Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer og hvit schæfer (hvit gjeterhund) mix ?


Recommended Posts

Skrevet

Har et lite spørsmål om avl. Schæferhund har jo et problem med ryggen, rumpen og HD osv.

Hadde det blitt bedre hvis en paret en vanlig schæfer med hvit schæfer også ta den som ligner mest på vanlig også pare den igjen med vanlig osv. Kunne schæferen blitt en friskere rase da?

Har hørt at dalmatiner hadde et problem også paret det vekk.

SKAL IKKE GJØR DET, ELLER TENKT Å GJØRE DET. ER BARE NYSGJERRIG :):bananas:

Skrevet
Man har jo allerede bruksavla schæfere, så burde vel ikke være nødvendig å blande inn en annen rase?

ja, men er ikke de gråe?

Guest Kåre Lise
Skrevet
ja, men er ikke de gråe?

De kommer i alle fargevariantene beskrevet i rasestandarden. Utstillingsvarianten har endt opp med den de som driver med denslags mener er den "peneste" av de.

Hvit gjeter er mentalt avlet vekk fra schäfer, står som egen rase og tar jeg ikke feil er den også i rasestandarden avvikende på det mentale fra schäferhund.

Skrevet

Schäfer er jo en såpass stor tallmessig rase at om ALLE oppdrettere ville i samme retning så kunne den vært "fikset" på relativt få generasjoner. Men en konsekvens ville blitt mange færre individer (som jo ikke er utelukkende bra) i en periode.

Men nå vil jo ikke alle oppdretterne samme plass, hverken når det gjelder eksteriør eller mentalitet. Og hva som er "korrekt" lar jeg schäferfolket slåss seg imellom om. Jeg har nok med motsetningene i egen rase ;)

Jeg liker Schäfer, jeg har hatt en del å gjøre med noen individer av rasen, jeg synes det er en flott hund. Men jeg kommer antagelig aldri til å ha en egen, av flere ulike årsaker. Har lært og aldri si aldri, så skal ikke 100% utelukke et fremtidig individ. Men per idag så ser jeg ikke at det blir noen. Selv om det er rasen jeg antagelig hadde valgt om jeg skulle hatt den typen hund.

Skrevet
ja, men er ikke de gråe?

De kommer i grå, helsvart, svart med brune ben og den 'vanlige' fargen som man ser på utstillingsvarianten. Alle er godkjent, så ikke noe galt med fargene.

Skrevet

Problemet med HD på schæfer er at det er lav arvbarhet på det.

Altså, for å forklare nærmere: På raser med HØY arvbarhet for HD, så kan man vite ganske sikkert at dersom man parrer A med A, så får man A/B-hunder. Parrer man D med D, så får man D/E-hunder.

På raser med LAV arvbarhet så vet man ikke hva man får. Man kan parre A med A og få E-hunder, eller D med D og få A-hunder..

Så det er ikke så lett som å bare si at hvis de gjorde et bedre avlsarbeid hadde rasen vært frisk, det er et svært komplisert og vanskelig arbeid der man ikke vet hva man får ut av friske hunder..

Skrevet
Problemet med HD på schæfer er at det er lav arvbarhet på det.

Altså, for å forklare nærmere: På raser med HØY arvbarhet for HD, så kan man vite ganske sikkert at dersom man parrer A med A, så får man A/B-hunder. Parrer man D med D, så får man D/E-hunder.

På raser med LAV arvbarhet så vet man ikke hva man får. Man kan parre A med A og få E-hunder, eller D med D og få A-hunder..

Så det er ikke så lett som å bare si at hvis de gjorde et bedre avlsarbeid hadde rasen vært frisk, det er et svært komplisert og vanskelig arbeid der man ikke vet hva man får ut av friske hunder..

Da synes jeg det er rart at enkelte oppdrettere omtrent ikke har et eneste avkom med HD, mens andre igjen har 50% av kullet i hvert kull... Og jeg ser iallefall en sammenheng med hd index der, de friskeste har foreldre med høyere hd index enn de med større forekomst av hd i kullet..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...