Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette høres litt dumt ut, men finnes det noen måte man kan vise hunden at man elsker den på en måte den skjønner? Og som den tolker som nettopp kjærlighet? Noe i dens kroppspråk som betyr "jeg er så glad i deg at jeg ikke veit hvilket bein jeg skal stå på"?

Slikking rundt munnen er visst egentlig en greie om at "har du noe mat du kunne tenke deg å gulpe opp til meg?" =p Ifølge Alexandra Horowitz. Finnes mange teorier på det der ;)

Skrevet

Iver (engelsk setter til mamma) blir ihvertfall veldig glad for en klem. Om han får putte kinnet inntil vårt er han i himmelen!

Og ikke minst ta ham med på jakt, da er han virkelig takknemlig!

  • Like 1
Skrevet

Det er menneskeliggjøring å tillegge hunder kjærlighet. At de bryr seg om folk og er glade i de er nå så, men kjærlighet? Du vet, det å virkelig elske noen er å sette de fri, og akkurat den tanken klarer jeg ikke å se at hunder ressonerer seg til...

Skrevet
Det er menneskeliggjøring å tillegge hunder kjærlighet. At de bryr seg om folk og er glade i de er nå så, men kjærlighet? Du vet, det å virkelig elske noen er å sette de fri, og akkurat den tanken klarer jeg ikke å se at hunder ressonerer seg til...

Det er fortsatt en koselig tråd da :) Hadde jo bare vært å endre tittelen til "Vise hunden at man er glad i den"

Skrevet

Det spørs på hunden, det :ahappy: Jeg tror den beste måten å vise at man er glad i dem, er å gjøre de tingene som får dem til å vise at de er glade i oss, om du skjønner. Når de får det happy-trynet, er glade og ubekymra, og viser oss at de er setter pris på det vi gjør sammen.

Samojeden blir sånn når vi går lang tur i fjellet hvor han får jobbe i sele eller bære kløv, og så setter vi opp teltet, fyrer bål og lager mat - da kommer han og legger seg tett inntil oss, ser på oss med varme, tilfredse øyne og sukker tungt - og tigger kos :heart: Golden retrieveren liker alt vi gjør sammen hun :lol: men aller mest liker hun når det er action, enten på tur eller trening, samme hva det er så lenge vi gjør det sammen, liksom. Også kosen når vi kommer hjem, særlig om hun får klatre på oss med ett eller anna teit i kjeften mens hun blir klådd på :wub:

Andre hunder jeg har hatt har best likt å bare sitte på trammen sammen og se utover "riket", andre igjen vil bare ha kos, kos og atter kos :)

Skrevet

Jeg duller og diller noe grusomt med mine hunder. Da får jeg en følelse av at de elsker meg kjempehøyt. Jeg kan ligge å holde rundt de, nusse, får nuss tilbake osv. Og jeg er hellig overbevist at for hundene så er jeg den de elsker høyest her i verden.

Dette hørtes jo ut som ironi, men er det egenlig ikke ;) Jeg kunne helt ærlig ikke hatt en "veskehund". Jeg hadde dulla den ihjel!!!

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler selv at jeg viser mye kjærlighet til hunden min. Jeg liker å klemme og kose og ligge tett inntil han. Jeg er overbevist om at hunder føler kjærlighet og kan gi det tilbake. Det er bare noe med hele uttrykket som sier det. Særlig når jeg smiler og viser omsorg. De kan se meg dypt inn i øynene og man føler at de er glad i deg. Mange syns nok det er menneskegjøring og kliss, men jeg har hund fordi jeg ønsker å gi kjærlighet til en skapning og få tilbake dette. Dette gjelder hunder spesiellt av dyrene. De er flokkdyr på samme måte som oss mennesker og som oss så knytter de seg sterkt til sine nærmeste. Det skjer ofte spesielle hendelser hvor denne kjærligheten vises, sorgreaksjon, beskyttelse, det å prøve å hjelpe. Hvis du leser boken http://askbib.asker.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&ccl=%26quot;hunder+lyver+aldri+om+kj%C3%A6rlighet%26quot;%2FTI&st=p&sortering=aar får man et større bilde på dette. Jeg fikk ihvertfall det. Hadde det ikke vært noe respons ville det ikke vært noe gøy å ha hund. Men folk har jo ulike meninger, syn og grunner de har hund for.

  • Like 1
Skrevet
Det er fortsatt en koselig tråd da :) Hadde jo bare vært å endre tittelen til "Vise hunden at man er glad i den"

Har ikke sagt at den ikke er koselig, men at hunder føler kjærlighet er jeg ikke med på. Og en hund som ikke vet åssen bein den skal stå på er da ganske stresset, og det er ikke det JEG forbinder med kjærlighet akkurat.

Som sagt, jeg tviler ikke på at hunder bryr seg om folk, men de rette ordene er vel heller lojalitet, seperasjonsangst, flokktilhørelse, ressursforsvar osv.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...