Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som tittelen sier, hva er dette? En vorte på en veldig teit plass?

Hvordan blir jeg kvitt den fort?

Den er på en plass som gjør at den blir irritert hele tiden.

IMG_0502_litejpg.jpg

IMG_0497_lite.jpg

Skrevet

Det kan være inngrodd hår. Hunder med furunkulose får ofte slike på potene, da som verkende byller med inngrodd hår i seg. Men det betyr ikke at det der er furunkulose. Men uansett hva det er.. Jeg ville badet foten i medisinsk grønnsåpevann og/eller i klorhexidin. Deretter ville jeg smurt på bacmycinsalve og satt på en potesokk som puster så hunden ikke får slikket på det. Hvis du får til å gjøre det kan du klemme på den og se om du får ut eventuelt puss. Sjekk at det ikke er noe fremmedlegme som sitter fast i det. Det er ikke nødvendig å løpe avgårde til vetten om det ikke ser veldig alvorlig ut tenker nå jeg.

Hvis det kommer flere ganger ville jeg fått det sjekket. Chessea får jo slikt med jevne mellomrom pga furunkulosen..

  • Like 1
Skrevet
Det kan være inngrodd hår. Hunder med furunkulose får ofte slike på potene, da som verkende byller med inngrodd hår i seg. Men det betyr ikke at det der er furunkulose. Men uansett hva det er.. Jeg ville badet foten i medisinsk grønnsåpevann og/eller i klorhexidin. Deretter ville jeg smurt på bacmycinsalve og satt på en potesokk som puster så hunden ikke får slikket på det. Hvis du får til å gjøre det kan du klemme på den og se om du får ut eventuelt puss. Sjekk at det ikke er noe fremmedlegme som sitter fast i det. Det er ikke nødvendig å løpe avgårde til vetten om det ikke ser veldig alvorlig ut tenker nå jeg.

Hvis det kommer flere ganger ville jeg fått det sjekket. Chessea får jo slikt med jevne mellomrom pga furunkulosen..

Takk for svar. Men det virker ikke å være puss inni, mer som en vorte, den er lite "byllete" hvis du skjønner?

Men skal prøve tipset ditt også ser vi hva som skjer. :)

Den er blodig osv etter at den mest sannsynlig fikk gjennomgå på turen med Action og Malvin i går.

Skrevet

Du kan uansett ikke gjøre så mye galt ved å bade foten og å smøre på bakteriedrepende salve, så det ville jeg som du sier forsøkt uansett :)

Skrevet
Har du fått veterinær til å se på den? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Nope, merket den i går/dag, så har ikke vært hos veterinær. Med mindre vorta blir større, eller forandrer seg på en skummel måte, så blir vi nok hjemme. :P

Med mindre den ikke forsvinner, og det er en vorte som veterinæren må fjerne, siden den er på en sånn teit plass.

Du kan uansett ikke gjøre så mye galt ved å bade foten og å smøre på bakteriedrepende salve, så det ville jeg som du sier forsøkt uansett :)

Da leter vi frem klorhexidinen og bacimycinsalven, håper jeg husker hvor jeg har lagt det.

Så kanskje vi klarer å finne ut om det er en byll eller en vorte eller noe helt annet.

Skrevet

Kan være en ufarlig "unghund"vorte - med et fancy navn jeg ikke husker. De fjernes om de plager hunden, type ligger slik at den blir sår og irritert hele tiden. Knøttis hadde en slik på siden av nesa - fikk sjekket den og fikk beskjed om å komme tilbake om den endret seg, men at den ville gå bort av seg selv. Noe den også gjorde etter en mnd eller to.

Skrevet
Kjenner en hund med tilsvarende "dings" på labben. Det er en vorte, og blir hverken større eller mindre. Og plager ikke hunden.

Det ligner mistenkelig mye på en vorte ja, men den ligger på en veldig teit plass. Byll er det ihvertfall ikke, heldigvis. :ahappy:

Det virker ikke som om den plager henne, utenom nå når den ble skrapt opp på turen med Marthe.

Får følge med og se om det skjer igjen når hun løper tulling ute i skogen.

Kan være en ufarlig "unghund"vorte - med et fancy navn jeg ikke husker. De fjernes om de plager hunden, type ligger slik at den blir sår og irritert hele tiden. Knøttis hadde en slik på siden av nesa - fikk sjekket den og fikk beskjed om å komme tilbake om den endret seg, men at den ville gå bort av seg selv. Noe den også gjorde etter en mnd eller to.

Siden hun har fått alt annet av ufarlige "unghund"/valpesykdommer, så hvorfor ikke en vorte på en teit plass også. :huh:

Men så lenge den forsvinner av seg selv er det jo ikke noe stress. :ahappy:

Men den kunne godt funnet seg en annen plass å sitte, en plass hvor den ikke har sjangs til å bli irritert av en løpende mynde.

Skrevet
Nope, merket den i går/dag, så har ikke vært hos veterinær. Med mindre vorta blir større, eller forandrer seg på en skummel måte, så blir vi nok hjemme. :P

Med mindre den ikke forsvinner, og det er en vorte som veterinæren må fjerne, siden den er på en sånn teit plass.

Da leter vi frem klorhexidinen og bacimycinsalven, håper jeg husker hvor jeg har lagt det.

Så kanskje vi klarer å finne ut om det er en byll eller en vorte eller noe helt annet.

Tenkte det var et tilbakevendende problem skjønner du siden du skrev i førsteinnlegget at den ble irritert hele tiden :icon_redface: Vokser den og blir større ville jeg iallefall dratt til veterinær etterhvert :) Men håper den forsvinner av de andre gode rådene du har fått :D

Skrevet

Tenkte det var et tilbakevendende problem skjønner du siden du skrev i førsteinnlegget at den ble irritert hele tiden :icon_redface: Vokser den og blir større ville jeg iallefall dratt til veterinær etterhvert :) Men håper den forsvinner av de andre gode rådene du har fått :D

Burde kanskje formulert meg bedre. :icon_redface:

Den ble blodig og irritert (øverste laget av vorta ble oppskrapt) etter turen med Marthe, så da ble det "hele tiden" i hodet mitt. :P

Hvis den blir større drar vi nok til veterinær så de kan skjære den av, eller hvis den blir blodig hver gang hun løper løs.

Krysser fingre og tær for at det ikke blir nødvendig.

  • Like 1
Skrevet

Ligner på en klump Bali hadde på øret for litt siden. Den begynte også å blø hvis hun klødde seg på den eller lignende. Det var ikke noe væske i den, men vi bestemte oss for å ta en celleprøve av den hos veterinær. Vi fikk beskjed om at det var en godartet svulst, og den forsvant av seg selv noen uker senere :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...