Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominant ledertispe - underordnede tisper infertile?


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Vel, it makes sense to me, må jeg si. Det kommer sikkert litt an på hvordan flokkdynamikken er og sånn, og også an på hvert enkelt individ. Men tatt i betraktning at dette tross alt er sånn det fungerer i ulveflokker, så er faktisk dette noe jeg har tenkt på selv. Det er jo åpenbart ikke sånn det fungerer hos alle oppdrettere, så det må jo være avhengig av flere faktorer, men ja. Jeg synes det virker fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer ikke helt her i huset.

Den naturlig domenante tispen har fått små kull og fødselsproblemer.

Den yngste som det ikke fins noe domenant med har vært lett parret, lett fødene og fått over gjennomsnitte str på kullene i forhold til tispelinjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å dra paralleller mellom hva man observerer hos sine hunder og, mer eller mindre, gammel fakta om ulv som art. Det er faktisk sånn hos ulveflokker at det slettes ikke er unormalt at mer enn ei tispe får kull, spesielt ikke i større flokker. Og da er det sjelden lederhannen som er far, men kanskje en omstreifende "kjekkas". Det er litt geografiske forskjeller også. Noe som er vanlig hos ulv i Sibir, trenger ikke være like vanlig hos ulv i Nord Amerika eller Etiopia.

Det vanligste er riktignok at kun ledertispa får kull, med lederhannen, av den enkle grunn at disse i de aller fleste flokker er foreldreparet. Dette er foreldrene til resten av flokken.

Alfadyr, i gammel forstand, har man nesten utelukkende i kunstig sammensatte flokker på svært begrensede geografiske områder (dyreparker o.l.). Og det er jo også fra slike flokker denne kunnskapen kommer, ikke fra ville ulveflokker (som er ganske krevende å studere til sammenligning).

Dette sagt, så har jeg personlig ikke hatt voksne tisper lenge nok til å ha observert noe lignende. Jeg vil si Denali er lederen hos meg, men nå er hun jo også moren til en av mine andre tisper og siste tispa har bare vært her en kort stund (2 mnd nå).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...