen deltagere får kjøre videre med hunder som ikke tar til seg fôr og væske.

- Ved å innføre disse enkle reglene har man ivaretatt hundenes ve og vel, mener Holm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Jeg gjentar hva jeg skreiv i fjorårets tråd, og tråden året før der igjen, og sikkert tråden året før der igjen også. Hunder dør, bare i min omgangskrets veit jeg om minst 4 hunder som har falt om død på tur. Det er ikke uvanlig at de har skjulte feil som man ikke oppdager før det er for seint, selv om det ikke er normalen. Ingen av de var trekkhunder btw, og ingen av de dreiv med spesielt tung trening da de døde. Skal man slutte å gå tur med hunder fordi de kan falle om døde?

Å nekte en hundekjører å kjøre videre når en i spannet dør, uten å vite hvorfor bikkja dør, blir drøyt, syns jeg. Selvsagt, har man sikre bevis for at bikkjene ikke får det stellet de fortjener, så bør man ikke få konkurrere i det hele tatt, uansett sport, helt uten at noen trenger å dø før man innfører et sånt forbud, men at en hund faller om og dør er ikke noe bevis på vanskjøtsel, dehydrering, dårlig trening, for dårlig foring, whatever. Fordi at noen ganger, så bare dør hunder. Også hunder som ikke løper 100 mil på noen dager..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gode venn kjørte Femund F600. Temmelig raskt etter start falt en av hundene om- stein dau. Skjult hjertefeil, knust stakkars venn som til daglig suller og stuller med disse bikkjene størstedelen av døgnet, hele året. Å skulle diskvalifisere han hadde vært ren skjær idioti, og de kan ikke sette en så rigid regel. Alt med måte, alt med skjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...