Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en rase?


Mari
 Share

Recommended Posts

Hvilke kriterier må innfris for at en gruppe hunder kan kalles en rase?

Er det lukkede stambøker? Isåfall, over hvor lang tid? Er det et spesielt register, isåfall, hvorfor akkurat det registeret? Er det egenskaper (fysiske/mentale)? Utseende?

Føler du at det er større forskjeller innad i rasene enn mellom de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en rase en som er godkjent av FCI. Om det er åpen eller lukket stambok, eller hvor lenge den har vært sånn, spiller ingen større rolle for min del.

For folk som er medlem av andre organisasjoner vil en "rase" kunne være forskjellig - f.eks. en del amerikanske organisasjoner som godtar yorkie- og cockapooer og sånn...

Forskjellen innad i en rase kan absolutt være større enn forskjellen mellom to raser. Det fines mange "søskenraser" som er veldig like hverandre (både fordi de kanskje har samme opphav, eller simpelthen bare er avlet for å være like).

Engelsk toy terrier, manchester terrier og black/tan dvergpincher er eksempel på raser som er veldig visuelt like, og selv om de så absolutt skal ha tydelige forkjellige eksteriøre trekk. Så vil jeg tro at dårlig avl enkelt kan få de til å "ligne hverandre".

Det samme med bichon havanaise og coton de tulear - coton skal ha en karakteristisk rygglinje - mangler den så er den klart lik havanaisen og motsatt. Man kan da selvsagt også mistenke parring mellom dem...

MEN jeg synes likevel det kan være feil å karakterisere alle hunder som ikke har en godkjent FCI-status som blandinger... Det finnes flertallet hundetyper som har vært renavlet i generasjon etter generasjon, selv om ikke noen har giddet å ta de inn til FCI for vurdering. Og da blir "rase" plutselig litt vanskeligere å definere sånn 100%..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er rase der man har en gruppe med individer som har karakteristiske likheter og egenskaper, som også vil videreføre disse egenskapene/likhetene ved avl..

Feks jeg mener at labradoodle er ikke en rase fordi man ikke kan si for sikkert hvordan avkommene er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase for meg er en gruppe individer som er såpass homogene at man kan forutsi sånn noen lunde hva man får i neste generasjon, både når det kommer til eksteriør, mentalitet og arbeidsegenskaper. At FCI har godkjent den enda, er ikke et must for meg, da det er flere raser som er bl.a. godkjent av nasjonale kennelklubber, før de blir FCI godkjent. Alle raser har jo vært der en eller annen gang. Altså ventet på en FCI godkjenning.

Lukket stambok er ikke et krav for meg heller, da bl.a. mudien har åpen stambok i Ungarn enda, men likevel FCI godkjent (ergo er ikke lukket stambok heller et krav for FCI).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Working Kelpie er å annse som en rase med lukket stambok. Den har ingen rasestandard utover arbeidsegenskaper og en beskrivelse av at de skal ha 4 bein o.l.

Den er ikke godkjent av FCI og kommer aldri til å bli det. Men jeg annser det likefullt som en rase og de fleste land (feks NKK/DKK/SKK) registrerer det i sin kennel klubb sine registere og utleverer stamtavler.

De vil aldri kunne stilles da opphavslandet IKKE ønsker å få den FCI godkjent for å fjerne fokus fra gjeting som hovedegenskap.

Når man leser hvilken krav enkelte har her, så er dette ingen rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikansk pit bull terrier har stambøker som strekker seg flere århundre bakover, men de er ikke FCI godkjent. Det er helt utvilsomt en rase.

Homogenitet (er det et ord?). Hva med schäfer? En godt avlet bruksschäfer kan se helt annerledes ut enn en godt avlet utstillingsschäfer. Eller med border collie, der er det mye mangfold. Samme med amerikansk bulldog, de kan være så forskjellige at det er helt vilt, men det er (iallfall for meg) fortsatt en rase.

Det er jammen ikke lett å skulle kategorisere/være kategorisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikansk pit bull terrier og hvor forskjellige de kan være. Begge er champions.

Eddie

682202.jpg

gaffslimitededition.jpg

Soleil

SoleilSide.jpg

soleilWin.jpg

(den øverste hunden er for øvrig både en amstaff og en pit bull, sånn for å føkke enda mer med rasebegrepet :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en rase en noenlunde homogen type hund som har oppstått gjennom planlagt, dokumentert og målrettet avl på en tilstrekkelig gruppe individer gjennom flere generasjoner (avlsprogrammer).

Forskning støtter at det er større individuelle forskjeller innad i en gruppe (rase) enn det er på tvers av rasene, men for at man skal kunne kalle det en rase bør det etter mitt syn være mulig å forutsi en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper/attributter innad i gruppen for at den skal fremstå som en rase. Dog vil nok det genetiske/biologiske slektskapet telle mer enn resultatet - men hvis det blir for mye hummer og kanari vil jeg vel helle mot å tenke at det er et feilslått avlsprogram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er kravene, da? For at det skal være enten en amstaff eller en pitbull eller begge deler?

Alle amstaffer er i bunn og grunn pit buller, da amstaffen ikke har andre raser i seg enn pit bull.

Men på registeringspapirer (to hovedstambokførere i hjemlandet) så kan noen amstaffer (American Kennel Club) også registreres som pit buller (United Kennel Club), mens pit buller fra (UKC eller andre organisasjoner) kan ikke registreres som amstaffer uten at de alltid har blitt registrert som amstaff.

Det er i bunn og grunn samme rase spør du meg, de har bare tatt forskjellige retninger. Men det er ikke alle amstaff-folk som er enig med meg. Ikke alle pit bull folk heller for den saks skyld. :ahappy:

For meg er en rase en noenlunde homogen type hund som har oppstått gjennom planlagt, dokumentert og målrettet avl på en tilstrekkelig gruppe individer gjennom flere generasjoner (avlsprogrammer).

Forskning støtter at det er større individuelle forskjeller innad i en gruppe (rase) enn det er på tvers av rasene, men for at man skal kunne kalle det en rase bør det etter mitt syn være mulig å forutsi en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper/attributter innad i gruppen for at den skal fremstå som en rase. Dog vil nok det genetiske/biologiske slektskapet telle mer enn resultatet - men hvis det blir for mye hummer og kanari vil jeg vel helle mot å tenke at det er et feilslått avlsprogram.

Det er interessant, for da kan man vel kanskje begynne å kalle hundetyper for raser? Noen av sauegjeterene f.eks. Eller tjenestehunder, som f.eks schäfer og malinois, som jo har en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper og forutsigbarhet av disse. Jeg har inntrykk av at det er flere likheter mellom en bruksmalle og en bruksschäfer enn mellom en bruksschäfer og en utstillingsschäfer.

Jeg har lest en definisjon hvor man kan regnes som raseren hvis hundene i seks generasjoner bakover også er raserene.

Ja, da har vi jammen mange flere raser enn de fleste vil åpne for tror jeg. For du sier ingen innblandinger i løpet av seks generasjoner tilbake, men før det kan det være litt ymse her og der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da har vi jammen mange flere raser enn de fleste vil åpne for tror jeg. For du sier ingen innblandinger i løpet av seks generasjoner tilbake, men før det kan det være litt ymse her og der?

Det var hva jeg leste, ja. Det sto enten i hundesport eller et medlemsblad fra en raseklubb, jeg husker ikke lenger hvor jeg leste det.

La oss ta flere av de nye designrasene (labradoodle, goldenpoo osv) - hvor mange generasjoner bakover har de parret den blandingen før de kalte den for en rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss ta flere av de nye designrasene (labradoodle, goldenpoo osv) - hvor mange generasjoner bakover har de parret den blandingen før de kalte den for en rase?

Jeg vet ikke. Men om det finnes en som kan si minst 6, så har de kanskje helt rett når de kaller det en rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Amerikansk pit bull terrier har stambøker som strekker seg flere århundre bakover, men de er ikke FCI godkjent. Det er helt utvilsomt en rase.

Homogenitet (er det et ord?). Hva med schäfer? En godt avlet bruksschäfer kan se helt annerledes ut enn en godt avlet utstillingsschäfer. Eller med border collie, der er det mye mangfold. Samme med amerikansk bulldog, de kan være så forskjellige at det er helt vilt, men det er (iallfall for meg) fortsatt en rase.

Det er jammen ikke lett å skulle kategorisere/være kategorisk. :)

Ja på BC er det store variasjoner i det eksteriøret, men homogeniteten ligger i interiøret. De er gjennom generasjoner avlet for ett fomål- gjetingens forfinede kunst. Og da spiller det liten rolle om øret er opp eller ned, om pelsen er lang eller kort eller om beina er kraftige eller små så lenge jobben blir gjort. ISDS som er " det orginale" bcregisteret har jo ikke engang en rasestandard for utseende, kun en standard opp mot bruksegenskapene. Man kan få registrert hunder uten stamtavle via en arbeidsprøve som beviser at hunden er en bc i kraft av sitt arbeid og ikke sin herkomst, så jeg antar at det betyr at stambøkene fortsatt i en viss grad er åpne? FCI har laget en standard for bc, men som mange gjeterfolk (også her i landet) ikke vil anerkjenne, da de er redde for at dette går på bekostning av hundens egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja på BC er det store variasjoner i det eksteriøret, men homogeniteten ligger i interiøret. De er gjennom generasjoner avlet for ett fomål- gjetingens forfinede kunst. Og da spiller det liten rolle om øret er opp eller ned, om pelsen er lang eller kort eller om beina er kraftige eller små så lenge jobben blir gjort. ISDS som er " det orginale" bcregisteret har jo ikke engang en rasestandard for utseende, kun en standard opp mot bruksegenskapene. Man kan få registrert hunder uten stamtavle via en arbeidsprøve som beviser at hunden er en bc i kraft av sitt arbeid og ikke sin herkomst, så jeg antar at det betyr at stambøkene fortsatt i en viss grad er åpne? FCI har laget en standard for bc, men som mange gjeterfolk (også her i landet) ikke vil anerkjenne, da de er redde for at dette går på bekostning av hundens egenskaper.

Dette er råkult og gjør rasebegrepet enda vanskeligere. :) Så i prinsippet kan en hund være både en puddel og en bc, så lenge den gjeter bra og riktig.

Det du skriver betyr absolutt at stambøkene er åpne. Jeg tror jeg aldri har lest om så åpne stambøker før. Kult.

Det er artig å tenke på hvor vanskelig det er å definere en rase, mens vi (les hundenerder) samtidig legger så enormt mye verdi og følelser i begrepet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...