Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan best oppnå suksessfull parring?


Anita Liavik
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har planlagt å sette et kull på tispa mi denne våren. Har aldri gjort det før og lurer på om noen kan gi meg noen tips. Har lest endel på nett, og det er mange meninger.

Tispa mi er en 3,5 år gammel retriever. Hun skal parres med en nesten 2 år gammel hannhund. Ingen av de har parret før. De har til må møttes 2 ganger, bare for å sjekke kjemien, og den er helt ok :)

Jeg venter løpetiden når som helst nå. Bør jeg ta henne med til vet. når hun begynner å blø for å finne ut dato for eggløsning, eller er dette unødvendig? Hannhunden bor veldig nærme. Er det sånn at den dagen det ikke lenger er blodfarget, men nesten blankt så er hun helt klar? Er litt redd for å ta henne med for tidlig, for er hun ikke helt klar for å stå så kan hun skremme han. Men vil jo ikke miste noen av de få dagene heller...

Etter hva jeg har skjønt kan hun parres i 4-5 dager. Og burde vi gjøre det en gang pr dag, annenhver dag eller bør de bo sammen og holde på som de vil? Jeg har lest at om de bor sammen, så parrer de så ofte at hannhunden ikke rekker å produsere noe særlig med sæd mellom rundene. Så jeg holde vel mest en knapp på hver dag eller annenhver dag. Hva er best? Har og lest at ved parring annenhver dag, så kan det bli stor forskjell på utviklingen til valpene. At de eggene som ble befruktet først ga mer utviklede valper ved fødsel, så man kunne få ca 5 dager forskjell på utvikling, og det hadde endel å si siden svangerskapet er så kort. Stemmer dette, er det dumt å prøve å parre de alle dagene hun står?

Og hvordan er det best å utføre parringen, bør vi dra til han eller han komme til oss? Bør vi gjøre det ute eller inne? Noen tips om de sliter med dette? Noe vi mest sannsynlig kommer til å oppleve? Bør gjøre?

Masse spørsmål her, håper noen kan hjelpe meg litt, så jeg er så forberedt som mulig. Jeg føler at vi har så liten tid å lykkes på, så vi må vite hva vi bør gjøre. Kom gjerne med tips eller tanker som dere har rundt dette. Jeg har helt garantert ikke tenkt på alt, det kan jeg ikke før jeg står oppi det :)

På forhånd takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Oj - ingen som har svart på dette, så jeg gjør et lite forsøk... Men anbefaler deg å kjøpe en bok eller to om emnet, for det er så stort at det er vanskelig å dekke "alt".

Men sånn helt kjapt. Foreldredyrene er gode representanter for rasen, sjekket for de helsegreiene de skal og alt det er i orden, antar jeg.

Ang. parringen, så er det ofte noe som går litt av seg selv. Hvis tispen er veldig "skarp" (og sier ifra for tøfft til en ung og uerfaren hann) så kan det såklart gjøre at han ikke tør når det er riktig tid. Men gutta tåler ofte en trøkk - instinktene som dukker fram når de blir tilbudt en løpetispe er såpass sterke at det går ofte greit når tispen vel er i den riktige tiden for parring.

Hvis man skal reise et stykke så ville jeg sjekket tispen for å prøve å finne best mulig dag. Da er tispen mottakelig og både hun og han er villige. Hvis man kan prøve sånn daglig/annenhver dag ville jeg uansett ikke utsette hannen for tispen sånn mange, mange dager før hun er "klar" - nettopp fordi at hun blir mer og mer irritert av masete hannhund, og han blir mer og mer frustrert...

Så se an blodet i løpetiden. Den skal bli merkbart lysere og ofte faktisk blir borte når tispen faktisk "står" (dvs er klar for parring). Dette pleier å være sånn 10-12 dager inn i løpetiden (men kan såklart variere).

Tispen vil ofte sette pris på guttens tilnærmelser og gjerne "vri" halen og alt det der - men likevel være litt usikker når han hopper opp for å parre henne. Mange pleier da å holde tispen litt sånn vennlig, så han faktisk får tid til å feste seg.

Hvis man får til en parring med henging, så er det som regel ikke noen vits å gjøre det igjen dagen etter (sædcellene lever da fremdeles i tispen og "jobber med saken"). Dagen etter dèt kan det absolutt være lurt å få en dose til med sæd. Da har tispen levende sæd i et par dager til - og sjangsen for å bli befruktet øker. Men hvis hun da ikke er villig lenger - da har dere troligvis uansett truffet riktig tidspunkt, og ikke noen krise med en annen parring.

Det jeg synes er dumt med å parre en uke er jo at man faktisk ikke har kontroll på når hun faktisk ble befruktet, så man vet jo egentlig ikke når man kan begynne å uroe seg for selve fødselen.. Selv om tispen tillater parringer i mange, mange dager, så tror jeg at eggene uansett blir befruktet på riktig tid - så valpene kommer ikke ut med en ukes aldersforskjell, liksom..

Ang. sted - ofte er det enklere å la hannen være hjemme hos seg selv så han er trygg og komfortabel, mens tispen er litt mer "dempet" på nytt sted. Men nå har dere jo retrievere, og de er vel både rimelig stødige i vesenet OG kanskje mer enn normalt opptatt av løpetider, parringer og sånt... (er ikke de ofte meget lettparret?)

Og nei - ikke la de bo sammen og mase sånn absolutt heeele tiden. Det blir sikkert parringer, men også mye stress og utrolig slitsomt for hundene. Og det er ingen vits å parre 4 ganger i døgnet (pga det jeg sa ovenfor ang. sædcellene).

Hvis dere kjenner noen oppdrettere i nærheten kan det absolutt føles som en trygghet å ha denne tilstede ved parringen (og ha noen å spørre når valpingen kommer).

Jeg svarte sikkert ikke på alt her - men spør gjerne igjen og om mer. Det er mange her som har erfaring med dette, og alle har sikkert sine egne teorier og tips!

(Det tar sikkert ikke så lang tid neste gang før dere får svar - håper jeg :-)

Lykke til!!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund parret i sommer - både han og hun var uerfarne. Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette - det kan gjerne være litt nyttig å lese om hvordan vi opplevde det :)

For det er ikke alltid like enkelt som man tror (vi fikk tilslutt åtte velskapte valper utav styret hihi).

Hvor vanskelig kan det være da?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt sikker, kan det være lurt med blodprøve for å se når hun står.

Men du kan også lett se det, for når hun er klar vil hun løfte opp og brette ut "blomsten sin" og legge halen til siden. Du kan holde øye med dette ved å klø henne ved halefestet :)

Noen tisper står og er klar kun dager ut i løpet, selv om gjennomsnittet nok står fra dag 10 og noen dager utover, så følg godt med :)

Det lønner seg alltid å holde tipsen, for å passe på at hun ikke prøver å komme seg unna når hannen har låst seg inni henne ;)

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund parret i sommer - både han og hun var uerfarne. Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette - det kan gjerne være litt nyttig å lese om hvordan vi opplevde det :)

For det er ikke alltid like enkelt som man tror (vi fikk tilslutt åtte velskapte valper utav styret hihi).

Hvor vanskelig kan det være da?

Hannhunden min skal gå i avl i år, og jeg sendte den linken til tispeeieren, hun fikk litt panikk stakkar :lol:

Ellers, et stk spent hannhundeier blir glad for flere tips her altså :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund parret i sommer - både han og hun var uerfarne. Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette - det kan gjerne være litt nyttig å lese om hvordan vi opplevde det :)

For det er ikke alltid like enkelt som man tror (vi fikk tilslutt åtte velskapte valper utav styret hihi).

Hvor vanskelig kan det være da?

Et herlig blogginnlegg :D:thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispen som min hannhund parret for snart 2 år siden, tok de blodprøve av for å sjekke når hun virkelig var klar. Men de paret hver dag (tror jeg) i 5 eller 6 dager. Og noen dage flere ganger også. Jeg fikk ikke med meg så mye av prosessen da hannhunden min sto hos oppdretterene og de sto for parringen. Det ble i allefall fine, friske valper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...