Gå til innhold
Hundesonen.no

Ti år i bur, kunne nesten ikke gå da han kom ut


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

http://maritemilie.com/2013/02/12/ti-ar-i-bur-og-effektene-av-et-stillesittende-liv/

Fy søren altså... og det er så trist å tenke på at dette er skjebnen for alt for mange kaniner, de sitter der ute, år etter år i de små stusselige burene sine. Hvorfor kjøper man i det hele tatt så små bur til dyr som skal tilbringe så mye tid i det?

Da Erling endelig fikk flytte ut av buret sitt kunne han omtrent ikke gå. Han var ti år og hadde blitt oppbevart i et bur ute i hagen hele livet. Det var ungene i familien som en gang hadde fått sin egen lille kanin, men Erling ble snart sittende alene. I ti år satt han der. Han satt, lå, spiste og satt. Eierene ble lei av å gå ut med mat til han hver dag, og ga han etterhvert til noen naboer som hadde vært bekymret for kaninen i mange år. Jeg skulle ønske de hadde gjort det tidligere.

utebur-003.jpg?w=500&h=375

Fy skam til folk som lar kaninene sine bo i slike bur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre så vet faktisk ikke folk bedre nei :( Jeg er SÅ glad for at jeg jobber i dyrebutikk slik at jeg har mulighet til å informere og påvirke folks valg når de skaffer seg såkalte "burdyr".

Opplever ikke rent sjeldent at folk som skal ha f.eks kanin spør om å få se det minste buret kaninen kan ha. Heldigvis er det mange som mer enn gjerne er villig til å lære :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt er bare så utrolig trist. Det er utrolig mange kaniner rundt om som lever et helt liv under slike forhold.

Klipper og limer hva jeg skrev på ei facebookgruppe i går:

Jeg overtok, eller snarere reddet, en dvergvedder/franskevedder-blanding for mange år siden. Hun var da 5-6 år og hadde stått i et lite marsvinbur hele sitt liv og blitt foret på grisepellets og noe kupellets. Hun var veldig, veldig feit, og hun kunne ikke gå. En ting var at hun var aggressiv og redd, men hun var totalt deformert. Selv etter at hun hadde blitt slanket ned til normal vekt, var hun helt merkelig i fasongen. Hun tøt utover som en deigklump, og det virket som at både brystkassen var "brettet utover" og alle innvollene bare fløt rundt inni henne.
Jeg tenkte at det måtte være en sammenheng med totalt stillesittende liv og fasongen hennes, men daværende dyrlege i distriket bare lo av meg og mente hun bare var en "rar" kanin.
Dessverre var hun så ødelagt av vanstell og direkte mishandling at jeg endte opp med å avlive henne. Hun hadde det ikke godt, stakkar :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er dessverre svært vanlig, ikke minst fordi de aller fleste oppdrettere forkynner at kaniner er solitære dyr som bør bo alene, og gjerne kan bo i bur alene ute i hagen, de har det jo som kjent bedre i kulde enn i varme... *se oppgitt ut*

Ofte har jeg lurt på om denne overbevisningen om at kaniner har det bedre alene i hvert sitt bur er mangel på kunnskap eller rett og slett en overbevisning oppdrettere har gitt seg selv så de kan forsvare sitt egen hold av kaniner, en og en i små bur for å holde pene pelser, rask tilvekst og oppnå gode poeng på utstilling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er desverre ikke alle som vil lære heller - et vennepar av meg hadde kanin til madammens datter - de hadde to egentlig, men den andre døde i fjor vinter "av kulde" - De hadde riktignok større bur enn det på bildet, men når det blir ned i 30 minus her om vintern så holder ikke det. Jeg prøvde forsiktig å si at kaninen trenger en venn og større plass, men beskjeden jeg fikk da var bare at "det kommer ikke flere kaniner inn, og betingelsen for at hun fikk kaninene var at de skulle bo ute" jentungen selv kunne jo ikke håndtere kaninen, den var for redd og lite tam og hadde sikkert smerter... den døde nå i vinter "den tålte ikke kulda" og jeg tenker at det i grunnen var det beste for den... Jeg tilbød meg å ta den til meg, men jentungen ville jo ha den... Jeg sa også at de kunne få en av meg til selskap, men da skal de ikke ha det slik, men det var heller ikke aktuelt.

Så nå skal jeg overta burene sånn at det er vanskeligere for dem å skaffe seg nye kaniner. For buret blir en ypperlig utehusi utegårdene jeg planlegger enten til kaninene eller marsvina.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror på det med at folk ikke vet bedre. Jeg viste ikke bedre da jeg 10 år gammel fikk min første kanin.Han var innekanin og levde til han ble 12. Men hadde jeg ikke allerede da vært så gærn etter dyr så ville nok han også sittet mye i buret. Men jeg hadde han mye ute rett og slett for at jeg var helt tussete etter han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

Med bakgrunn fra dyrebutikkbransjen tror jeg man fint kan si at jo, folk vet ikke bedre. Tror neppe de fleste er slemme eller ønsker å være det. Men de gjør "som alle andre", og da blir dette resultatet. Jeg hadde kaniner slik selv da jeg var yngre, dog hadde de også stor løpegård utendørs der de var noen timer nesten hver dag. Men de bodde store deler av døgnet i bur, og vi hadde ingen betenkeligheter med det på den tiden. Synd, men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er slik at folk ikke vet bedre så er det jo direkte skremmende! Jeg klarer bare ikke helt forstå at folk synes det er greit å ha et levende vesen på så lite plass hele livet sitt. Jeg mener, hvordan i all verden kan man tro at det er et godt liv?

Med tanke på at folk har hunder i bur 18 timer i døgnet, hester på boks 18 -20 timer i døgnet, kyr på bås 24 timer i døgnet osv osv - så er det ikke så rart - selv om det er fryktelig trist. Vi mennesker er generelt skikkelig dårlige på å se andre arters behov - er jo mer praktisk for oss med små bur...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at folk har hunder i bur 18 timer i døgnet, hester på boks 18 -20 timer i døgnet, kyr på bås 24 timer i døgnet osv osv - så er det ikke så rart - selv om det er fryktelig trist. Vi mennesker er generelt skikkelig dårlige på å se andre arters behov - er jo mer praktisk for oss med små bur...

Nettopp - det er det som er problemet. Vi er alt for lite flinke til å se at selv om et "problem" kan løses på en enkel måte betyr ikke det nødvendig vis at løsningen er god for alle. Vi er ego sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff.

Jeg er oppvokst med kaniner, og jeg husker pappa lagde store, flyttbare merder og innhegninger til dem, så de skulle få beite og grave om sommeren, og strekke skikkelig ut. Gjett om han ble til latter i bygda da, tenk å dille sånn bare for noen kaniner! Utrolig trist at det er sånn. "Hva er det minste buret den kan ha", liksom... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...