Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har planlagt å sette et kull på tispa mi denne våren. Har aldri gjort det før og lurer på om noen kan gi meg noen tips. Har lest endel på nett, og det er mange meninger.

Tispa mi er en 3,5 år gammel retriever. Hun skal parres med en nesten 2 år gammel hannhund. Ingen av de har parret før. De har til må møttes 2 ganger, bare for å sjekke kjemien, og den er helt ok :)

Jeg venter løpetiden når som helst nå. Bør jeg ta henne med til vet. når hun begynner å blø for å finne ut dato for eggløsning, eller er dette unødvendig? Hannhunden bor veldig nærme. Er det sånn at den dagen det ikke lenger er blodfarget, men nesten blankt så er hun helt klar? Er litt redd for å ta henne med for tidlig, for er hun ikke helt klar for å stå så kan hun skremme han. Men vil jo ikke miste noen av de få dagene heller...

Etter hva jeg har skjønt kan hun parres i 4-5 dager. Og burde vi gjøre det en gang pr dag, annenhver dag eller bør de bo sammen og holde på som de vil? Jeg har lest at om de bor sammen, så parrer de så ofte at hannhunden ikke rekker å produsere noe særlig med sæd mellom rundene. Så jeg holde vel mest en knapp på hver dag eller annenhver dag. Hva er best? Har og lest at ved parring annenhver dag, så kan det bli stor forskjell på utviklingen til valpene. At de eggene som ble befruktet først ga mer utviklede valper ved fødsel, så man kunne få ca 5 dager forskjell på utvikling, og det hadde endel å si siden svangerskapet er så kort. Stemmer dette, er det dumt å prøve å parre de alle dagene hun står?

Og hvordan er det best å utføre parringen, bør vi dra til han eller han komme til oss? Bør vi gjøre det ute eller inne? Noen tips om de sliter med dette? Noe vi mest sannsynlig kommer til å oppleve? Bør gjøre?

Masse spørsmål her, håper noen kan hjelpe meg litt, så jeg er så forberedt som mulig. Jeg føler at vi har så liten tid å lykkes på, så vi må vite hva vi bør gjøre. Kom gjerne med tips eller tanker som dere har rundt dette. Jeg har helt garantert ikke tenkt på alt, det kan jeg ikke før jeg står oppi det :)

På forhånd takk!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Oj - ingen som har svart på dette, så jeg gjør et lite forsøk... Men anbefaler deg å kjøpe en bok eller to om emnet, for det er så stort at det er vanskelig å dekke "alt".

Men sånn helt kjapt. Foreldredyrene er gode representanter for rasen, sjekket for de helsegreiene de skal og alt det er i orden, antar jeg.

Ang. parringen, så er det ofte noe som går litt av seg selv. Hvis tispen er veldig "skarp" (og sier ifra for tøfft til en ung og uerfaren hann) så kan det såklart gjøre at han ikke tør når det er riktig tid. Men gutta tåler ofte en trøkk - instinktene som dukker fram når de blir tilbudt en løpetispe er såpass sterke at det går ofte greit når tispen vel er i den riktige tiden for parring.

Hvis man skal reise et stykke så ville jeg sjekket tispen for å prøve å finne best mulig dag. Da er tispen mottakelig og både hun og han er villige. Hvis man kan prøve sånn daglig/annenhver dag ville jeg uansett ikke utsette hannen for tispen sånn mange, mange dager før hun er "klar" - nettopp fordi at hun blir mer og mer irritert av masete hannhund, og han blir mer og mer frustrert...

Så se an blodet i løpetiden. Den skal bli merkbart lysere og ofte faktisk blir borte når tispen faktisk "står" (dvs er klar for parring). Dette pleier å være sånn 10-12 dager inn i løpetiden (men kan såklart variere).

Tispen vil ofte sette pris på guttens tilnærmelser og gjerne "vri" halen og alt det der - men likevel være litt usikker når han hopper opp for å parre henne. Mange pleier da å holde tispen litt sånn vennlig, så han faktisk får tid til å feste seg.

Hvis man får til en parring med henging, så er det som regel ikke noen vits å gjøre det igjen dagen etter (sædcellene lever da fremdeles i tispen og "jobber med saken"). Dagen etter dèt kan det absolutt være lurt å få en dose til med sæd. Da har tispen levende sæd i et par dager til - og sjangsen for å bli befruktet øker. Men hvis hun da ikke er villig lenger - da har dere troligvis uansett truffet riktig tidspunkt, og ikke noen krise med en annen parring.

Det jeg synes er dumt med å parre en uke er jo at man faktisk ikke har kontroll på når hun faktisk ble befruktet, så man vet jo egentlig ikke når man kan begynne å uroe seg for selve fødselen.. Selv om tispen tillater parringer i mange, mange dager, så tror jeg at eggene uansett blir befruktet på riktig tid - så valpene kommer ikke ut med en ukes aldersforskjell, liksom..

Ang. sted - ofte er det enklere å la hannen være hjemme hos seg selv så han er trygg og komfortabel, mens tispen er litt mer "dempet" på nytt sted. Men nå har dere jo retrievere, og de er vel både rimelig stødige i vesenet OG kanskje mer enn normalt opptatt av løpetider, parringer og sånt... (er ikke de ofte meget lettparret?)

Og nei - ikke la de bo sammen og mase sånn absolutt heeele tiden. Det blir sikkert parringer, men også mye stress og utrolig slitsomt for hundene. Og det er ingen vits å parre 4 ganger i døgnet (pga det jeg sa ovenfor ang. sædcellene).

Hvis dere kjenner noen oppdrettere i nærheten kan det absolutt føles som en trygghet å ha denne tilstede ved parringen (og ha noen å spørre når valpingen kommer).

Jeg svarte sikkert ikke på alt her - men spør gjerne igjen og om mer. Det er mange her som har erfaring med dette, og alle har sikkert sine egne teorier og tips!

(Det tar sikkert ikke så lang tid neste gang før dere får svar - håper jeg :-)

Lykke til!!

Susanne

Skrevet

For å være helt sikker, kan det være lurt med blodprøve for å se når hun står.

Men du kan også lett se det, for når hun er klar vil hun løfte opp og brette ut "blomsten sin" og legge halen til siden. Du kan holde øye med dette ved å klø henne ved halefestet :)

Noen tisper står og er klar kun dager ut i løpet, selv om gjennomsnittet nok står fra dag 10 og noen dager utover, så følg godt med :)

Det lønner seg alltid å holde tipsen, for å passe på at hun ikke prøver å komme seg unna når hannen har låst seg inni henne ;)

Masse lykke til!

Skrevet
Min hannhund parret i sommer - både han og hun var uerfarne. Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette - det kan gjerne være litt nyttig å lese om hvordan vi opplevde det :)

For det er ikke alltid like enkelt som man tror (vi fikk tilslutt åtte velskapte valper utav styret hihi).

Hvor vanskelig kan det være da?

Hannhunden min skal gå i avl i år, og jeg sendte den linken til tispeeieren, hun fikk litt panikk stakkar :lol:

Ellers, et stk spent hannhundeier blir glad for flere tips her altså :ahappy:

  • Like 1
Skrevet
Min hannhund parret i sommer - både han og hun var uerfarne. Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette - det kan gjerne være litt nyttig å lese om hvordan vi opplevde det :)

For det er ikke alltid like enkelt som man tror (vi fikk tilslutt åtte velskapte valper utav styret hihi).

Hvor vanskelig kan det være da?

Et herlig blogginnlegg :D:thumbs:

Skrevet

Tispen som min hannhund parret for snart 2 år siden, tok de blodprøve av for å sjekke når hun virkelig var klar. Men de paret hver dag (tror jeg) i 5 eller 6 dager. Og noen dage flere ganger også. Jeg fikk ikke med meg så mye av prosessen da hannhunden min sto hos oppdretterene og de sto for parringen. Det ble i allefall fine, friske valper :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...