Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannmangel og utstilling


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Kommer helt an på dommeren. Som en dommer sa (husker ikke hvem): "Tenner skal finnes i munnen - ikke på papiret." Andre dommere igjen, løfter jo knapt på leppa ut over at de skal sjekke bittet. Tyske og finske dommere ville jeg nok styrt unna tror jeg. De er manisk på tenner på min rase i alle fall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selv opp til dommer om denne vil godkjenne attesten eller ei, det er ingenting som tilsier at de MÅ se bort fra tannmangelen.

Det kommer også an på rase - på tyske raser er det for eksempel mer kritisk med tannmangel enn på britiske raser.

Men husk at det i attesten må oppgis ID-nummer, så en kan kvalitetssikre at attesten hører til den hunden ved tvil - og be om å få den skrevet på norsk og engelsk. Få dommere leser norsk.

Om det gjelder Amigo, er jo han også veteran, og flere dommere er mer forståelsesfulle for tannproblem på eldre hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er han det gjelder. Er nettopp kommet fra veterinær etter tannsteinsbehandling. Den ene hjørnetanna er gåen og de mener den bør fjernes. Han har vært ganske sliten i den seinere tid og spist mindre men jeg har ikke tenkt tanken engang på at det kunne skyldes noe i munnen - jeg har tenkt at Storm har slitt ham ut samt at det er ryggen som har plaget ham.

Jeg kommer til å ta den vekk såklart dersom det er det som er plagene hans; utstilling betyr jo ingenting sånn sett. Men skal stille ham i veteran på NKK Bergen og var ikke sikker på om det ville være noen vits dersom han stiller litt tannlaus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om det dreier seg om en hjørnetann så tror jeg nok en attest er en grei sak og de fleste dommere vil forholde seg til det og godta det. Jeg har opplevd at folk har kommet med attester på mangel av P2 og P3 som ikke har blitt godtatt fordi det er ett vanlig problem på rasen at disse tennene kan mangle. Det kan jeg forstå også - tildels. Men jeg tviler på om dommeren kommer til å trekke ned på at han mangler en hjørnetann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du stiller en veteran kan det også hende at de er litt mildere. Det har iaf jeg opplevd :)

Har også noen hunder som har måttet trekke tenner, to av dem har jeg heftet på tannattesten (ja litt ekkelt :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...