Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om korthåret collie!


lucy
 Share

Recommended Posts

Jeg startet nylig en tråd om finsk lapphund, og kopierer vilt og uhemmet det over til å lage en tråd om korthårscollien. Føler at "alle" anbefaler kortisen i hytt og gevaer til alle for tiden, og iflg det som blir skrevet virker den jo helt perfekt, men jeg er sikker på at det da finnes potensielle ulemper også ved kortisen eller... Så fortell meg!

Pluss og minus med rasen, hva bør jeg se etter/spørre om ift oppdretter og foreldredyr/linjer, hva må jeg vaere obs på på helsefronten, hva er potensielle utfordringer med å ha kortis, hvordan er hverdagen med en kortis.. Tar gjerne imot tips til oppdrettere jeg kan se på (send meg evt PM), hjemmesider/blogger osv. :)

Det kan vaere aktuelt å hente seg hund utenlands, så kan godt gi meg linker til hjemmesider til utenlandske oppdrettere også.

Hva jeg ønsker i en hund:

- Fornøyd som "turhund", krever ikke "organisert trening" i stor grad

- Kan trenes til å gå løs uten alt for store utfordringer, dvs holde seg innenfor synsvidde og ha god innkalling, ikke stikke av på egenhånd for å jakte eller følge spor (er selvfølgelig innstilt på å legge mye trening inn i dette, da det er viktig for meg)

- Ikke en rase kjent for samkjønnsaggresjon

- Ikke en rase kjent for å kunne vaere usikker på folk (foretrekker egentlig hunder av den mer reserverte sorten, men iom at jeg har en skeptiker i hus allerede, vil jeg heller safe med en gladhund, enn å risikere å få en skeptiker til..)

- Ikke abnorme mengder pelsstell, litt børsting en gang eller to i uken ok, innstilt på å børste mer i røyteperioder

- Varsling ok, men ikke gneldring/en hund med mye lyd i alt den gjør (fjotten varsler om det kommer folk, og det er helt greit, men orker ikke en hund som må gi beskjed hver gang det blåser eller lander en fugl i hagen liksom...)

- Generelt god helse/funksjonelt eksteriør

- Må tåle vaer og vind

- Ikke større enn fjotten sine 32 kg, helst mindre

Hva jeg kan tilby:

- En gjennomsnittlig uke med ca 1 -1,5 t hovedtur for dagen, lengre turer (ca 2-5 t) 1-3 dager i uken

- Kløvbaering

- Varierte turer i skog og på fjell, gå mye løs, gå en del tur med andre hunder, men ogå litt "bytrasking", vaere med på utekafe/i parken på sommeren osv :)

- Litt lettere spor-/søksøvelser på tur, litt triksetrening, diverse kursgåing når det passer (skal selvfølgelig minst på valpekurs), men antageligvis ikke veldig mye planlagt mentaltrening

- En og annen lett joggetur (hvis hunden er interessert i det da, fjotten synes ikke joggeturer er noe stas, for da får han jo ikke snuse :thumbsdown: )

- En og annen dag i armkroken på sofaen

- En rolig og trivelig storebror

Det jeg selv anser som et minus, er str. Hannkortisene er en del større enn det jeg vil ha, men om jeg synes kortisen virker perfekt på alle andre måter, må jeg gå noen runder med meg selv på str.

Egentlig burde jeg jo lånt meg en hund på 30-35 kg en langhelg/uke eller noe sånt, for å se hvordan det var å vaere alene om ansvaret for to store hunder i en periode.

(Gi beskjed om det er noen som trenger hundepass da :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tråd etter min smak :P

Negative ting som jeg har fått vite :

Noen individer kan være veldig reserverte, noen er nærmere skye. De kan også ha rare fobier, som f.eks gulvredsel.

Det største problemet på rasen er vel at de kan være veldig bjeffete, og de bjeffer høyt!!

Man må lete nøye før man kjøper en valp, lurt om foreldrene har utført en eller annen form for mentaltest. Vanlige sykdommer, er HD/AD, øyesykdommer, og allergier forekommer også. MDR1 skal man være obs på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med lyd er nok veldig individuelt til linjer, og veldig på eieren. Får de muligheten og lov så kan det eskalere i det vide og det brede... Min tispe har ikke mye lyd i seg, som feks langhårene har men når hun førrst bruker lyden høres den godt :P Det eneste vi slet med når det kom til lyd var når hun stod opp 5.30-6.30 på morgen og forkynte til hele verden at NÅ MÅ HUN UT!! Hun ble veldig raskt stueren, og fortalte fra veldig tidlig alder når hun måtte ut... Hun har heldigvis fått en normal døgnrytme med alderen og bjeffer ikke lenger høyt hver gang hun må ut, holder med å gå bort til døren :P

Miljømessig finnes det kortiser som er miljøberørte, som i alle andre raser. Min kommer ikke fra noe brukslinjer av noe slag, men jeg kunne ikke fått en bedre hund. Hun er ikke berørt av noe, hun fungerer i alle sammenheng, er nysgjerrig og elsker å jobbe med meg. Jobber for leke og godbit, gir av seg selv og aldri vært redd for noe eller noen. Er blid og fornøyd uansett hva som skjer, og elsker å få være med på ting. For meg og det jeg ønsker å bruke hunden til så hadde en kortis etter "brukslinjer" blitt for mye. Jeg har familiehunder, med noe attåt ;) Vi går på utstilling, trener lydighet, agility og noe spor og en kortis vil trives med alt det og ha mye og gi deg.

Vi har flere gode oppdrettere og linjer her i Norge, og en her på sonen også og oppdrettere med mange mange års erfaring så det finnes gode muligheter til å besøke og se hunder uten å måtte reise ut av landet... Det jeg anbefaler er å reise og hilse på hunder, tenke seg ut hva man liker og ønsker i hunden sin og møte foreldredyr- slektninger. En mh er fin å bruke som hjelp på veien, men det sier ikke alltid så mye om linjene med mindre hele kullet feks er testet. Jeg vet også det finnes mange flere flotte individer som ikke er mh testet, og det er ikke noe norm her i Norge å teste hundene/kullene sine men det betyr nok ikke at det er dårligere individer. I mine øyne er det nok mye mye lettere å få seg en god korthår, enn en god langhår :)

Det er normalt å øyelyse og røntge, men gentesting er ikke noe som blir gjort rutinemessig her i Norge for mdr1. Kortis er en rase med lite sykdommer og det er få som sliter hd/ad og er generelt en veldig frisk rase. Allergi har dukket opp, men det er ikke noe "vanlig" problem på rasen.

Om jeg skal si noe negativt med rasen så må det være røytingen :lol: Og det er også det eneste i mine øyne :)

Sånn for å gå igjennom punktene dine;

- Fornøyd som "turhund", krever ikke "organisert trening" i stor grad. Jepp, de fleste vil stortrives med det. En kortis er hva du gjør den til :)

- Kan trenes til å gå løs uten alt for store utfordringer, dvs holde seg innenfor synsvidde og ha god innkalling, ikke stikke av på egenhånd for å jakte eller følge spor (er selvfølgelig innstilt på å legge mye trening inn i dette, da det er viktig for meg) Vi har aldri trent på det sånn veeeldig, men har en god innkalling for det. Radiusen er ikke så stor, det er jo gjeterhunder man har med å gjøre. Vi trener ofte løs i hagen feks og har mange som kjører hest her, går tur med hunder forbi huset, og selv om hun er 20-30 meter lenger bort når jeg ser det kommer noe er aldri innkalling noe problem.

- Ikke en rase kjent for samkjønnsaggresjon - DET er jeg sjeldent borti. Eksisterer selvsagt (som på alle raser) men ikke vært personlig borti det.

- Ikke en rase kjent for å kunne vaere usikker på folk (foretrekker egentlig hunder av den mer reserverte sorten, men iom at jeg har en skeptiker i hus allerede, vil jeg heller safe med en gladhund, enn å risikere å få en skeptiker til..) De to jeg har og har hatt her hjemme er ikke reserverte på noe måter. Heller det motsatte, tispen min har et problem med å nesten brekke nesen på folk.... Det er ikke noe problem å trene at de skal ha litt mer kontroll på seg selv, jeg er bare lat :aww: Det går nok på linjer, så igjen- Møt hunder og finn ut hva du liker :)

- Ikke abnorme mengder pelsstell, litt børsting en gang eller to i uken ok, innstilt på å børste mer i røyteperioder - Ikke noe pelstell i det hele tatt. Men de kan røyte noe grusomt synes jeg når de først gjør det :lol: , der foretrekker jeg langhårsrøytingen :lol:

- Varsling ok, men ikke gneldring/en hund med mye lyd i alt den gjør (fjotten varsler om det kommer folk, og det er helt greit, men orker ikke en hund som må gi beskjed hver gang det blåser eller lander en fugl i hagen liksom...)- Vår varsler ikke på noe som helst faktisk. Ikke har hun hengt seg på langhåren vår som varsler eller.

- Generelt god helse/funksjonelt eksteriør- Det vil jeg si de har :)

- Må tåle vaer og vind. - Jepp. Jeg vet mange kler godt på kortisene sine, men jeg har ikke trengt det med mindre det er ekstrem vær ute. Hun er med på alt det de lange er med på, uten klær.

- Ikke større enn fjotten sine 32 kg, helst mindre- Ikke noe problem med mindre du plutselig ender opp med en STOR hannhund. Min tispe vil nok ikke bli mer enn rundt 22-23 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har to, og de er veldig fine hunder altså. Jeg er superfan av kortisen! Begge er svenske importer, fra Gemdales og Törnskogens. De er veldig forskjellige, og har veldig sterke personligheter, men mye er felles også. De er veldig førerorienterte, kan gå løse absolutt over alt. De ligger løse i hagen som ikke er inngjerdet uten å stikke snutene utenfor. De er trivelige og greie med alt av folk, og har vært rolige og avslappede siden de var små. De trekker på ski, er med på joggeturer og trives med ukesturer på fjellet, men samtidig tåler de helt fint rolige dager. Den ene er har en dårlig avreagering synes jeg, men ikke sånn at hun ikke fungerer i hverdagen i det hele tatt. Jeg kjenner ikke til andre enn disse to, og heller ikke noen norske oppdrettere, men mitt inntrykk av rasen er at de er sjarmerende poteter som er fine hunder å leve med.


EDIT: De to jeg kjenner har lite lyd, er ikke reserverte (de er ikke retrieverglade overfor andre enn de kjenner, men de er ikke usikre og redde heller), trenger ikke å kles på og røyter mye :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! Det med røyting tenkte jeg ikke på, urk :hmm: Men det er ikke akkurat øverst på listen av hva som er viktig... Potensiell usikkerhet er jeg som sagt obs på pga fjotten, så det er noe som er viktig for meg å unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var inne på en veldig fin Facebookgruppe her om dagen hvor medlemmene var kortiseiere eller oppdrettere, nå greier jeg ikke finne den igjen! Noen som kan si meg hva den heter?:)

Nydelig hunder, synes jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...