Gå til innhold
Hundesonen.no

Læring, atferd og veterinærer


ingar

Recommended Posts

Skrevet

Jeg stusser ofte over hvor lite veterinærer kan og vet om læring generellt og atferd hos hund. Folk har stor tro på hva en veterinær råder dem til, men av og til syns jeg det blir galt. En veterinær gikk nylig ut i radio og rådet folk til å kjøpe Cd med rakettlyder og bruke den sammen med et beroligende middel for på den måten å gradvis venne hunden til lyden av raketter i god til før nyttåraften. Ja en god tanke i og for seg, men det veterinæren glemmer er at dette i første rekke gjelder er hunder som har blitt skremt av raketter og dermed har en lært redsel. Ofte er redsel for skudd og raketter en medfødt atferd (respons) og da er det selve lyden i seg selv som er triggeren for å utløse redsel. I beste fall kan atferdn habitueres, men det tar ikke bort redsel for skudd. Såpass grunnleggende mener jeg faktisk veterinærer bør kunne om hund. Hadde jeg hatt en skuddredd hund, kunne jeg aldri funnet på å utsette den for slik påvirkning, selv ikke på Cd plate. Det er faktisk ganske urettferdig ovenfor hunden.

Skrevet

Jeg må innrømme at mange vetrinærer er helt på jordet når det gjelder atferd.Jeg merket det veldig godt når jeg hadde Pan.

Men nå har jeg endelig funnet en vetrinær jeg stoler på når det gjelder den biten og.

Ang skuddredsel og rakettCD:jeg har en skuddredd hund og jeg har prøvd CD`n og D.A.P.Å si at skuddredselen ble værre av CD`n er å dra det litt langt -han reagerte aldri på den.

Men hjalp gjorde den heller ikke.

D.A.P har jeg god erfaring med i andre sammenhenger med en hund som led av stress (og alt annet)men det heller ser ikke ut til å hjulpet nevneverdig på pelsen min.

At det lar seg trene bort hos han har jeg stor tro på,men det var altså ikke den riktige måten for han.Men kanskje for andre?

Skrevet

Det er noe med veterinærene. De er tillagt mye makt, mye mer enn de egentlig burde. Og som Ingar forteller, de kan ikke mer om atferd enn en vanlige hudeeiere. Atferd er et tema som nesten ikke foreleses på veterinærhøyskolen.

Den jevne hundeeier og ikke minst media stoler veldig mye på veterinærer. Men å finne noen som kan uttale seg om atferd blir enda vanskeligere. Hvordan skal man kunne navigere seg gjennom den jungelen??

Jeg er enig med Ingar, men vet at å finne noen som kan om atferd blir en veldig stor jobb.

Skrevet
Jeg stusser ofte over hvor lite veterinærer kan og vet om læring generellt og atferd hos hund. Folk har stor tro på hva en veterinær råder dem til' date=' men av og til syns jeg det blir galt. En veterinær gikk nylig ut i radio og rådet folk til å kjøpe Cd med rakettlyder og bruke den sammen med et beroligende middel for på den måten å gradvis venne hunden til lyden av raketter i god til før nyttåraften. Ja en god tanke i og for seg, men det veterinæren glemmer er at dette i første rekke gjelder er hunder som har blitt skremt av raketter og dermed har en lært redsel. Ofte er redsel for skudd og raketter en medfødt atferd (respons) og da er det selve lyden i seg selv som er triggeren for å utløse redsel. I beste fall kan atferdn habitueres, men det tar ikke bort redsel for skudd. Såpass grunnleggende mener jeg faktisk veterinærer bør kunne om hund. Hadde jeg hatt en skuddredd hund, kunne jeg aldri funnet på å utsette den for slik påvirkning, selv ikke på Cd plate. Det er faktisk ganske urettferdig ovenfor hunden.[/quote']

For det første så mener jeg at skudd fra pistol/gevær er noe helt annet enn raketter. Hunden min bryr seg ikke stort om skytebanen som ligger 100m oppi vegen men kommer det en rakett er hun pissredd - jeg tror det har noe med frekvensen på lyden å gjøre. Så jeg tror man må skille litt her på skudd og rakettlyd..

Om veterinærer er på "bærtrur" vet jeg ikke. Men jeg synes det er flott at de anbefaler forskjellige hjelpemidler mot noe som kan være en lei dag for mange hunder. Om din hund ikke har reagert på fyrverkeri i tre-fire år så kan du vel være trygg på at den er rimelig stabil på dette. Men min hund som var valp i fjor reagerte ganske greit på fyrverkeri men i år så tar de helt av.. Og da er det greit med litt info om hva som kan hjelpe.

Ingar du skriver i innlegget ditt:

I beste fall kan atferdn habitueres, men det tar ikke bort redsel for skudd. Såpass grunnleggende mener jeg faktisk veterinærer bør kunne om hund. Hadde jeg hatt en skuddredd hund, kunne jeg aldri funnet på å utsette den for slik påvirkning, selv ikke på Cd plate. Det er faktisk ganske urettferdig ovenfor hunden.

Men mener ikke det å habitueres at adferden forsvinner - og da vil jeg tro følelesen også.. Eller ?

Og jeg skal faktisk utsette min hund for cd-plate neste år. Og det gjør jeg fordi jeg tror at hun kan tilvennes med lyden av denne. Hvorfor skvetter hun ikke nå når jeg skramler med grytelokk? Hvorfor skjelver hun ikke når de skyter på skytebanen? Fordi hun har blitt vant til disse lydene fra tidlig alder også måtte nærme seg disse gradvis.

Jeg synes faktisk det motsatte som deg - for meg er det mer rettferdig for hunden min at jeg lærer henne dette sakte men sikkert. Hun fortjener nemlig ikke en ny nyttårsaften hvor hun står og skjelver og peser og skal sitte oppå meg hele kvelden.

Skrevet

Når jeg tok opp dette, så er det fordi mange hunder er skuddberørte. Det vil si at det er en responsatferd og de lar seg ikke avlæres eller trenes bort. Atferden vil pågå og pågå så lenge triggeren er tilstede. Kanskje..og jeg sier kanskje for dette har andre mer greie på en meg, så kan reponsatferder habitueres til en viss grad, men aldri avlæres. Etter fravær av triggeren, vil hunden være like redd om den utsettes for den igjen.

Et godt eksempel på responsatferd er gjøkungens strev med å skyve ut vertens egg og unger. Den atferdn pågår og pågår så lenge egg og unger er tilstede. Legger man hele tiden et egg tilbake, vil gjøkungen dø av utmattelse. Redsel for skudd er i mange tilfeller slik responsatferd. Å smelle med grytelokk og fastslå om den er skuddberørt eller ikke holder ikke. Man ser på hunden om den er redd, men dessverre er det ikke lett å vite alltid om den er skuddredd eller skuddberørt. Det er to ulike ting. Bare den ene lar seg avlæres. Og skulle hunden være skuddberørt, så er man skikkelig urettferdig om man bevisst utsetter den for skudd. Man må jaggu vite hva man gjør i slike tilfeller.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...