En hund som shower

[Tabris]

Er det så mye verre enn å bruke animalske metaforer i skjønnlitteratur for å få fram et poeng eller for å få fram et bilde med få ord? "Han smøg seg fram som en katt" - meg bekjent klarer ikke mennesker å etterligne kattens bevegelsesmønster, fleksibilitet, tempo og kroppsspråk. Men vi skjønner hva forfatteren mener for det, uten å tro at vedkommende er spinnvill og tror på varulver, satyrer eller "shapeshifters"..

Ja, da blir det jo noe annet. Jeg tolket det slik at folk mente at hunden "ville vise seg frem" osv.

[Red Merle]

En hund som 'shower' er for meg en hund alle legger merke til, uansett om man liker rasen eller ikke. Man ser den, og legger merke til den .

[SFX]

Ja, da blir det jo noe annet. Jeg tolket det slik at folk mente at hunden "ville vise seg frem" osv.

Det er vel irrelevant hva hundens intensjon er, så lenge den gjør det og trives med det (men det er underforstått i hele showing-begrepet; en hund som ikke trives shower ikke, og en kan ikke tvinge fram det som ligger i IT-følelsen)?

[patricia]

Labradoren som vant Gundog Group på Crufts idag har akkurat det som diskuteres her. Likte også at den ble ført i løst bånd.

[Maria]

Labradoren som vant Gundog Group på Crufts idag har akkurat det som diskuteres her. Likte også at den ble ført i løst bånd.

Veldig enig med deg der! Og spesielt med det siste. Den løp og viste seg for egen maskin, den.

[MegaMarie]

Er det så mye verre enn å bruke animalske metaforer i skjønnlitteratur for å få fram et poeng eller for å få fram et bilde med få ord? "Han smøg seg fram som en katt" - meg bekjent klarer ikke mennesker å etterligne kattens bevegelsesmønster, fleksibilitet, tempo og kroppsspråk. Men vi skjønner hva forfatteren mener for det, uten å tro at vedkommende er spinnvill og tror på varulver, satyrer eller "shapeshifters".

Du er så utrolig god på å beskrive ting og få frem det du mener *ser for seg en mann smyge seg frem som en faktisk katt*

Har de lagt ut film av gruppene? I såfall, kan noen linke til labradoren?

[Guest 2ne]

Har de lagt ut film av gruppene? I såfall, kan noen linke til labradoren?

Selve utvelgelsen og plasseringa her:

http://youtu.be/Nc0oIsOD0zE

Hele bedømmelsen her:

http://youtu.be/_vuwjZI1HLo

[SusanneL]

Hvis man ikke ser "IT" i den labradoren, så er det nok dessverre bare å gi opp. Da har man kanskje bare ikke blikket for sånt?

Skulle ikke forundre meg om han tar BIS'et i dag - men håper såklart det blir en raggete gjeterhund fra gruppen Pastoral istedenfor, da...

Susanne

[Bananen]

Synes handleren og labradoren var herlige sammen, jeg!

[mokken]

Wow, den labbisen fikk jeg tårer i øynene av!

[Gjest]

Hvis man ikke ser "IT" i den labradoren, så er det nok dessverre bare å gi opp. Da har man kanskje bare ikke blikket for sånt?

Skulle ikke forundre meg om han tar BIS'et i dag - men håper såklart det blir en raggete gjeterhund fra gruppen Pastoral istedenfor, da...

Susanne

Jeg kommentere faktisk labradoren når den gikk, at "apropo showing, den labradoren skilte seg ut". Nevermind at andre da kommenterte "den har ikke show den bare vagger rundt", men jeg syntes nå iallefall det

Men hvorfor den har det synes jeg ikke nødvendigvis det er vanskelig å forklare. Den er selvstendig i et miljø, den vet hva den skal gjøre (har vært i situasjonen før), det er en GLAD labrador som viser det, og den har en handler med leke som får det beste utav den Jeg er enig med folk at det kan kalles "it" eller "showete", men da er det jo ikke noe uforklarlig eller en hund som liker å vise seg fram for da får den apålaus og det er godt for selvbildet

[Guest 2ne]

Det har vel blitt sagt opptil fler ganger at man ser at bikkja syns det er gøy og trives i ringen, selv om det åpenbart ikke var forståelig før man fikk se det sjøl..

[Aslan]

Thorvald viste et lite glimt av showing i går, da var det fantastisk artig å vise ham Han logra, sto støtt og fint på føttene sine og travet med godt driv Han har aldri mistrivdes i ringen, men det har ikke vært mer enn ok, men i går, da kosa han seg

Uteutstilling vinterstid burde vært vanligere

[KristinR]

Nå gidder jeg ikke å lese de siste to sidene her. Show attitude kan nok se forskjellig ut fra rase til rase. På boxer så skal de være på "alerten". De skal se ut som om de vil noe skal skje. De skal være på hugget. Om de i tillegg har den litt trippende holdningen der de står og venter på tur, de titter seg rundt, vil ikke gå glipp av noe. Og så når de starter å trave så har de driv og de liker det.

Boxertispa mi har det motsatte av show attitude. Hun syns utst er gørr og det vises. Hun har masse humøt i seg så jeg prøver å lokke det frem på utst. Men hun kan fort se ut som en sekk med potet der hun bare står og henger. Selv om jeg stiller henne opp på sitt beste.

[Gjest]

2ne, du bare må slenge med leppa, du? Og ironisk nok, når du snakker om å ha vanskelig for å forstå det...... Her, skal jeg forklare hvorfor jeg har spurt gang på gang om samme tingen. Når det ble snakket om "show-faktor" ble det sagt, og her er cluet i det jeg UTHEVER:

Søk opp på Youtube - Topscore contradiction (var det ikke det han het)

"Her er jeg og jeg vet jeg er lekker"

Jeg har dessverre ikke noe video av Noah's pappa, men han var også en sånn fyr som bare gikk inn i ringen og eide den. Her er jeg og jeg er dritfin - og det funka veldig ofte bra .

Blaze er den hunden jeg har hatt som har "tatt" ringen. Hun krever å bli sett.

Om du derimot sitter ringside og følger med på en rase, vil du se hvem som skiller seg ut og forlanger oppmerksomheten.

Men hun viste seg fram! Hun elsket ringen, hun hadde rett og slett et glimt i øyet og et litt rampete uttrykk, og mange dommere kunne ikke se bort fra omp'en hennes. Hun løp og løp, det var uanstrengt og ivrig, og hun viste med hele seg at hun elsket ringen, og elsket å få være med på moroa.

En showstopper er motsatt - den stortrives når man krysser ringbåndet og får ekstra oomph av applaus.

Nei - det handler selvsagt ikke om at hunden er selvbevisst og mener den er guds gave til hundeverdenen. Det handler om at det er en hund som behersker og LIKER settingen på en utstilling og "gir alt" for å sjarmere omgivelsene på en måte. Ikke fordi den vet den er pen, men fordi den LIKER å vise seg fram og få oppmerksomhet.

Her blir det fremmet gang på gang et syn, som i mitt hode, virker som om man tror at hundene liker å vise seg fram og å få oppmerksomhet. Det er det jeg ikke er enig i, selve ordlyden og en slags merkelig tro om at hundene "vet" at de viser seg fram og "vet" at de får oppmerksomhet. Ja, jeg har hele veien skjønt hva en "shower" er, men jeg har vært uenig i hva bakgrunnen for denne showinga er. For meg er ikke dette noe annet enn en hund med genetiske forutsetninger og/eller god trening. Hvor har vi vært uenig om at showing eksisterer som begrep? Jeg har da spesifisert hele veien at det er ordlyden som har vært problemet.

[julnil]

Kos med konflikt?

Om man ser hunder ha et trav med hvil i steget, energisk, da synes jeg showfaktoren kommer

[Guest 2ne]

Bitch, please!

Har vært så heldig å få handle en hund med skikkelig showattitude. Hun er slettes ingen perfekt hund (altså hun er vakker, men ikke perfekt), men hennes utstråling gjør henne til en skikkelig showstopper.

Når en dvergpinscher greier å bli BIG 2 mot en rottis, Grand danois og Bernen sennen, sier det litt om hunden. Hun stråler glede, er stram og fin i kroppen, Traver med god flyt, har tilstedeværelse og virkelig elsker utstilling. Hun hopper av iverhet når hun ikke skal stå og vil opp på bordet og logrer og logrer. Flere dommere har påpekt at hun bare krever å bli plassert hun. Da er det en ære å få lov å holde i lina og være nummerlapp.

Hahahhaa, jeg føler det vel sånn med Willy også.

Jeg har hatt to slike hunder som shower i ringen - Lotta og Willy (Babs var vakker og kanskje den best konstruerte av dem, men hun var ingen showhund). Både Willy og Lotta var selvgående, dvs at jeg bare var med rundt i ringen for å holde båndet liksom. De har/hadde en selvsikkerhet og trygghet - og akkurat det lille ekstra som gjør/gjorde at de blir lagt merke til. Og det handler om å BÅDE være rasetypisk med rasetypiske bevegelser, men også det at de gir LITT ekstra i ringen når de skal vise seg fram.

Jeg synes heller ikke det er tett som haggel mellom hunder man legger merke til i finaleringen. Og enig med deg, god konstruksjon og rasetypiske trekk er jo noe man bør forvente hos en BIR hund.

For meg så er en showig hund en hund som vinner på tross av sine feil og mangler nettopp fordi den har attitude.

Timo var ingen perfekt belger, men han showa seg inn til mang en finaleplassering fordi han var eyecatching. Han elsket å vise seg frem .

Jeg synes buhunden i denne videoen shower. Man ser vertfall at hun storkoser seg i ringen

http://vimeo.com/3803665

En kan selvfølgelig trene på mye, både å stå pent og å løpe korrekt. En god handler kan få fram mye i en god hund, og gjøre den flott. Men den rette attituden - den kan ikke trenes inn med verken oksepenis, tørrfisk, frolic eller kjøttkaker. Og den attituden, den kan en av og til se allerede i valpekassa. Det er noe med gå på-viljen, selvtilliten, broiler-baby-faktene, nysgjerrigheten og spiriten. Det er vanskelig å sette ord på, men de må ha litt guts for å digge ringen som showstopperne gjør. Det er ofte de med litt mye meninger og attitude som kan bli best, for det er lettere å dempe enn å få fram spruten vi vil se.

Vi hadde to kullsøstre, som begge ble stilt en god del.

Den ene var av en bedre type - gjennomført sunt konstruert med unntak av noe svake mellomhender, kraftig men likevel feminin, gode rasedetaljer, en gjennomført god hund som ble champion to år og 16 dager gammel med sitt 11. cert, som "alltid" var plassert i BTK og hevdet seg på raseklubbens topp 10-liste, og som en egentlig ikke fant noen feil på.

Bortsett fra at hun syntes utstilling var grisekjedelig. Hun var godt vinklet og hadde en enhver konstruksjonsmessig forutsetning for å kunne bevege seg, men hun så ikke hensikten. Hadde hun løpt en runde, fikk det holde, dommeren fikk se det den skulle se med en gang. Hun dro i lenka - men der de med sprut drar framover, dro hun seg innover i ringen for å løpe en mindre sirkel enn de som løp i ytterkant. Hun jukset og saboterte, og hun hadde ingen behov for å vise seg fram. Mentalt stødig som bare det, flokkleder og en flott hund, trygg og avslappet til verden - men det var møkkakjedelig. Og dermed var hun sjelden BIR, det var ofte noen som løp fra henne, bokstavelig talt.

Søstra, derimot, var en noe lettere modell, hun var noe høystilt på beina, hun kunne hatt en bedre front, hun hadde feil i tegningene, og kunne lett plukkes fra hverandre. Der søstra lå jevnt over på bøtteplass nesten hver gang, var dette ei tispe som fikk fra gult (og da snakker vi gammeldags gult, dette er tilbake til 1990-tallet) til BIR.

Men hun viste seg fram! Hun elsket ringen, hun hadde rett og slett et glimt i øyet og et litt rampete uttrykk, og mange dommere kunne ikke se bort fra omp'en hennes. Hun løp og løp, det var uanstrengt og ivrig, og hun viste med hele seg at hun elsket ringen, og elsket å få være med på moroa. Hun hadde "stage presence" og IT-faktor. Hun fikk "kun" fire cert, og plassen bak storcertet et par ganger - fordi en kunne ta henne på både konstruksjon og type. Men hun slo også sin søster flere ganger, fordi søstra ble litt "dull & bland" for de som fokuserte på bevegelser.

Om en kunne fått forent deres kvaliteter, så hadde en hatt en ustoppelig hund.

Ja, ok, da skjønner jeg mer, Kanger.

Jeg tror heller ikke hunden er klar over settingen, borderen. Men jeg kan se for meg at den kan like den alikevel.

Jeg tror heller ikke at det er noe unikt med utstillingsringen. Det samme gjelder jo lydighetsringen. Enkelte hunder er bare mer enn andre i samme setting.

Og for å være helt ærlig tror jeg at det ville vært et helt utrolig syn å se min avdøde bulldog Töddel i jakt på villsvin. Men på en annen måte vil jeg tro.

Det handler om noe mer enn godbiter og innlærte øvelser. For å vise motsetningen så kan jeg trekke frem C - hun syntes det var greit nok på utstillingsområdet, men så fort vi krysset ringbåndet datt halen ned. Hun mistrivdes i settingen. En showstopper er motsatt - den stortrives når man krysser ringbåndet og får ekstra oomph av applaus.

Det er ikke lett å forklare hva showing er, tydeligvis.

For å ta det jeg hang meg opp i først, så nei - en hund trenger ikke å være heit for å showe. Nora er en heit hund, hun shower ikke. Dina var ikke en heit hund, hun showet. Hun har til tross for størrelse, lengde og grovhet fått svært gode resultater i utstillingsringen. Det er heller ikke nødvendig å være en showrase for å gjøre det bra, bare å se på Bamse-vinnerene det, det er ikke alle rasene der som er showraser, liksom.

Ja, dyktige utstillere har gjerne hunder som shower. Dyktige utstillere veit hvordan de finner den valpen i valpekassa som shower. Det holder ikke å være bare pen, de må "vite" det også. De er som regel lette å stille ut, de løper pent og stiller seg opp pent, og de flørter gjerne med publikum. Man ser at de liker oppmerksomhet (det er ikke alle hunder som gjør det) og som Line sier, reagerer positivt på applaus (det er ikke alle hunder som gjør det heller), og de flørter gjerne litt med dommeren. Det er en grunn til at de samme hundene vinner om igjen og om igjen for mange forskjellige dommere (man skal være rimelig nymfoman for å klare å ligge seg til gode resultater når man vinner på utstilling etter utstilling,liksom), det er fordi at hunden utstråler "noe" som gjør at vi ser den.

Nå ligger det flust av gruppefinaler fra crufts på youtube, de varer en 40 minutter om du skal ha med deg hele bedømminga (og det burde du om du vil se showing, de 2 minutters klippene er bare plasseringa). Det er ikke alle BIR-hunder som shower (det er langt mellom hundene som virkelig shower), men innimellom så er det eksempler på hunder som har it-faktor.

Om de tror de er pene har ikke så mye med saken og gjøre, men de har en attitude som få andre hunder har. De eier verden, er fulle av guts og man kan ikke unngå å legge merke til dem.

Nei, det er overhodet ikke det samme, og om du mener det, så er du helt på jordet, eller feil jorde om så.

Nope... Det kan sammenlignes med om folk er fotogene eller ikke. Man trenger ikke å være pen for å være fotogen, og man trenger ikke å være fotogen selv om man er pen. Det handler selvsagt ikke om magi - men enkelt og greit utstråling!

Men du, vi vet jo at mennesker og hunder opererer med ulike språk, også forsøker vi å finne en felles måte å kommunisere på. Vi har et menneskelig språk, og det er nærliggende for oss å bruke det når vi skal forklare noe, selv om vi forsøker å beskrive noe fra canis familiaris.

Det er stor forskjell på å TRO at hunden tenker sånn, og å si at det ser ut som om hunden opplever det sånn - jeg sier det for å gi et bilde, i håp om at du skal kunne projisere det over på hunden. Jeg kan ikke forklare hva som skjer inni hundens hode, nerveimpulser eller belønningssenter i utstillingssammenhengen. Det ville vært gunstig om du tok oss litt mindre bokstavelig, og forsøkte å lese det vi skriver mer billedlig.

Er det så mye verre enn å bruke animalske metaforer i skjønnlitteratur for å få fram et poeng eller for å få fram et bilde med få ord? "Han smøg seg fram som en katt" - meg bekjent klarer ikke mennesker å etterligne kattens bevegelsesmønster, fleksibilitet, tempo og kroppsspråk. Men vi skjønner hva forfatteren mener for det, uten å tro at vedkommende er spinnvill og tror på varulver, satyrer eller "shapeshifters".

Så lenge en kan se IT allerede i valpekassa på enkelte hunder, er det neppe snakk om mye læring som ligger til grunn.

Det er godt mulig det er genetisk - men det er ikke slik at alle avkommene til en showstopper blir like store blikkfang i ringen. Det er klart at mentalitet spiller inn - en redd, usikker, bundet eller daff hund blir ikke en showstopper.

For øvrig er vel DU den eneste som bruker ordet magi i denne diskusjonen.

Og du sier det jo selv, om du ikke ser det - det er summen. Det er hele pakka, og det er henimot umulig å oppdele pakka i enkeltkomponenter. Også fordi det er ikke det samme i hver enkelt rase eller hvert enkelt individ som gir IT. Jeg mener du prøver å overforenkle noe som er henimot en magefølelse - en kollektiv magefølelse som gjør at en hund blir en WOW hos "alle" dommere og publikummere.

Det er lettere å anerkjenne at en slik hund gir meg fysisk gåsehud, enn å definere hvordan en slik hund er. At den er av CK-kvalitet er en forutsetning, og en kan skrive en lang kritikk om hundens feil og fortrinn. Men fra CK til BIS er ikke alltid like lett å finne faktiske kynologiske begrep for.

Det er vel irrelevant hva hundens intensjon er, så lenge den gjør det og trives med det (men det er underforstått i hele showing-begrepet; en hund som ikke trives shower ikke, og en kan ikke tvinge fram det som ligger i IT-følelsen)?

6 - SEKS - sider med flust av forklaringer og beskrivelser av hvordan en hund som shower oppfører seg. Ikke gidd å prate om å slenge med leppa, Kangerlussuaq, det er du som hele tiden flisespikker på hvorfor bikkja gjør det, og at de i følge deg blir menneskeliggjort. Det er det samme hvorfor bikkja gjør det, en showstopper er en hund som gjør det - og det er langt mellom dem.

Du fordummer resten av oss fordi du mener at vi menneskeliggjør hundene, fordi du på død og liv må ha en eller annen form for motivasjon for at hunden skal trives i en utstillingsring. At det ikke passer med det bilde du har av hunder, er ditt problem, at du ikke forstår forskjellen på å forklare hvordan det ser ut og hvorfor de gjør det, er også ditt problem.

[Tabris]

Jeg ser ikke noe galt i å lete etter en motivasjon og en forklaring på hvorfor enkelte hunder shower. Jeg ser heller ikke hvorfor man skal få en ufin tone fordi noen stiller spørsmål ved enkelte ting som blir sagt, jeg synes det er så unødvendig at man ikke kan ha en diskusjon uten at det skal gli over i ufinheter. Det blir så utrivelig.

[Guest 2ne]

Jeg ser ikke noe galt i å lete etter en motivasjon og en forklaring på hvorfor enkelte hunder shower. Jeg ser heller ikke hvorfor man skal få en ufin tone fordi noen stiller spørsmål ved enkelte ting som blir sagt, jeg synes det er så unødvendig at man ikke kan ha en diskusjon uten at det skal gli over i ufinheter. Det blir så utrivelig.

Hva som regnes som "ufinheter" er subjektivt. Jeg syns f.eks Kangerlussuaq og du er ufine som undervurderer oss som har forklare hva en hund som shower gjør, når dere beskylder oss for å menneskeliggjøre hundene. Eller når dere spør om det samme om igjen og om igjen, uten å tilsynelatende ha lest det folk har skrevet fra før. Det er også utrivelig å måtte forsvare hvorfor man forklarer atferd og utstråling gjennom 6 sider, og bli avfeid som kranglete fordi at man svarer på en melding som starter med "du bare må slenge med leppa du".

[Gjest]

I rest my case

[madam mim]

Jeg ser ikke noe galt i å lete etter en motivasjon og en forklaring på hvorfor enkelte hunder shower. Jeg ser heller ikke hvorfor man skal få en ufin tone fordi noen stiller spørsmål ved enkelte ting som blir sagt, jeg synes det er så unødvendig at man ikke kan ha en diskusjon uten at det skal gli over i ufinheter. Det blir så utrivelig.

Jeg synes faktisk "ørti x quote-innlegget" til 2ne var helt på sin plass, jeg, og ikke ufint i det hele tatt. "Når teskjeer blir for store..." Det fikk fram det som man har forsøkt gjennom 6 sider å få fram.