Gå til innhold
Hundesonen.no

Amigo - N DK UCH NORD VCH Næssgården`s Always Action Ahead


Recommended Posts

Skrevet

Valpebesøk i dag! Datteren til min samboer har 4 valper og de fikk Amigo treffe for aller første gang i dag. Han har aldri møtt en så liten valp før, og jeg var veldig spent på oppførselen hans. Vanligvis er jo han helt propell ikke sant banana!

Men det var så rart å se - det var akkurat som å skru av en bryter - han ble heeeelt rolig og gikk ned på valpenes plan og bar snuste snuste snuste.... han var kjempeinteressert og valpene digget ham! Etterhvert som valpene ble trøtte og la seg til å sove, så la han seg ved siden av korgen og passet på dem.. Det var skikkelig artig å se!

1valpebesok049.jpg

1valpebesok009.jpg

1valpebesok011.jpg

1valpebesok013.jpg

1valpebesok072.jpg

1valpebesok084.jpg

1valpebesok067.jpg

1valpebesok128.jpg

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

Valpene er skikkelig streetmix - moren er liten og sort og faren er stor, grå og rufsete.

Ja det var rart å se hvor "voksen" Amigo ble plutselig - men det viser jo bare at han har et godt språk og forståelse det! Han oppførte seg kjempefint, og jeg tror nok valpene fikk et godt førstemøte med voksen hannhund - og det betyr jo mye for dem videre.

Skrevet

Valpene er skikkelig streetmix - moren er liten og sort og faren er stor, grå og rufsete.

Ja det var rart å se hvor "voksen" Amigo ble plutselig - men det viser jo bare at han har et godt språk og forståelse det! Han oppførte seg kjempefint, og jeg tror nok valpene fikk et godt førstemøte med voksen hannhund - og det betyr jo mye for dem videre.

Streetmix ja de var jo sååå søte...likte så godt denne:

1valpebesok013.jpg

Typisk "Renatehund" :wub:

Jeg lurer litt hvordan er en Stabijoun i gemyttet? Er det lette å lære og få lydige?

Fortelle litt om rasen? Er blitt litt intressert i rasen etter å ha sett så mye på flotte Amigo.

Er det oppdrettere her i Norge som er BRA??

Skrevet

Denne tråden er det lenge siden jeg har sett i.. Men jeg må si du har en UTROLIG kropp, Jaktlykke :wub: (ja det stemmer, jeg er ikke den som blir mest sjarmert av valper, hehe)

Skrevet

Denne tråden er det lenge siden jeg har sett i.. Men jeg må si du har en UTROLIG kropp, Jaktlykke :P (ja det stemmer, jeg er ikke den som blir mest sjarmert av valper, hehe)

Skulle akuratt til å si det samme :P Selv om jeg blir sjarmert av valper...

Han er jo bare så utrolig nydelig den hunden :)

Skrevet

Først:

Dette bildet av meg og Amigo var i Haugesunds Avis for litt siden - spredd utover en halv side :) - og du kan vel si det slik at halve sykehuset hvor jeg jobber har kommentert det :P:P Så jeg takker og bukker for at dere synes kroppen er bra! (Jeg er 41 år og kry av det) hihi!

Jeg lurer litt hvordan er en Stabijoun i gemyttet? Er det lette å lære og få lydige?

Fortelle litt om rasen? Er blitt litt intressert i rasen etter å ha sett så mye på flotte Amigo.

Er det oppdrettere her i Norge som er BRA??

Kan godt fortelle litt om stabijen ja!

Det er bare èn oppdretter i Norge og jeg er strålende fornøyd med opfølgingen fra svangerskap til i dag! Kunne ikke fått bedre folk enn det til oppdrettere faktisk - de gjorde en kjempejobb i forhold til sosialisering av valpene og de følger deg veldig godt opp etterpå med telefon, sms, mail osv. De har blitt våre personlige venner faktisk!

De planlegger forøvrig neste kull i 2007, og kriteriene for å komme i betraktning er at hunden skal brukes til det den er ment til - jakt og/eller ettersøk.

Som rase er stabijen en hund som trenger aktivisering. Spor er jo den aller best på, men både innen lydighet og agility egner den seg. De er veldig lettlærte - på godt og vondt - og kan være en utfordring i den forstand at de kan gå lett lei. Med det tenker jeg på repetisjonsøvelser osv - cluet må være at du som trener hunden varierer slik at hunden synes ting er interessant hele veien. Der andre kan repetere i 5 min etter hverandre kan en stabij gjøre det 2 min for å si det litt banalt.

Stabijen er meget kontaktsøkende - Amigo kravler f.eks opp i fanget mitt presis som en katt (han er nærmere 30 kg) og skal kose. Dette er visst helt vanlig for stabijen hihi!

Ellers så er de meget observante - dersom du f.eks har kjøpt en ny potteplante og satt i vinduskarmen så kan du banne på det at bikkja oppdager det og varsler om det. Høylydt varsling! De er gode vaktbikkjer - men det er helst lyden og ikke noe annet som skjer, for de skal ikke være biske av seg. Noen av stabijene kan være litt skeptiske til fremmede, men det er i starten før de blir kjent med deg. Fine mot andre hunder og ikke kjent for å væe bråkmakere.

Flesteparten digger å bade (ja dere så bildene og videoen av Amigo) og de er ypperlige svømmere. Å springe rundt med noe i kjeften gjør de hele tiden, så apporteringstrening er ypperlig for denne rasen! De er såkalt stående fuglehunder, men egentlig hører de nok mer hjemme blant retrievere og spaniels i egenskaper.

Amigo er en stabil og stødig gutt - fungerer meget godt med andre hunder og mennesker elsker han jo. Er ALLTID i godt humør og jeg kunne virkelig ikke fått en bedre hund enn ham faktisk (ja de andre to er jo herlige de og selvsagt... men han har trillet meg fullstendig rundt lillefingeren!).

Samtidig som han er sosial til tusen så er han en steikende bra jakthund og det synes jeg er en god kombinasjon!

Her er fra gårsdagens badetur:

214w9wp.jpg

I svevet!

214waaa.jpg

Snakker om å se ALIEN ut banana

Guest Just me!!
Skrevet

Nydelig hund du har, har aldri møtt på en stabijoun "live", men de virker som noen utrolig herlige hunder!

Også så badeglad! :angry:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Da har Amigo skrevet litt mer historie: I helgen ble han og samboeren min godkjent ettersøksekvipasje - blodsporprøve på lørdagen og fersksporprøve på søndagen banana

Det vil si at han er den eneste stabijhoun i Norge som er dobbelt godkjent ettersøkshund :icon_redface::D

Til alt overmål har han også debutert i ettersøkssammenheng på påskutt vilt - og det med vellykket resultat!

http://i8.tinypic.com/24l7p8o.jpg

  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...