Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om korthåret collie!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg startet nylig en tråd om finsk lapphund, og kopierer vilt og uhemmet det over til å lage en tråd om korthårscollien. Føler at "alle" anbefaler kortisen i hytt og gevaer til alle for tiden, og iflg det som blir skrevet virker den jo helt perfekt, men jeg er sikker på at det da finnes potensielle ulemper også ved kortisen eller... Så fortell meg!

Pluss og minus med rasen, hva bør jeg se etter/spørre om ift oppdretter og foreldredyr/linjer, hva må jeg vaere obs på på helsefronten, hva er potensielle utfordringer med å ha kortis, hvordan er hverdagen med en kortis.. Tar gjerne imot tips til oppdrettere jeg kan se på (send meg evt PM), hjemmesider/blogger osv. :)

Det kan vaere aktuelt å hente seg hund utenlands, så kan godt gi meg linker til hjemmesider til utenlandske oppdrettere også.

Hva jeg ønsker i en hund:

- Fornøyd som "turhund", krever ikke "organisert trening" i stor grad

- Kan trenes til å gå løs uten alt for store utfordringer, dvs holde seg innenfor synsvidde og ha god innkalling, ikke stikke av på egenhånd for å jakte eller følge spor (er selvfølgelig innstilt på å legge mye trening inn i dette, da det er viktig for meg)

- Ikke en rase kjent for samkjønnsaggresjon

- Ikke en rase kjent for å kunne vaere usikker på folk (foretrekker egentlig hunder av den mer reserverte sorten, men iom at jeg har en skeptiker i hus allerede, vil jeg heller safe med en gladhund, enn å risikere å få en skeptiker til..)

- Ikke abnorme mengder pelsstell, litt børsting en gang eller to i uken ok, innstilt på å børste mer i røyteperioder

- Varsling ok, men ikke gneldring/en hund med mye lyd i alt den gjør (fjotten varsler om det kommer folk, og det er helt greit, men orker ikke en hund som må gi beskjed hver gang det blåser eller lander en fugl i hagen liksom...)

- Generelt god helse/funksjonelt eksteriør

- Må tåle vaer og vind

- Ikke større enn fjotten sine 32 kg, helst mindre

Hva jeg kan tilby:

- En gjennomsnittlig uke med ca 1 -1,5 t hovedtur for dagen, lengre turer (ca 2-5 t) 1-3 dager i uken

- Kløvbaering

- Varierte turer i skog og på fjell, gå mye løs, gå en del tur med andre hunder, men ogå litt "bytrasking", vaere med på utekafe/i parken på sommeren osv :)

- Litt lettere spor-/søksøvelser på tur, litt triksetrening, diverse kursgåing når det passer (skal selvfølgelig minst på valpekurs), men antageligvis ikke veldig mye planlagt mentaltrening

- En og annen lett joggetur (hvis hunden er interessert i det da, fjotten synes ikke joggeturer er noe stas, for da får han jo ikke snuse :thumbsdown: )

- En og annen dag i armkroken på sofaen

- En rolig og trivelig storebror

Det jeg selv anser som et minus, er str. Hannkortisene er en del større enn det jeg vil ha, men om jeg synes kortisen virker perfekt på alle andre måter, må jeg gå noen runder med meg selv på str.

Egentlig burde jeg jo lånt meg en hund på 30-35 kg en langhelg/uke eller noe sånt, for å se hvordan det var å vaere alene om ansvaret for to store hunder i en periode.

(Gi beskjed om det er noen som trenger hundepass da :ahappy: )

Skrevet

En tråd etter min smak :P

Negative ting som jeg har fått vite :

Noen individer kan være veldig reserverte, noen er nærmere skye. De kan også ha rare fobier, som f.eks gulvredsel.

Det største problemet på rasen er vel at de kan være veldig bjeffete, og de bjeffer høyt!!

Man må lete nøye før man kjøper en valp, lurt om foreldrene har utført en eller annen form for mentaltest. Vanlige sykdommer, er HD/AD, øyesykdommer, og allergier forekommer også. MDR1 skal man være obs på.

Skrevet

Kortissen er så langt jeg vet flotte hunder som er litt potet, de kan brukes til det meste, men er ikke ekstreme. Vet det er noe dårlig mentalitet på collie generellt, kjenner to stk som har måttet avlive hund i tidlig alder pga usikkerhet/redsel.

Skrevet

Jeg hilste på 2 i helgen, glade kosete jenter med lite lyd i seg, kjempe glade for å få besøk var de :wub:

De 2 blir brukt mest til freestyle og rally lydighet :)

Og mer har jeg ikke å tilføye :P

Skrevet

Dette med lyd er nok veldig individuelt til linjer, og veldig på eieren. Får de muligheten og lov så kan det eskalere i det vide og det brede... Min tispe har ikke mye lyd i seg, som feks langhårene har men når hun førrst bruker lyden høres den godt :P Det eneste vi slet med når det kom til lyd var når hun stod opp 5.30-6.30 på morgen og forkynte til hele verden at NÅ MÅ HUN UT!! Hun ble veldig raskt stueren, og fortalte fra veldig tidlig alder når hun måtte ut... Hun har heldigvis fått en normal døgnrytme med alderen og bjeffer ikke lenger høyt hver gang hun må ut, holder med å gå bort til døren :P

Miljømessig finnes det kortiser som er miljøberørte, som i alle andre raser. Min kommer ikke fra noe brukslinjer av noe slag, men jeg kunne ikke fått en bedre hund. Hun er ikke berørt av noe, hun fungerer i alle sammenheng, er nysgjerrig og elsker å jobbe med meg. Jobber for leke og godbit, gir av seg selv og aldri vært redd for noe eller noen. Er blid og fornøyd uansett hva som skjer, og elsker å få være med på ting. For meg og det jeg ønsker å bruke hunden til så hadde en kortis etter "brukslinjer" blitt for mye. Jeg har familiehunder, med noe attåt ;) Vi går på utstilling, trener lydighet, agility og noe spor og en kortis vil trives med alt det og ha mye og gi deg.

Vi har flere gode oppdrettere og linjer her i Norge, og en her på sonen også og oppdrettere med mange mange års erfaring så det finnes gode muligheter til å besøke og se hunder uten å måtte reise ut av landet... Det jeg anbefaler er å reise og hilse på hunder, tenke seg ut hva man liker og ønsker i hunden sin og møte foreldredyr- slektninger. En mh er fin å bruke som hjelp på veien, men det sier ikke alltid så mye om linjene med mindre hele kullet feks er testet. Jeg vet også det finnes mange flere flotte individer som ikke er mh testet, og det er ikke noe norm her i Norge å teste hundene/kullene sine men det betyr nok ikke at det er dårligere individer. I mine øyne er det nok mye mye lettere å få seg en god korthår, enn en god langhår :)

Det er normalt å øyelyse og røntge, men gentesting er ikke noe som blir gjort rutinemessig her i Norge for mdr1. Kortis er en rase med lite sykdommer og det er få som sliter hd/ad og er generelt en veldig frisk rase. Allergi har dukket opp, men det er ikke noe "vanlig" problem på rasen.

Om jeg skal si noe negativt med rasen så må det være røytingen :lol: Og det er også det eneste i mine øyne :)

Sånn for å gå igjennom punktene dine;

- Fornøyd som "turhund", krever ikke "organisert trening" i stor grad. Jepp, de fleste vil stortrives med det. En kortis er hva du gjør den til :)

- Kan trenes til å gå løs uten alt for store utfordringer, dvs holde seg innenfor synsvidde og ha god innkalling, ikke stikke av på egenhånd for å jakte eller følge spor (er selvfølgelig innstilt på å legge mye trening inn i dette, da det er viktig for meg) Vi har aldri trent på det sånn veeeldig, men har en god innkalling for det. Radiusen er ikke så stor, det er jo gjeterhunder man har med å gjøre. Vi trener ofte løs i hagen feks og har mange som kjører hest her, går tur med hunder forbi huset, og selv om hun er 20-30 meter lenger bort når jeg ser det kommer noe er aldri innkalling noe problem.

- Ikke en rase kjent for samkjønnsaggresjon - DET er jeg sjeldent borti. Eksisterer selvsagt (som på alle raser) men ikke vært personlig borti det.

- Ikke en rase kjent for å kunne vaere usikker på folk (foretrekker egentlig hunder av den mer reserverte sorten, men iom at jeg har en skeptiker i hus allerede, vil jeg heller safe med en gladhund, enn å risikere å få en skeptiker til..) De to jeg har og har hatt her hjemme er ikke reserverte på noe måter. Heller det motsatte, tispen min har et problem med å nesten brekke nesen på folk.... Det er ikke noe problem å trene at de skal ha litt mer kontroll på seg selv, jeg er bare lat :aww: Det går nok på linjer, så igjen- Møt hunder og finn ut hva du liker :)

- Ikke abnorme mengder pelsstell, litt børsting en gang eller to i uken ok, innstilt på å børste mer i røyteperioder - Ikke noe pelstell i det hele tatt. Men de kan røyte noe grusomt synes jeg når de først gjør det :lol: , der foretrekker jeg langhårsrøytingen :lol:

- Varsling ok, men ikke gneldring/en hund med mye lyd i alt den gjør (fjotten varsler om det kommer folk, og det er helt greit, men orker ikke en hund som må gi beskjed hver gang det blåser eller lander en fugl i hagen liksom...)- Vår varsler ikke på noe som helst faktisk. Ikke har hun hengt seg på langhåren vår som varsler eller.

- Generelt god helse/funksjonelt eksteriør- Det vil jeg si de har :)

- Må tåle vaer og vind. - Jepp. Jeg vet mange kler godt på kortisene sine, men jeg har ikke trengt det med mindre det er ekstrem vær ute. Hun er med på alt det de lange er med på, uten klær.

- Ikke større enn fjotten sine 32 kg, helst mindre- Ikke noe problem med mindre du plutselig ender opp med en STOR hannhund. Min tispe vil nok ikke bli mer enn rundt 22-23 kg.

Skrevet

Min mor har to, og de er veldig fine hunder altså. Jeg er superfan av kortisen! Begge er svenske importer, fra Gemdales og Törnskogens. De er veldig forskjellige, og har veldig sterke personligheter, men mye er felles også. De er veldig førerorienterte, kan gå løse absolutt over alt. De ligger løse i hagen som ikke er inngjerdet uten å stikke snutene utenfor. De er trivelige og greie med alt av folk, og har vært rolige og avslappede siden de var små. De trekker på ski, er med på joggeturer og trives med ukesturer på fjellet, men samtidig tåler de helt fint rolige dager. Den ene er har en dårlig avreagering synes jeg, men ikke sånn at hun ikke fungerer i hverdagen i det hele tatt. Jeg kjenner ikke til andre enn disse to, og heller ikke noen norske oppdrettere, men mitt inntrykk av rasen er at de er sjarmerende poteter som er fine hunder å leve med.


EDIT: De to jeg kjenner har lite lyd, er ikke reserverte (de er ikke retrieverglade overfor andre enn de kjenner, men de er ikke usikre og redde heller), trenger ikke å kles på og røyter mye :P

Skrevet

Takk for svar folkens! Det med røyting tenkte jeg ikke på, urk :hmm: Men det er ikke akkurat øverst på listen av hva som er viktig... Potensiell usikkerhet er jeg som sagt obs på pga fjotten, så det er noe som er viktig for meg å unngå.

Skrevet

Jeg var inne på en veldig fin Facebookgruppe her om dagen hvor medlemmene var kortiseiere eller oppdrettere, nå greier jeg ikke finne den igjen! Noen som kan si meg hva den heter?:)

Nydelig hunder, synes jeg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...