Gå til innhold
Hundesonen.no

erfaring med vaksine mot allergi og furunkulose?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Drar opp denne litt igjen. Gira har fått påvist allergi mot pollen og midd. Hun klør en del og får mye utslett, og ofte ørebetennelse. Har hørt om allergivaksinen, men usikker på om det er noen vits i å det hele tatt prøve? Dere som har prøvd, har dere merket noe bedring i lengden? Hun er jo bare 9måneder, har det noe å si for evt vaksine? Og hvor dyrt er en slik vaksine, hvor ofte må de vaksineres? (Gjør man det selv?)

Jeg ville ikke startet med vaksine nå. Hun bør ha passert 12 månder før de lager en vaksine til henne (bassert på blodprøver tatt etter hun er 12 månder). Noomis søster startet på vaksine i den alderen og har hatt mye mindre effekt av den enn Noomi har.

Noomi har stor effekt av vaksinen. Hun er ikke kløfri, men hun klør betraktelig mindre. I starten setter man sprøyter ganske tett mens man går opp på dosen til man kommer på full dose (som er 1 ml), og intervallene økes mer og mer. Nå er det ca en gang i månden Noomi får sprøyte. Du kan gjøre det hos veterinær også, men det enkleste er jo å lære å sette det selv (supertynn nål, lett å sette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke å quote på telefon. Men da venter vi nok en stund til før jeg evt vurderer det. Blir jo i tillegg masse penger, og hun er ikke forsikret :/

Plagene er ikke SÅ gale hos henne heller, men spesielt ørebetennelsene plager henne en del. (Om man holder noe tørkepapir i hånda nå så løper hun og gjemmer seg fordi hun tror vi skal dryppe ørene. Ene gangen hun hadde det hadde hun mye feber og hun orket såvidt å løfte hodet).

Godt å høre at det gir god effekt da, så vet jeg hvilke alternativer vi har etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke å quote på telefon. Men da venter vi nok en stund til før jeg evt vurderer det. Blir jo i tillegg masse penger, og hun er ikke forsikret :/

Plagene er ikke SÅ gale hos henne heller, men spesielt ørebetennelsene plager henne en del. (Om man holder noe tørkepapir i hånda nå så løper hun og gjemmer seg fordi hun tror vi skal dryppe ørene. Ene gangen hun hadde det hadde hun mye feber og hun orket såvidt å løfte hodet).

Godt å høre at det gir god effekt da, så vet jeg hvilke alternativer vi har etterhvert.

Om hun har mye ørebetennelser er det mye mulig hun regerer på noe i maten sin også, det er typisk med øreproblemer da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Middallergi er den du kan gjøre mest for selv. Pollen vet jeg ikke så mye om, siden Noomi ikke er allergisk mot pollen (har liksom satt meg mest inn i midden). Nå aner jeg ikke hva du har gjort av tiltak hjemme, men om du trenger tips, så si i fra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig har de vel ikke gjort noe særlig tiltak hjemme, utenom at hun ikke får sove i senge mer. Jeg bor ikke der nå, hun bor foreløpig hos foreldrene mine. Mamma skulle innom dyrlegen og snakke litt med han, og vi skulle prøve en "avmiddingskur" (som jeg forøvrig ikke vet hva er). Hun går på vom og hundemat for tiden, så maten blir jo fryst.

Men kom gjerne med tips, så skal jeg viderebringe det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund hadde furunkolose, og han fikk vaksine. Dette er ganske mange år siden nå, og det har sikkert vært endringer i vaksinen siden da, men jeg tenkte jeg skulle svare siden folk etterlyser historier fra folk som har opplevd dette med egen hund.

Vår hund fikk ikke full kur. Han fikk en allergisk reaksjon etter en ukes tid, og da satte min mor foten ned og sa at han aldri skulle få flere av de sprøytene. Vi tenkte det var synd det ikke fungerte for han, men hunden ble faktisk nesten helt bra etter det. Hver vår og høst ble han litt rosa og sår mellom tærne i et par uker, men ellers var han helt frisk.

Han fikk vaksinen da han var 2-3 år gammel, og han levde til han ble nærmere 12.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...