Gå til innhold
Hundesonen.no

Nybakt omplasseringsfamilie - hva skal vi huske på?


Ompalompa
 Share

Recommended Posts

Vi har nettopp overtatt en 5 år gammel Jrt-tispe, omplassert fordi forrige eier ikke hadde tid nok til tur og trening. Hun vært hos oss i snart to uker, og ting går veldig fint så langt. Hun er kontaktsøkende, kosete og alltid klar for tur! Både voksne og barn i huset (4 og 8 år) har blitt veldig glad i henne.

Jeg har hatt andre hunder tidligere, men da andre raser (Vorsteh og blandingshund, alle tisper). Dette er første gang vi har en omplasseringshund, og jeg lurer på om det er noe spesielt vi bør huske på? Det være seg registre vi skal oppdatere, hvordan og når komme igang med trening etc. Alle tips/erfaringer tas imot med takk! :)

Foreløpig har den største utfordringen vært at hun spiser veldig lite. Hun spiser mindre en halv rasjon per dag. Hun er nok litt bortskjemt fra forrige hjem, der hun fikk mye mat ved bordet, fra babyen i familien, som syntes det var stas å kaste maten sin ned på gulvet. Hos oss får hun i utgangspunktet bare tørrfor (Royal Canin mini). Hun er overvektig nå (veier ca 8,5 kg) - hvor mye bør hun ca veie? Hun er ganske standard jrt-størrelse, ikke av de minste. I og med at hun har litt mye ballast, er det ok at hun kun småspiser? Eller bør vi gjøre noe for å øke apetitten hennes? Det er kanskje ikke så uvanlig at en omplassert hun sturer litt?

Jeg trenger også tips til hvordan vi kan gi henne hjernetrim - nettsteder, artikler etc. - slik at hun kan få alle utfordringer hun trenger for å trives godt hos oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En frisk hund har ikke for vane å sulte i hjel. Hvis hun er overvektig så ville jeg ikke bekymret meg noe særlig over at hun gir inntrykk av å være småspist. Du kan jo evt. bytte fôrmerke neste gang du kjøper mat til henne hvis hun ikke liker det du gir henne nå noe særlig. Du sier at hun spiser en halv rasjon. Mengde mat som står på fôrposen er bare veiledende, og det individuelt hvor mye de trenger. Hvis hunden veier 9 kg og egentlig skal veie 6 f.eks., så bør du gå ut i fra veiledende mengde for en hund på 6 kg, og ikke en på 9 f.eks.

Du kan jo begynne å veie henne en gang i uken, så kan du følge med på vektutviklingen? Hvis hun ikke raser ned i vekt, så spiser hun jo nok, og gradvis vektnedgang er jo positivt for en overvektig hund.

Lykke til videre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden er overvektig og du mener den spiser for lite, så spiser den nok mer enn nok ;) Evt så slanker den seg av seg selv.

Hva hun bør veie er vanskelig å si, det går mye på hvordan hunden "kjennes" ut over hofte og ribbena.

Terriere er glad i å bruke nesen sin. Ofte er det helgekurs i spor og det er en kjekk aktivitet for små og store. Evt lære den å "finne barna" som gjemmer seg og få noe godt/lek som belønning. Fin måte å aktivisere hele famillien i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første tips er og ikke tenk så mye på at hun er ny osv, bare begynn med dere har lyst til, bare start med enkle og gøyale ting og øk på lengde og vanskelighetsgrad etterhvert som dere blir kjent. Ang mat osv så ville jeg ikke begynt og skjemt henne bort nå. Legg opp til at det blir slik dere vil ha det også tar hun nok poenget rimelig kjapt når hun skjønner at her i huset så kommer hennes mat i matskåla og ikke ved kjøkken bordet. Friske hunder sulter seg ikke i hjel så det går seg nok til rimelig kjapt.
Det finnes mange tråder om matleie hunder, mitt tips er og gi mat en eller to ganger om dagen og det som ikke spises opp taes vekk og blir borte frem til neste måltid.

Start med gode rutiner og vær konsekvent nå og ikke la henne få viljen sin med alt mulig rart fordi den er ny, så slipper dere og reparere uvaner i ettertid.

Fin aktivisering er triksetrening, og der anbefaler jeg denne boken. Spor er fin fint og godbitsøk i snø eller på plena. Agility er også fin trening og en god måte og bygge bånd på og morro for hund og eier :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...