Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nettopp mistet hunden min så brått og vondt pga nyresvikt. Deler linken til bloggen min her, kanskje noen her inne har opplevd noe lignende...

Kommer aldri til å forstå at en hund så tilsyneltanede frisk var så syk. Kanskje burde man alltid tatt utvidet blodprøve og urinprøve når hunden har passert 6-7 år, i tillegg til vanlig helsekontroll.

http://husbakken-golden.blogspot.no/

Skrevet

Huff :( Kjenner en hund i min rase med lever og nyreproblemer, men han går på medisin som forårsaker det. De jobber med å få det under kontroll

Skrevet

Nå kopierer jeg litt fra her og der:

De fleste nyresygdomme, som man kender hos hunde, har udviklet sig over lang tid, og det er desværre sådan, at man ikke opdager symptomer på en nyresygdom, før ca. 80% - af nyrefunktionen er ophørt med at fungere. Hos dyr med en kronisk nyresygdom vil ejeren bemærke en tiltagende drikkelyst, hvilket medfører en øget mængde urin, som igen betyder at hunden gerne vil luftes hyppigere end normalt. Efterhånden som tilstanden langsomt forværres, vil det knibe for hunden at ligge tør om natten, og hvis man ikke får den luftet, kan der ske "uheld" inden døre.

Altså at når dere oppdaget at hunden var syk så hadde den antagelig vært syk lenge allerede.

Hvorfor får hunde nyresvigt?
Der er mange årsager til akut nyresvigt, her er blot nævnt nogle få:

  • Nedsat blodtilførsel til nyren, f.eks. på grund af hjertesvigt, blodprop
    eller store blødninger, der fører til chok
  • Forgiftninger, f.eks. hvis hunden drikker kølervæske
  • Forgiftninger med tungmetaller, f.eks. cadmium, arsen og kviksølv
  • Forgiftninger med svampe og svampegifte

Der er ligeledes mange årsager til kronisk nyresvigt, her er blot nævnt nogle få:

  • Nyrebækkenbetændelse (en blærebetændelse som er vandret op til nyrebækkenet)
  • Kronisk betændelse i nyren af ukendt årsag
  • Cystenyre, hvor dele af nyren er omdannet til cyster, som ikke indeholder funktionelt nyrevæv
  • Familiær nefropati (arvelig nyrelidelse)
  • Immunkompleksindlejringer i nyren

Dere fikk han ikke obdusert?

Skrevet

KristinR: Takk for" kopier". Nei, jeg fikk henne ikke obdusert. Var såpass i sjokk at jeg ikke fikk med meg verdier , selv om dyrlegen viste meg dem. Men de var utrolig høye. Leveren var forresten fin.Hjertet også. Og det ble ikke sett noe unormalt på ultralyd av nyrene.

Hun drakk ikke så spesielt mye, hadde ikke problemer med å holde seg tørr. Noen dager før hun ble avlivet var hun på halvannen mils skitur.Helt pigg. Hang ikke etter. Fikk pølse som hun alltid gjør når vi griller. Som sikkert ikke var bra for nyrene. Veterinæren er flink, jeg har ingen grunn til ikke å stole på han. Jeg må bare forsone meg med at jeg gjorde det rette. Og så får man jo dårlig samvittighet for at jeg kunne gjort noe annerledes.

Jo, hun hadde sikkert vært syk lenge. Eneste tegn var at hun ikke var særlig interessert i sin Royal canin mat,- og mistet vekt. Nå vet jeg at dårlig matlyst er en følge av kvalme. Men hun gikk jo ikke og kastet opp eller siklet. Hun skjulte sin sykdom godt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...