Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har planlagt å sette et kull på tispa mi denne våren. Har aldri gjort det før og lurer på om noen kan gi meg noen tips. Har lest endel på nett, og det er mange meninger.

Tispa mi er en 3,5 år gammel retriever. Hun skal parres med en nesten 2 år gammel hannhund. Ingen av de har parret før. De har til må møttes 2 ganger, bare for å sjekke kjemien, og den er helt ok :)

Jeg venter løpetiden når som helst nå. Bør jeg ta henne med til vet. når hun begynner å blø for å finne ut dato for eggløsning, eller er dette unødvendig? Hannhunden bor veldig nærme. Er det sånn at den dagen det ikke lenger er blodfarget, men nesten blankt så er hun helt klar? Er litt redd for å ta henne med for tidlig, for er hun ikke helt klar for å stå så kan hun skremme han. Men vil jo ikke miste noen av de få dagene heller...

Etter hva jeg har skjønt kan hun parres i 4-5 dager. Og burde vi gjøre det en gang pr dag, annenhver dag eller bør de bo sammen og holde på som de vil? Jeg har lest at om de bor sammen, så parrer de så ofte at hannhunden ikke rekker å produsere noe særlig med sæd mellom rundene. Så jeg holde vel mest en knapp på hver dag eller annenhver dag. Hva er best? Har og lest at ved parring annenhver dag, så kan det bli stor forskjell på utviklingen til valpene. At de eggene som ble befruktet først ga mer utviklede valper ved fødsel, så man kunne få ca 5 dager forskjell på utvikling, og det hadde endel å si siden svangerskapet er så kort. Stemmer dette, er det dumt å prøve å parre de alle dagene hun står?

Og hvordan er det best å utføre parringen, bør vi dra til han eller han komme til oss? Bør vi gjøre det ute eller inne? Noen tips om de sliter med dette? Noe vi mest sannsynlig kommer til å oppleve? Bør gjøre?

Masse spørsmål her, håper noen kan hjelpe meg litt, så jeg er så forberedt som mulig. Jeg føler at vi har så liten tid å lykkes på, så vi må vite hva vi bør gjøre. Kom gjerne med tips eller tanker som dere har rundt dette. Jeg har helt garantert ikke tenkt på alt, det kan jeg ikke før jeg står oppi det :)

På forhånd takk!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Oj - ingen som har svart på dette, så jeg gjør et lite forsøk... Men anbefaler deg å kjøpe en bok eller to om emnet, for det er så stort at det er vanskelig å dekke "alt".

Men sånn helt kjapt. Foreldredyrene er gode representanter for rasen, sjekket for de helsegreiene de skal og alt det er i orden, antar jeg.

Ang. parringen, så er det ofte noe som går litt av seg selv. Hvis tispen er veldig "skarp" (og sier ifra for tøfft til en ung og uerfaren hann) så kan det såklart gjøre at han ikke tør når det er riktig tid. Men gutta tåler ofte en trøkk - instinktene som dukker fram når de blir tilbudt en løpetispe er såpass sterke at det går ofte greit når tispen vel er i den riktige tiden for parring.

Hvis man skal reise et stykke så ville jeg sjekket tispen for å prøve å finne best mulig dag. Da er tispen mottakelig og både hun og han er villige. Hvis man kan prøve sånn daglig/annenhver dag ville jeg uansett ikke utsette hannen for tispen sånn mange, mange dager før hun er "klar" - nettopp fordi at hun blir mer og mer irritert av masete hannhund, og han blir mer og mer frustrert...

Så se an blodet i løpetiden. Den skal bli merkbart lysere og ofte faktisk blir borte når tispen faktisk "står" (dvs er klar for parring). Dette pleier å være sånn 10-12 dager inn i løpetiden (men kan såklart variere).

Tispen vil ofte sette pris på guttens tilnærmelser og gjerne "vri" halen og alt det der - men likevel være litt usikker når han hopper opp for å parre henne. Mange pleier da å holde tispen litt sånn vennlig, så han faktisk får tid til å feste seg.

Hvis man får til en parring med henging, så er det som regel ikke noen vits å gjøre det igjen dagen etter (sædcellene lever da fremdeles i tispen og "jobber med saken"). Dagen etter dèt kan det absolutt være lurt å få en dose til med sæd. Da har tispen levende sæd i et par dager til - og sjangsen for å bli befruktet øker. Men hvis hun da ikke er villig lenger - da har dere troligvis uansett truffet riktig tidspunkt, og ikke noen krise med en annen parring.

Det jeg synes er dumt med å parre en uke er jo at man faktisk ikke har kontroll på når hun faktisk ble befruktet, så man vet jo egentlig ikke når man kan begynne å uroe seg for selve fødselen.. Selv om tispen tillater parringer i mange, mange dager, så tror jeg at eggene uansett blir befruktet på riktig tid - så valpene kommer ikke ut med en ukes aldersforskjell, liksom..

Ang. sted - ofte er det enklere å la hannen være hjemme hos seg selv så han er trygg og komfortabel, mens tispen er litt mer "dempet" på nytt sted. Men nå har dere jo retrievere, og de er vel både rimelig stødige i vesenet OG kanskje mer enn normalt opptatt av løpetider, parringer og sånt... (er ikke de ofte meget lettparret?)

Og nei - ikke la de bo sammen og mase sånn absolutt heeele tiden. Det blir sikkert parringer, men også mye stress og utrolig slitsomt for hundene. Og det er ingen vits å parre 4 ganger i døgnet (pga det jeg sa ovenfor ang. sædcellene).

Hvis dere kjenner noen oppdrettere i nærheten kan det absolutt føles som en trygghet å ha denne tilstede ved parringen (og ha noen å spørre når valpingen kommer).

Jeg svarte sikkert ikke på alt her - men spør gjerne igjen og om mer. Det er mange her som har erfaring med dette, og alle har sikkert sine egne teorier og tips!

(Det tar sikkert ikke så lang tid neste gang før dere får svar - håper jeg :-)

Lykke til!!

Susanne

Skrevet

For å være helt sikker, kan det være lurt med blodprøve for å se når hun står.

Men du kan også lett se det, for når hun er klar vil hun løfte opp og brette ut "blomsten sin" og legge halen til siden. Du kan holde øye med dette ved å klø henne ved halefestet :)

Noen tisper står og er klar kun dager ut i løpet, selv om gjennomsnittet nok står fra dag 10 og noen dager utover, så følg godt med :)

Det lønner seg alltid å holde tipsen, for å passe på at hun ikke prøver å komme seg unna når hannen har låst seg inni henne ;)

Masse lykke til!

Skrevet
Min hannhund parret i sommer - både han og hun var uerfarne. Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette - det kan gjerne være litt nyttig å lese om hvordan vi opplevde det :)

For det er ikke alltid like enkelt som man tror (vi fikk tilslutt åtte velskapte valper utav styret hihi).

Hvor vanskelig kan det være da?

Hannhunden min skal gå i avl i år, og jeg sendte den linken til tispeeieren, hun fikk litt panikk stakkar :lol:

Ellers, et stk spent hannhundeier blir glad for flere tips her altså :ahappy:

  • Like 1
Skrevet
Min hannhund parret i sommer - både han og hun var uerfarne. Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette - det kan gjerne være litt nyttig å lese om hvordan vi opplevde det :)

For det er ikke alltid like enkelt som man tror (vi fikk tilslutt åtte velskapte valper utav styret hihi).

Hvor vanskelig kan det være da?

Et herlig blogginnlegg :D:thumbs:

Skrevet

Tispen som min hannhund parret for snart 2 år siden, tok de blodprøve av for å sjekke når hun virkelig var klar. Men de paret hver dag (tror jeg) i 5 eller 6 dager. Og noen dage flere ganger også. Jeg fikk ikke med meg så mye av prosessen da hannhunden min sto hos oppdretterene og de sto for parringen. Det ble i allefall fine, friske valper :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Født 13.04.26 i Litauen, en hyggelig og pen frøken som vi håper skal bli en fin turkompis, familiehund og kanskje treningspartner i lydighet.  Vi får se. Helt ny rase for oss, så vanskelig å vite helt hva man skal forvente, men så langt ser det iallefall veldig bra ut. Snart vært i Norge i 3 uker. 🥰
    • Fikk ikke liv i min gamle bruker så malamuten er nå Zelda_. Lenge siden sist, hyggelig å se noen kjente navn fortsatt er her, selv om forumet ikke er så aktivt lenger. 😊
    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...