Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette høres litt dumt ut, men finnes det noen måte man kan vise hunden at man elsker den på en måte den skjønner? Og som den tolker som nettopp kjærlighet? Noe i dens kroppspråk som betyr "jeg er så glad i deg at jeg ikke veit hvilket bein jeg skal stå på"?

Slikking rundt munnen er visst egentlig en greie om at "har du noe mat du kunne tenke deg å gulpe opp til meg?" =p Ifølge Alexandra Horowitz. Finnes mange teorier på det der ;)

Skrevet

Iver (engelsk setter til mamma) blir ihvertfall veldig glad for en klem. Om han får putte kinnet inntil vårt er han i himmelen!

Og ikke minst ta ham med på jakt, da er han virkelig takknemlig!

  • Like 1
Skrevet

Det er menneskeliggjøring å tillegge hunder kjærlighet. At de bryr seg om folk og er glade i de er nå så, men kjærlighet? Du vet, det å virkelig elske noen er å sette de fri, og akkurat den tanken klarer jeg ikke å se at hunder ressonerer seg til...

Skrevet
Det er menneskeliggjøring å tillegge hunder kjærlighet. At de bryr seg om folk og er glade i de er nå så, men kjærlighet? Du vet, det å virkelig elske noen er å sette de fri, og akkurat den tanken klarer jeg ikke å se at hunder ressonerer seg til...

Det er fortsatt en koselig tråd da :) Hadde jo bare vært å endre tittelen til "Vise hunden at man er glad i den"

Skrevet

Det spørs på hunden, det :ahappy: Jeg tror den beste måten å vise at man er glad i dem, er å gjøre de tingene som får dem til å vise at de er glade i oss, om du skjønner. Når de får det happy-trynet, er glade og ubekymra, og viser oss at de er setter pris på det vi gjør sammen.

Samojeden blir sånn når vi går lang tur i fjellet hvor han får jobbe i sele eller bære kløv, og så setter vi opp teltet, fyrer bål og lager mat - da kommer han og legger seg tett inntil oss, ser på oss med varme, tilfredse øyne og sukker tungt - og tigger kos :heart: Golden retrieveren liker alt vi gjør sammen hun :lol: men aller mest liker hun når det er action, enten på tur eller trening, samme hva det er så lenge vi gjør det sammen, liksom. Også kosen når vi kommer hjem, særlig om hun får klatre på oss med ett eller anna teit i kjeften mens hun blir klådd på :wub:

Andre hunder jeg har hatt har best likt å bare sitte på trammen sammen og se utover "riket", andre igjen vil bare ha kos, kos og atter kos :)

Skrevet

Jeg duller og diller noe grusomt med mine hunder. Da får jeg en følelse av at de elsker meg kjempehøyt. Jeg kan ligge å holde rundt de, nusse, får nuss tilbake osv. Og jeg er hellig overbevist at for hundene så er jeg den de elsker høyest her i verden.

Dette hørtes jo ut som ironi, men er det egenlig ikke ;) Jeg kunne helt ærlig ikke hatt en "veskehund". Jeg hadde dulla den ihjel!!!

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler selv at jeg viser mye kjærlighet til hunden min. Jeg liker å klemme og kose og ligge tett inntil han. Jeg er overbevist om at hunder føler kjærlighet og kan gi det tilbake. Det er bare noe med hele uttrykket som sier det. Særlig når jeg smiler og viser omsorg. De kan se meg dypt inn i øynene og man føler at de er glad i deg. Mange syns nok det er menneskegjøring og kliss, men jeg har hund fordi jeg ønsker å gi kjærlighet til en skapning og få tilbake dette. Dette gjelder hunder spesiellt av dyrene. De er flokkdyr på samme måte som oss mennesker og som oss så knytter de seg sterkt til sine nærmeste. Det skjer ofte spesielle hendelser hvor denne kjærligheten vises, sorgreaksjon, beskyttelse, det å prøve å hjelpe. Hvis du leser boken http://askbib.asker.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&ccl=%26quot;hunder+lyver+aldri+om+kj%C3%A6rlighet%26quot;%2FTI&st=p&sortering=aar får man et større bilde på dette. Jeg fikk ihvertfall det. Hadde det ikke vært noe respons ville det ikke vært noe gøy å ha hund. Men folk har jo ulike meninger, syn og grunner de har hund for.

  • Like 1
Skrevet
Det er fortsatt en koselig tråd da :) Hadde jo bare vært å endre tittelen til "Vise hunden at man er glad i den"

Har ikke sagt at den ikke er koselig, men at hunder føler kjærlighet er jeg ikke med på. Og en hund som ikke vet åssen bein den skal stå på er da ganske stresset, og det er ikke det JEG forbinder med kjærlighet akkurat.

Som sagt, jeg tviler ikke på at hunder bryr seg om folk, men de rette ordene er vel heller lojalitet, seperasjonsangst, flokktilhørelse, ressursforsvar osv.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...