Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en rase?


Mari
 Share

Recommended Posts

Hvilke kriterier må innfris for at en gruppe hunder kan kalles en rase?

Er det lukkede stambøker? Isåfall, over hvor lang tid? Er det et spesielt register, isåfall, hvorfor akkurat det registeret? Er det egenskaper (fysiske/mentale)? Utseende?

Føler du at det er større forskjeller innad i rasene enn mellom de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en rase en som er godkjent av FCI. Om det er åpen eller lukket stambok, eller hvor lenge den har vært sånn, spiller ingen større rolle for min del.

For folk som er medlem av andre organisasjoner vil en "rase" kunne være forskjellig - f.eks. en del amerikanske organisasjoner som godtar yorkie- og cockapooer og sånn...

Forskjellen innad i en rase kan absolutt være større enn forskjellen mellom to raser. Det fines mange "søskenraser" som er veldig like hverandre (både fordi de kanskje har samme opphav, eller simpelthen bare er avlet for å være like).

Engelsk toy terrier, manchester terrier og black/tan dvergpincher er eksempel på raser som er veldig visuelt like, og selv om de så absolutt skal ha tydelige forkjellige eksteriøre trekk. Så vil jeg tro at dårlig avl enkelt kan få de til å "ligne hverandre".

Det samme med bichon havanaise og coton de tulear - coton skal ha en karakteristisk rygglinje - mangler den så er den klart lik havanaisen og motsatt. Man kan da selvsagt også mistenke parring mellom dem...

MEN jeg synes likevel det kan være feil å karakterisere alle hunder som ikke har en godkjent FCI-status som blandinger... Det finnes flertallet hundetyper som har vært renavlet i generasjon etter generasjon, selv om ikke noen har giddet å ta de inn til FCI for vurdering. Og da blir "rase" plutselig litt vanskeligere å definere sånn 100%..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er rase der man har en gruppe med individer som har karakteristiske likheter og egenskaper, som også vil videreføre disse egenskapene/likhetene ved avl..

Feks jeg mener at labradoodle er ikke en rase fordi man ikke kan si for sikkert hvordan avkommene er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase for meg er en gruppe individer som er såpass homogene at man kan forutsi sånn noen lunde hva man får i neste generasjon, både når det kommer til eksteriør, mentalitet og arbeidsegenskaper. At FCI har godkjent den enda, er ikke et must for meg, da det er flere raser som er bl.a. godkjent av nasjonale kennelklubber, før de blir FCI godkjent. Alle raser har jo vært der en eller annen gang. Altså ventet på en FCI godkjenning.

Lukket stambok er ikke et krav for meg heller, da bl.a. mudien har åpen stambok i Ungarn enda, men likevel FCI godkjent (ergo er ikke lukket stambok heller et krav for FCI).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Working Kelpie er å annse som en rase med lukket stambok. Den har ingen rasestandard utover arbeidsegenskaper og en beskrivelse av at de skal ha 4 bein o.l.

Den er ikke godkjent av FCI og kommer aldri til å bli det. Men jeg annser det likefullt som en rase og de fleste land (feks NKK/DKK/SKK) registrerer det i sin kennel klubb sine registere og utleverer stamtavler.

De vil aldri kunne stilles da opphavslandet IKKE ønsker å få den FCI godkjent for å fjerne fokus fra gjeting som hovedegenskap.

Når man leser hvilken krav enkelte har her, så er dette ingen rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikansk pit bull terrier har stambøker som strekker seg flere århundre bakover, men de er ikke FCI godkjent. Det er helt utvilsomt en rase.

Homogenitet (er det et ord?). Hva med schäfer? En godt avlet bruksschäfer kan se helt annerledes ut enn en godt avlet utstillingsschäfer. Eller med border collie, der er det mye mangfold. Samme med amerikansk bulldog, de kan være så forskjellige at det er helt vilt, men det er (iallfall for meg) fortsatt en rase.

Det er jammen ikke lett å skulle kategorisere/være kategorisk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikansk pit bull terrier og hvor forskjellige de kan være. Begge er champions.

Eddie

682202.jpg

gaffslimitededition.jpg

Soleil

SoleilSide.jpg

soleilWin.jpg

(den øverste hunden er for øvrig både en amstaff og en pit bull, sånn for å føkke enda mer med rasebegrepet :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en rase en noenlunde homogen type hund som har oppstått gjennom planlagt, dokumentert og målrettet avl på en tilstrekkelig gruppe individer gjennom flere generasjoner (avlsprogrammer).

Forskning støtter at det er større individuelle forskjeller innad i en gruppe (rase) enn det er på tvers av rasene, men for at man skal kunne kalle det en rase bør det etter mitt syn være mulig å forutsi en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper/attributter innad i gruppen for at den skal fremstå som en rase. Dog vil nok det genetiske/biologiske slektskapet telle mer enn resultatet - men hvis det blir for mye hummer og kanari vil jeg vel helle mot å tenke at det er et feilslått avlsprogram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er kravene, da? For at det skal være enten en amstaff eller en pitbull eller begge deler?

Alle amstaffer er i bunn og grunn pit buller, da amstaffen ikke har andre raser i seg enn pit bull.

Men på registeringspapirer (to hovedstambokførere i hjemlandet) så kan noen amstaffer (American Kennel Club) også registreres som pit buller (United Kennel Club), mens pit buller fra (UKC eller andre organisasjoner) kan ikke registreres som amstaffer uten at de alltid har blitt registrert som amstaff.

Det er i bunn og grunn samme rase spør du meg, de har bare tatt forskjellige retninger. Men det er ikke alle amstaff-folk som er enig med meg. Ikke alle pit bull folk heller for den saks skyld. :ahappy:

For meg er en rase en noenlunde homogen type hund som har oppstått gjennom planlagt, dokumentert og målrettet avl på en tilstrekkelig gruppe individer gjennom flere generasjoner (avlsprogrammer).

Forskning støtter at det er større individuelle forskjeller innad i en gruppe (rase) enn det er på tvers av rasene, men for at man skal kunne kalle det en rase bør det etter mitt syn være mulig å forutsi en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper/attributter innad i gruppen for at den skal fremstå som en rase. Dog vil nok det genetiske/biologiske slektskapet telle mer enn resultatet - men hvis det blir for mye hummer og kanari vil jeg vel helle mot å tenke at det er et feilslått avlsprogram.

Det er interessant, for da kan man vel kanskje begynne å kalle hundetyper for raser? Noen av sauegjeterene f.eks. Eller tjenestehunder, som f.eks schäfer og malinois, som jo har en viss konsentrasjon av korrelaterte egenskaper og forutsigbarhet av disse. Jeg har inntrykk av at det er flere likheter mellom en bruksmalle og en bruksschäfer enn mellom en bruksschäfer og en utstillingsschäfer.

Jeg har lest en definisjon hvor man kan regnes som raseren hvis hundene i seks generasjoner bakover også er raserene.

Ja, da har vi jammen mange flere raser enn de fleste vil åpne for tror jeg. For du sier ingen innblandinger i løpet av seks generasjoner tilbake, men før det kan det være litt ymse her og der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da har vi jammen mange flere raser enn de fleste vil åpne for tror jeg. For du sier ingen innblandinger i løpet av seks generasjoner tilbake, men før det kan det være litt ymse her og der?

Det var hva jeg leste, ja. Det sto enten i hundesport eller et medlemsblad fra en raseklubb, jeg husker ikke lenger hvor jeg leste det.

La oss ta flere av de nye designrasene (labradoodle, goldenpoo osv) - hvor mange generasjoner bakover har de parret den blandingen før de kalte den for en rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss ta flere av de nye designrasene (labradoodle, goldenpoo osv) - hvor mange generasjoner bakover har de parret den blandingen før de kalte den for en rase?

Jeg vet ikke. Men om det finnes en som kan si minst 6, så har de kanskje helt rett når de kaller det en rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Amerikansk pit bull terrier har stambøker som strekker seg flere århundre bakover, men de er ikke FCI godkjent. Det er helt utvilsomt en rase.

Homogenitet (er det et ord?). Hva med schäfer? En godt avlet bruksschäfer kan se helt annerledes ut enn en godt avlet utstillingsschäfer. Eller med border collie, der er det mye mangfold. Samme med amerikansk bulldog, de kan være så forskjellige at det er helt vilt, men det er (iallfall for meg) fortsatt en rase.

Det er jammen ikke lett å skulle kategorisere/være kategorisk. :)

Ja på BC er det store variasjoner i det eksteriøret, men homogeniteten ligger i interiøret. De er gjennom generasjoner avlet for ett fomål- gjetingens forfinede kunst. Og da spiller det liten rolle om øret er opp eller ned, om pelsen er lang eller kort eller om beina er kraftige eller små så lenge jobben blir gjort. ISDS som er " det orginale" bcregisteret har jo ikke engang en rasestandard for utseende, kun en standard opp mot bruksegenskapene. Man kan få registrert hunder uten stamtavle via en arbeidsprøve som beviser at hunden er en bc i kraft av sitt arbeid og ikke sin herkomst, så jeg antar at det betyr at stambøkene fortsatt i en viss grad er åpne? FCI har laget en standard for bc, men som mange gjeterfolk (også her i landet) ikke vil anerkjenne, da de er redde for at dette går på bekostning av hundens egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja på BC er det store variasjoner i det eksteriøret, men homogeniteten ligger i interiøret. De er gjennom generasjoner avlet for ett fomål- gjetingens forfinede kunst. Og da spiller det liten rolle om øret er opp eller ned, om pelsen er lang eller kort eller om beina er kraftige eller små så lenge jobben blir gjort. ISDS som er " det orginale" bcregisteret har jo ikke engang en rasestandard for utseende, kun en standard opp mot bruksegenskapene. Man kan få registrert hunder uten stamtavle via en arbeidsprøve som beviser at hunden er en bc i kraft av sitt arbeid og ikke sin herkomst, så jeg antar at det betyr at stambøkene fortsatt i en viss grad er åpne? FCI har laget en standard for bc, men som mange gjeterfolk (også her i landet) ikke vil anerkjenne, da de er redde for at dette går på bekostning av hundens egenskaper.

Dette er råkult og gjør rasebegrepet enda vanskeligere. :) Så i prinsippet kan en hund være både en puddel og en bc, så lenge den gjeter bra og riktig.

Det du skriver betyr absolutt at stambøkene er åpne. Jeg tror jeg aldri har lest om så åpne stambøker før. Kult.

Det er artig å tenke på hvor vanskelig det er å definere en rase, mens vi (les hundenerder) samtidig legger så enormt mye verdi og følelser i begrepet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...