Gå til innhold
Hundesonen.no

Å trene bort skuddredsel


Mud

Recommended Posts

Takk for svar Thomas :(

Her er linken til spørsmålet og svaret påCanis

Aha, nå forstår jeg. Om man skremmer hunden når man tar opp leksaken er det jo en annen sak. Er jo lett å bli ivrig selv når man skal belønne med lek.

Men om det funker for hunden at man klikker og presenterer filla på en rolig måte, hunden hopper opp og hogger tak i den og man leker med hunden, alternativt om man kaster ball, så gjør jo ikke lekene i seg situasjonen mer skremmende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en skuddberørt hund, og du har konkurranseambisjoner, så skaff deg KYNDIG hjelp fra noen som kan dette - og som ser både deg og hunden i aksjon. IKKE eksperimenter med dette selv... hvis du ikke er rimelig trygg på at det du gjør, er 100 prosent riktig. For hvis du er litt usikker selv, så kan hunden merke det også - og så er runddansen igang. Få hjelp, og deretter handle med full overbevisning... det bruker å være det beste.

Kjente noen som hadde skuddberørt hund, som strøk på k-test - han stakk vekk fra eier, ville ikke nærme seg området de hadde vært etterpå, men de klarte å trene ham så han fungerte under kommando, og til og med klarte å "leke" litt (spørs om ikke det også nærmest var blitt en øvelse i forbindelse med skuddet). Det hjalp også at han var blitt eldre.

Eiers adferd har alt å si for resultatet, og det holder at du har litt for dårlig timing, eller gjør ting bare litt feil i forhold til hunden din, for at det skal rote seg til. Så få noen som har trent slike hunder før til å hjelpe deg, og da snakker jeg om å trene hunder som skal fungere til bruks - der skudd inngår. Kanskje får du ikke trent vekk selve redselen, men hvis du får hunden til å jobbe og du får mengdetrent på det, så vil du kanskje også få ham til å takle det bedre når han er i ro.

Hver hund kan være litt forskjellig. Noen hunder kan "smittes" av andre, andre hunder kan være omgitt av hunder som er fullstendig fjelltrygge i skuddsituasjoner og likevel selv ta helt av. Noen hunder virker tilsynelatende upåvirket, men stryker for eksempel på FA fordi eier ikke får dem i lek - de reagerer med passivitet. Andre vil "ta" skytteren, og lar seg ikke gå inn i lek - det er også stryk.

Et tips kan være at du sjøl prøver å gå med på noen FAer. Lærerikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du en skuddberørt hund, og du har konkurranseambisjoner, så skaff deg KYNDIG hjelp fra noen som kan dette - og som ser både deg og hunden i aksjon. IKKE eksperimenter med dette selv... hvis du ikke er rimelig trygg på at det du gjør, er 100 prosent riktig. For hvis du er litt usikker selv, så kan hunden merke det også - og så er runddansen igang. Få hjelp, og deretter handle med full overbevisning... det bruker å være det beste.

Kjente noen som hadde skuddberørt hund, som strøk på k-test - han stakk vekk fra eier, ville ikke nærme seg området de hadde vært etterpå, men de klarte å trene ham så han fungerte under kommando, og til og med klarte å "leke" litt (spørs om ikke det også nærmest var blitt en øvelse i forbindelse med skuddet). Det hjalp også at han var blitt eldre.

Eiers adferd har alt å si for resultatet, og det holder at du har litt for dårlig timing, eller gjør ting bare litt feil i forhold til hunden din, for at det skal rote seg til. Så få noen som har trent slike hunder før til å hjelpe deg, og da snakker jeg om å trene hunder som skal fungere til bruks - der skudd inngår. Kanskje får du ikke trent vekk selve redselen, men hvis du får hunden til å jobbe og du får mengdetrent på det, så vil du kanskje også få ham til å takle det bedre når han er i ro.

Hver hund kan være litt forskjellig. Noen hunder kan "smittes" av andre, andre hunder kan være omgitt av hunder som er fullstendig fjelltrygge i skuddsituasjoner og likevel selv ta helt av. Noen hunder virker tilsynelatende upåvirket, men stryker for eksempel på FA fordi eier ikke får dem i lek - de reagerer med passivitet. Andre vil "ta" skytteren, og lar seg ikke gå inn i lek - det er også stryk.

Et tips kan være at du sjøl prøver å gå med på noen FAer. Lærerikt.

Joda :wink:

Det var defor jeg skreiv at jeg uansett ville søke hjelp hos raseklubben.Mange dyktige folk som også kjenner rasen.Jeg tør ikke tukle med slikt alene nei.

Takk for alle svar :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Tänkte bara bidra lite med våra framsteg. Det här är Missy, i onsdags, på skjutbanans parkering, mitt under skottlossning:

http://www.klickerklok.se/bilder060201.htm

Oi!Her går det fremover!

Har ikke begynnt treningen enda jeg :P

Ikke har jeg en skytterbane i nærheten heller tror jeg..Flinke lille Missy :P

Det er veldig inspirerende å se hvor bra det går med dere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...