Gå til innhold
Hundesonen.no

Senebetennelse eller hundebitt?


simira
 Share

Recommended Posts

Rareste tittelen... her er greia:

Den siste uken har jeg vært uvel innimellom. Kvalm, svimmel, ikke matlyst. Dette er relativt normal reaksjon når jeg stresser for mye, og jeg har de siste par ukene sagt opp jobben, planlangt og sjonglert oppsigelsestid, opplæring av etterfølger, jobbsøknader/intervjuer/tilbud, i tillegg til som førstegangsarrangør å arrangere rekordstord rallystevne etter nye og ukjente regler etter overgangen til NKK. Dette kombinert med en sykdom (ME) som gjør at jeg er dårligere om vinteren tilsier at symptomene er helt normale, egentlig.

I forgårs begynte det å verke litt i høyrehånden, inni håndflaten liksom. I løpet av en dag spredte det seg til håndleddet og litt oppover underarmen. Det føles som senebetennelse, jeg har hatt lignende før, og jeg sitter normalt rundt 10 timer ved pc-en daglig enten jeg jobber eller har fri. I tillegg til at jeg av ovennevnte årsaker muligens har vært noe anspent i det siste. :P

MEN, så kom greia som plutselig slo meg. For to uker siden bet Kovu meg i høyre underarm. Det ble blått, men tror ikke han var gjennom huden. Der han bet har det nå dannet seg en liten kul under huden. Ellers er huden og alt helt normalt igjen, det var bare et uheldig glefs.Jeg er vaksinert mot stivkrampe, og det arter seg uansett annerledes.

Men ettersom jeg kom på det med denne kulen nå, kan de ha noe med smertene i hånden/underarmen, og uvelheten å gjøre? Og er det noe som bør sjekkes (hvis jeg ikke får mindre vondt snart må jeg uansett til legen for å få en sykemelding...)?

Eller satser vi stadig på stress og senebetennelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd at jeg kan få mye mer vondt i armen, litt i albuefestet på en måte, hvis det rykker hardt i båndet på tur eller jeg slår meg. Det kan sitte lenge og det kan vare bare noen timer. Jeg og sliter nå om dagen, både pga vintertid og pga jobb så blir mer vond i muskel og senefester enn på sommeren. Skulle vel kanskje flytta til spania på vinteren :P men jeg har ikke ME, jeg har FM... Er vel en forskjell der!? Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tørr ikke si om dette er av bittet eller ME. Jeg har en stund slitt med det jeg tror er senebetennelse. Hos meg sitter det mest fra skulder til albuen men så gitt det nedover til hånden. Hva jeg feiler er vell enda uvisst men de mener jeg har ME fortsatt, men at mange av symptomene stammer fra noe med øynene. Så jeg sliter med svimmelhet pga. øynene men alt det andre fra ME tror de. Jeg har mye vondt i ledd, sener og muskler til tider og det kommer visst av sykdommen. Kvalmen og uvellheten skal visst også kommer fra ME. Jeg er mer skeptisk til hva som kommer av hva men det er da tydeligvis normalt men disse vondtene og uvellheten hos ME pasienter forstår jeg :(

Jeg smørte på med masse tigerbalsam og etter 2 netter med det så er det nesten borte. Kjenner at det er vondt hvis jeg er ute i kulden og står stilt for da spenner jeg musklene, men utenom det så er det nesten borte nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har senebetennelse i ene armen, det begynte i skulder så blussa det hel ned til håndleddet, gikk med dette i nesten 6 mnd før jeg nesten ble dratt inn til legekontoret av sambo "je gidd itte å høre på att du har vond arm lenger, nå dræg du tæll doktor'n" og der fikk jeg bekrefta att det var betennelse i en muskel i underarmen som jeg kjente i hele armen. Fikk beskjed om å ikke bruke den på 2 uke + 600 ml Ibux. Dette hjalp ikke, fikk så 2 nye uker med ro og ibux + en gele ting jeg skulle smøre på......nå er armen bedre, i og med att jeg faktisk klarte å holde armen i ro, typisk nok er det høyre armen!
Men uansett, jeg ble/var kvlam, uggen og sløv da dette sto på som verst, men ikke hele tiden, kun om jeg hadde belasta armen mye og kjente betennelsen dundre igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Armene mine blir til ingenting om ikke fysioen jobber med de en gang i uka. Om jeg kamper for mye på trening med doffen eller får rykk i armene på tur så blir de helt ødelagt igjen.. :-P

Senebetennelse kan Gjøre deg dårlig det også. Når det er virkelig ille så setter det seg i mer av kroppen. Smører ibux Gel på der jeg har vondt i den verste perioden for å slippe for mye vondt. Har fått en annen krem som heter orudis som har samme nytten. Dempe betennelse osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg hadde senebetennelse, men hos meg var det bare å gjøre en tøye/styrkeøvelse som gjorde at det ble borte. Problemet mitt var at jeg måtte aktivisere en muskel jeg ikke brukte riktig :) Det var kjempeeffektivt! Var heldig som kunne spørre naprapaten min da jeg var der for behandling for noe annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...