Gå til innhold
Hundesonen.no

SPCA i Norge


Emilie
 Share

Recommended Posts

Hvilken autoritet har disse, om noen? Jeg stiller meg veldig skeptisk til et slikt tiltak, når ikke dyrevernsnemda (Mattilsynet) som faktisk har juridisk autoritet, i alle fall til en viss grad, kan gjøre noe i de aller fleste saker - før det har gått så langt at mishandling og vanskjøtsel er dratt ut av proporsjoner. Dyrevernet i Norge i dag suger, det er mildt sagt min erfaring - så hva kan denne amerikanske ideen om SPCA gjøre for norske dyrs velferd?

Jeg bare lurer, helt oppriktig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kun erfaring med dem i forbindelse med Flateby saken. Der er det en god hjelpende hånd for Mattilsynet som har mottatt en høyt antall selskapshunder som eier har sagt ifra seg (Kilde: SPCA). De har et forhåpentligvis voksende nettverk rundt seg slik at dem får tak i mennesker som kan stille opp på kort varsel som frivillig eller f.eks. fosterhjem som i mitt eget tilfelle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad de var til da jeg fant katten min Åskar. Dyrebeskyttelsen kan ofte ikke ta i mot husløse katter fordi de har nok fra før. SPCA hjalp meg med en gang slik at han fikk mat, ble kastrert, id merket, vaksinert og fikk ormekur :) Hadde ikke de kunnet det hadde han bare måtte blitt avlivet, for jeg hadde ikke økonomi til å gjøre alt det for han :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, men da fungerer jo organisasjonen som en omplasseringstjeneste, eller er i alle fall i den gaten - og ikke da som dyrepoliti, slik de fleste oppfatter dem.

Jeg vil anbefale deg å gå inn på nettsiden deres isåfall (spca.no), for jeg leser dem som en slags steg 2 etter Mattilsynet. Som er en slags omplasseringstjeneste med det lille ekstra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å gå inn på nettsiden deres isåfall (spca.no), for jeg leser dem som en slags steg 2 etter Mattilsynet. Som er en slags omplasseringstjeneste med det lille ekstra.

Men hva er dette egentlig utover Dyrebeskyttelsen (med nytt navn)?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er dette egentlig utover Dyrebeskyttelsen (med nytt navn)?

Tja, egen mening så er det vel bare et supplerende tilbud med et litt mer amerikanisert navn. Men jeg regner vel med å bli mer kjent med organisasjonen fremover så jeg kan svare mer utdypende.

Men per dags dato så ser jeg ikke på dem som noe Dyrepoliti, men kanskje de faktisk har det som mål en gang i fremtiden. Det vil dog sikkert bli en tung og hard vei for å komme dit. Det er jo også ganske nyetablert, 2009, så det tar jo tid å komme noen vei. Dyrebeskyttelsen har vel vært tilstede en god stund lenger.

EDIT: Ser også nå at dem går aktivt ut for å informere folk om ansvaret ved dyrehold og alt som følger med det. Bevisstgjøring har jeg tro på at kan ha om ikke mye, så i det minste litt påvirkning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er (var?) to spca-organisasjoner for noen år siden, da dette med dyrepoliti var en het greie. Den organisasjonen som er igjen er vel den som var flinkest i etableringen, og har endt opp med å bli en slags sideorganisasjon til Dyrebeskyttelsen? Altså samme type organisasjon, som jobber for dyrevelferd, hjelper med hjemløse dyr, omplassering osv. De har hverken mer eller mindre myndighet enn dyrebeskyttelsen, heldigvis.

"Håpet" er jo at spca skal få mer autoritet og ta over dyrevernsnemda sitt ansvar for kjæledyr eller noe sånt. Da håper jeg heller at det blir brukt mer penger på mattilsynet og dagens ordning, så de faktisk har kapasitet til å følge opp saker i større grad. RSPCA i England er heller ikke noen god organisasjon å se opp til.

Så ja, jeg tror og håper at de forblir der de er, en organisasjon som kjemper for dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å tenke høyt jeg. Nå har vi jo sikkert hundrevis av ideelle dyrevernsorganisasjoner, og mine følelser er blandede. Flott det, med noen som ønsker å stå opp for bedret dyrevelferd, men så er det jo dette med kokkene og alt sølet. Jeg VET bare at mellom disse organisasjonene så er det masse skitkasting, ofte mangel på samarbeid og kjepper i hjulene for hverandre rett og slett. Og nå har vi fått enda en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å tenke høyt jeg. Nå har vi jo sikkert hundrevis av ideelle dyrevernsorganisasjoner, og mine følelser er blandede. Flott det, med noen som ønsker å stå opp for bedret dyrevelferd, men så er det jo dette med kokkene og alt sølet. Jeg VET bare at mellom disse organisasjonene så er det masse skitkasting, ofte mangel på samarbeid og kjepper i hjulene for hverandre rett og slett. Og nå har vi fått enda en.

Spurte de rett ut på NKK Lillestrøm, om de hadde gjort NOE siden de ble starta opp.. De hadde ikke noe svar til meg. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å tenke høyt jeg. Nå har vi jo sikkert hundrevis av ideelle dyrevernsorganisasjoner, og mine følelser er blandede. Flott det, med noen som ønsker å stå opp for bedret dyrevelferd, men så er det jo dette med kokkene og alt sølet. Jeg VET bare at mellom disse organisasjonene så er det masse skitkasting, ofte mangel på samarbeid og kjepper i hjulene for hverandre rett og slett. Og nå har vi fått enda en.

Uff der nevner du en ganske skummel realitet... Sånn sett vil det jo være bedre med en stor organisasjon som heller deles i avdelinger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å tenke høyt jeg. Nå har vi jo sikkert hundrevis av ideelle dyrevernsorganisasjoner, og mine følelser er blandede. Flott det, med noen som ønsker å stå opp for bedret dyrevelferd, men så er det jo dette med kokkene og alt sølet. Jeg VET bare at mellom disse organisasjonene så er det masse skitkasting, ofte mangel på samarbeid og kjepper i hjulene for hverandre rett og slett. Og nå har vi fått enda en.

Jepp, dessverre. Ser det om og om igjen innen mange områder. Hvorfor skal det være så vanskelig å samarbeide :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som dyrebeskyttelsen? :P

Egentlig er det vel litt samme hva dem kaller seg, så lenge det hadde vært helt samlet. SPCA har også avdelinger, men som Emilie sier, om dem ikke samarbeider seg imellom så er det utrolig, tja kjipt (i mangel på bedre ord).

Nå tviler jeg på at min lille mening utgjør noe forskjell da, ihvertfall med mindre jeg setter igang med et stort samleprosjekt. Men et eksempel er jo om alle disse organisasjonene legger seg innunder Dyrebeskyttelsen istedenfor som allerede er kjent og veletablert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å tenke høyt jeg. Nå har vi jo sikkert hundrevis av ideelle dyrevernsorganisasjoner, og mine følelser er blandede. Flott det, med noen som ønsker å stå opp for bedret dyrevelferd, men så er det jo dette med kokkene og alt sølet. Jeg VET bare at mellom disse organisasjonene så er det masse skitkasting, ofte mangel på samarbeid og kjepper i hjulene for hverandre rett og slett. Og nå har vi fått enda en.

Det opplever jeg også.

Min erfaring er at ting blir gjort på feil måte,av folk som tror de er "dyrepoliti",og rett og slett STJELER hundene til folk,og plasserer de videre. Hundeierne blir jo selvfølgelig forbanna,og dette går ut over de frivillige i organisasjonen. (Drapstrussler osv.) Som igjen gjør at de ikke vil være med videre å hjelpe. Å da er det personene som styrer og gjør alt feil som står igjen,ikke de som med hele hjertet bare har lyst å hjelpe hundene som ikke har det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPCA Norge startet opp i 2009 og forsøker å etablere seg i alle fylker og samarbeide med mattilsynet da de er de som kommer det nærmeste "dyrepoliti" vi har her til lands. (Hvis det kan kalles det..)

I Telemark har de lykkes med et slikt samarbeid, og ønsket er at organisasjonen skal kunne være det organet som kommer på banen ved dyremishandling osv. Det er en lang vei og gå, og i dag er det frivillige som jobber med dette på fritiden sin ved siden av vanlig jobb med håp om at iherdig jobbing og ståpåvilje en dag vil gjøre at de oppnår dette målet og kanskje kan få etablert vanlige arbeidsplasser. I dag er de avhenging av donasjoner til bla behandling av skadede dyr osv.

Jeg vet at noe av utfordringen er at mattilsynet ikke alltid har kapasitet til slike saker, og derfor kan SPCA Norge faktisk være en avlastning til slike saker.

Veldig kort fortalt dette her.

Informasjon er fått fra ei jeg har kjent i mange år som er en av fylkeslederne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg kan si sikkert er at om dem har et ønske om å etablere seg ordentlig med et godt samarbeid med bl.a. Mattilsynet. Da bør man tenke på hvor useriøs man kan fremstå.

Jeg var bare et kort øyeblikk involvert med dem, og inntrykket er ikke positivt. Min venninne har et like dårlig inntrykk... det er umulig bra for en slik organisasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg kan si sikkert er at om dem har et ønske om å etablere seg ordentlig med et godt samarbeid med bl.a. Mattilsynet. Da bør man tenke på hvor useriøs man kan fremstå.

Jeg var bare et kort øyeblikk involvert med dem, og inntrykket er ikke positivt. Min venninne har et like dårlig inntrykk... det er umulig bra for en slik organisasjon.

Har hun/du gitt dem en tilbakemelding på dette? Det er veldig viktig at de får det. Er det enkeltperson, fylkeskontor eller i sin helehet dette her? Hvis en person ødelegger for flere, er det viktig at det blir fanget opp.

(Jeg er helt nøytral i dette, bare så det er sagt).

Og så må jeg bare legge til at man må huske på at de er i oppstartfasen, de har en lang vei å gå. Og kanskje de lykkes. Det er vanlige folk som ønsker å gjøre en forskjell og brenner for dette. Og de gjør det på fritiden, slik at de er ikke oppe og "på plass". Det er litt greit å ha med i bakhodet. Det kan godt hende det er en sjel her eller der som for eks. ikke egner seg når det kommer til stykke. (Uten at jeg vet noe som helst om dette hverken fra eller til).

Men for all del, man skal være litt kritisk og undersøke.

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun/du gitt dem en tilbakemelding på dette? Det er veldig viktig at de får det. Er det enkeltperson, fylkeskontor eller i sin helehet dette her? Hvis en person ødelegger for flere, er det viktig at det blir fanget opp.

(Jeg er helt nøytral i dette, bare så det er sagt).

Og så må jeg bare legge til at man må huske på at de er i oppstartfasen, de har en lang vei å gå. Og kanskje de lykkes. Det er vanlige folk som ønsker å gjøre en forskjell og brenner for dette. Og de gjør det på fritiden, slik at de er ikke oppe og "på plass". Det er litt greit å ha med i bakhodet. Det kan godt hende det er en sjel her eller der som for eks. ikke egner seg når det kommer til stykke. (Uten at jeg vet noe som helst om dette hverken fra eller til).

Men for all del, man skal være litt kritisk og undersøke.

Selv om de ikke er en velsmurt maskin ennå, skal de ha statutter, regler og kontroll på det de gjør, ellers ER de useriøse, uansett hvor godt ment det er. Man setter ikke igang uten å ha basic på plass.

Og ja, det er kjempeviktig å gi tilbakemeldinger, enten de er gode eller dårlige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Ja, jeg synes også det er bra at det er et alternativ til dyebeskyttelsen :)

Samma ulla

Desverre :(

Dessverre?

Nei søren heller, det skal vi jaggu være kjempeglade for - om enhver idealistisk "dyreelsker" skulle få "myndighet" så hadde det jo blitt helt texas. Disse menneskene eier jo ikke magamål. Om ikke bikkja har dundyne, himmelseng og minst tre sofaer tilgjengelig så er den jo misshandla.

Vi kan ikke ha organsiasjoner som lager sine egne definisjoner om hva dyrevelferd skal være.

Joda, jeg er veldig for ett bedre dyrevern enn det vi har i dag. Mattilsynet er ikke tilstrekkelig - men skal man ha en organisasjon som er seriøs så må den bestå av folk som ikke er følelsesmessig ustabile og rabiate.

En organisasjon med mennesker med utdannelse innen dyr, dyrevelferd osv. - ja, gjerne ispedd frivillige (uten noen form for fullmakt utover å være støttepersoner i saker) - det ser jeg helt klart behovet for. En gjeng overivrige entusaster - not so much.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...