Gå til innhold
Hundesonen.no

Læring, atferd og veterinærer


ingar

Recommended Posts

Jeg stusser ofte over hvor lite veterinærer kan og vet om læring generellt og atferd hos hund. Folk har stor tro på hva en veterinær råder dem til, men av og til syns jeg det blir galt. En veterinær gikk nylig ut i radio og rådet folk til å kjøpe Cd med rakettlyder og bruke den sammen med et beroligende middel for på den måten å gradvis venne hunden til lyden av raketter i god til før nyttåraften. Ja en god tanke i og for seg, men det veterinæren glemmer er at dette i første rekke gjelder er hunder som har blitt skremt av raketter og dermed har en lært redsel. Ofte er redsel for skudd og raketter en medfødt atferd (respons) og da er det selve lyden i seg selv som er triggeren for å utløse redsel. I beste fall kan atferdn habitueres, men det tar ikke bort redsel for skudd. Såpass grunnleggende mener jeg faktisk veterinærer bør kunne om hund. Hadde jeg hatt en skuddredd hund, kunne jeg aldri funnet på å utsette den for slik påvirkning, selv ikke på Cd plate. Det er faktisk ganske urettferdig ovenfor hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at mange vetrinærer er helt på jordet når det gjelder atferd.Jeg merket det veldig godt når jeg hadde Pan.

Men nå har jeg endelig funnet en vetrinær jeg stoler på når det gjelder den biten og.

Ang skuddredsel og rakettCD:jeg har en skuddredd hund og jeg har prøvd CD`n og D.A.P.Å si at skuddredselen ble værre av CD`n er å dra det litt langt -han reagerte aldri på den.

Men hjalp gjorde den heller ikke.

D.A.P har jeg god erfaring med i andre sammenhenger med en hund som led av stress (og alt annet)men det heller ser ikke ut til å hjulpet nevneverdig på pelsen min.

At det lar seg trene bort hos han har jeg stor tro på,men det var altså ikke den riktige måten for han.Men kanskje for andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe med veterinærene. De er tillagt mye makt, mye mer enn de egentlig burde. Og som Ingar forteller, de kan ikke mer om atferd enn en vanlige hudeeiere. Atferd er et tema som nesten ikke foreleses på veterinærhøyskolen.

Den jevne hundeeier og ikke minst media stoler veldig mye på veterinærer. Men å finne noen som kan uttale seg om atferd blir enda vanskeligere. Hvordan skal man kunne navigere seg gjennom den jungelen??

Jeg er enig med Ingar, men vet at å finne noen som kan om atferd blir en veldig stor jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser ofte over hvor lite veterinærer kan og vet om læring generellt og atferd hos hund. Folk har stor tro på hva en veterinær råder dem til' date=' men av og til syns jeg det blir galt. En veterinær gikk nylig ut i radio og rådet folk til å kjøpe Cd med rakettlyder og bruke den sammen med et beroligende middel for på den måten å gradvis venne hunden til lyden av raketter i god til før nyttåraften. Ja en god tanke i og for seg, men det veterinæren glemmer er at dette i første rekke gjelder er hunder som har blitt skremt av raketter og dermed har en lært redsel. Ofte er redsel for skudd og raketter en medfødt atferd (respons) og da er det selve lyden i seg selv som er triggeren for å utløse redsel. I beste fall kan atferdn habitueres, men det tar ikke bort redsel for skudd. Såpass grunnleggende mener jeg faktisk veterinærer bør kunne om hund. Hadde jeg hatt en skuddredd hund, kunne jeg aldri funnet på å utsette den for slik påvirkning, selv ikke på Cd plate. Det er faktisk ganske urettferdig ovenfor hunden.[/quote']

For det første så mener jeg at skudd fra pistol/gevær er noe helt annet enn raketter. Hunden min bryr seg ikke stort om skytebanen som ligger 100m oppi vegen men kommer det en rakett er hun pissredd - jeg tror det har noe med frekvensen på lyden å gjøre. Så jeg tror man må skille litt her på skudd og rakettlyd..

Om veterinærer er på "bærtrur" vet jeg ikke. Men jeg synes det er flott at de anbefaler forskjellige hjelpemidler mot noe som kan være en lei dag for mange hunder. Om din hund ikke har reagert på fyrverkeri i tre-fire år så kan du vel være trygg på at den er rimelig stabil på dette. Men min hund som var valp i fjor reagerte ganske greit på fyrverkeri men i år så tar de helt av.. Og da er det greit med litt info om hva som kan hjelpe.

Ingar du skriver i innlegget ditt:

I beste fall kan atferdn habitueres, men det tar ikke bort redsel for skudd. Såpass grunnleggende mener jeg faktisk veterinærer bør kunne om hund. Hadde jeg hatt en skuddredd hund, kunne jeg aldri funnet på å utsette den for slik påvirkning, selv ikke på Cd plate. Det er faktisk ganske urettferdig ovenfor hunden.

Men mener ikke det å habitueres at adferden forsvinner - og da vil jeg tro følelesen også.. Eller ?

Og jeg skal faktisk utsette min hund for cd-plate neste år. Og det gjør jeg fordi jeg tror at hun kan tilvennes med lyden av denne. Hvorfor skvetter hun ikke nå når jeg skramler med grytelokk? Hvorfor skjelver hun ikke når de skyter på skytebanen? Fordi hun har blitt vant til disse lydene fra tidlig alder også måtte nærme seg disse gradvis.

Jeg synes faktisk det motsatte som deg - for meg er det mer rettferdig for hunden min at jeg lærer henne dette sakte men sikkert. Hun fortjener nemlig ikke en ny nyttårsaften hvor hun står og skjelver og peser og skal sitte oppå meg hele kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tok opp dette, så er det fordi mange hunder er skuddberørte. Det vil si at det er en responsatferd og de lar seg ikke avlæres eller trenes bort. Atferden vil pågå og pågå så lenge triggeren er tilstede. Kanskje..og jeg sier kanskje for dette har andre mer greie på en meg, så kan reponsatferder habitueres til en viss grad, men aldri avlæres. Etter fravær av triggeren, vil hunden være like redd om den utsettes for den igjen.

Et godt eksempel på responsatferd er gjøkungens strev med å skyve ut vertens egg og unger. Den atferdn pågår og pågår så lenge egg og unger er tilstede. Legger man hele tiden et egg tilbake, vil gjøkungen dø av utmattelse. Redsel for skudd er i mange tilfeller slik responsatferd. Å smelle med grytelokk og fastslå om den er skuddberørt eller ikke holder ikke. Man ser på hunden om den er redd, men dessverre er det ikke lett å vite alltid om den er skuddredd eller skuddberørt. Det er to ulike ting. Bare den ene lar seg avlæres. Og skulle hunden være skuddberørt, så er man skikkelig urettferdig om man bevisst utsetter den for skudd. Man må jaggu vite hva man gjør i slike tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...