Finne ut om noe er dominant eller recessivt gen

[Zitka]

hvordan kan man egentlig finne ut om en egenskap er dominant eller recessivt?

Og jeg har et eksempel:

La oss si at vi har griser. Mr X er en herlig avlsråne som har fenotypen perfekt. Han parres med de skjønne purkene Frk A og B. Frk A føder først og noen av griseungene blir veldig merkelige. De blir nemlig født uten krøll på halen. De som har minst mulig krøll på halen, viser seg også at de får lang nese og må operere neseborene.

Er det en mulighet for at det har en sammenheng forresten i genene? Da man har den erfaringen at de som har anlegg for lange neser, gjerne får det. Altså dominant.

Frk A har aldri gitt dette før, ei heller opplevd på linjene bakover. Så kommer kullet til Frk B, og jammen meg kommer det rare griser der også uten krøll på halen. Ang lange neser har vi dog ingen informasjon om. Frk B har heller ikke dette på linjene sine, ei heller gitt dette før i tidligere kombinasjoner.

Etter litt granskning, finner vi ut at det er faren til Mr X som er synderen i dette. Til tross for at han har fin krøllet hale. Vi vet også at faren til Mr X har gitt flere kull der griseungene har fått ukrøllet hale..

Så mitt spørsmål er som så: er de ukrøllete halene dominante eller recissive?

[tulip]

Ressesive, ellers kunne det ikke hoppet over Mr X. Et dominant gen trenger det nemlig bare å være ett av, og vil alltid vises. Det er jo derfor det heter dominant, det overstyrer det andre/svakere genet i lokusparet.

[Zitka]

  På 2/4/2013 at 3:31 PM, tulip skrev:

Ressesive, ellers kunne det ikke hoppet over Mr X. Et dominant gen trenger det nemlig bare å være ett av, og vil alltid vises. Det er jo derfor det heter dominant, det overstyrer det andre/svakere genet i lokusparet.

Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

[Tinkie]

Den vil da enten ha ett dominant gen for krøllet hale og ett recessivt gen for rett hale, eller to dominante gener for krøllete hale.

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

[Artemis]

  På 2/4/2013 at 3:42 PM, Krutsi skrev:

Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

Fordi det har kommet ukrøllede haler i begge kullene så må jo foreldrene være Kk begge to i begge tilfellene, og da kan de få de tre alternativene skissert nedenfor:

KK=krøllet hale

Kk=krøllet hale men bærer for ukrøllet

kk=ukrøllet hale

En grisunge med krøllet hale kan derfor være KK eller Kk.

[tulip]

  På 2/4/2013 at 3:42 PM, Krutsi skrev:

Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

krøll= X

rett=x

rett hale= xx,

krøllhale Xx, dvs bærer for rett eller

XX bærer ikke rett

Ergo var både Mr X og hunnene Xx, de hadde krøllhaler, men var bærere for rett hale

[Zitka]

blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom

[tulip]

  På 2/4/2013 at 3:46 PM, Tinkie skrev:

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Kjønnslinkede gener finnes det endel av, men de er som regel ressesive de også, slik at mor er frisk bærer mens far/sønn er affektert. Det er uhyre få (om noen) sykdommer som er kjønnslinket slik at far er frisk bærer og mor/datter affektert.

[tulip]

  På 2/4/2013 at 3:51 PM, Krutsi skrev:

blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom

Det ER så enkelt om det bare er et genpar som styrer fenotypen. Om det derimot er flere, se da kan det bli litt vanskeligere, men slett ikke umulig.

[Zitka]

  På 2/4/2013 at 3:53 PM, tulip skrev:

Det ER så enkelt om det bare er et genpar som styrer fenotypen. Om det derimot er flere, se da kan det bli litt vanskeligere, men slett ikke umulig.

hvordan vet man at det er flere genpar som styrer da?

[Aslan]

  På 2/4/2013 at 3:51 PM, Krutsi skrev:

blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom

Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for.

Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe

[Zitka]

  På 2/4/2013 at 3:54 PM, Aslan skrev:

Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for.

Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe

Nei, det er nettopp det.. Jeg vet jo at det aller meste er ikke så enkelt, så var derfor jeg ville spørre her

[tulip]

  På 2/4/2013 at 3:54 PM, Krutsi skrev:

hvordan vet man at det er flere genpar som styrer da?

Testparringer av dyr man vet er affisert, og de man tror er bærere, og kryssjekke med stamtavler. Ja, i de tilfelle der genomet ikke er utforsket allerede.

[Zitka]

  På 2/4/2013 at 3:57 PM, tulip skrev:

Testparringer av dyr man vet er affisert, og de man tror er bærere, og kryssjekke med stamtavler. Ja, i de tilfelle der genomet ikke er utforsket allerede.

ahh okay

[Hanna]

  På 2/4/2013 at 3:46 PM, Tinkie skrev:

Den vil da enten ha ett dominant gen for krøllet hale og ett recessivt gen for rett hale, eller to dominante gener for krøllete hale.

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene, romosomene, romosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

  På 2/4/2013 at 3:51 PM, tulip skrev:

Kjønnslinkede gener finnes det endel av, men de er som regel ressesive de også, slik at mor er frisk bærer mens far/sønn er affektert. Det er uhyre få (om noen) sykdommer som er kjønnslinket slik at far er frisk bærer og mor/datter affektert.

Tinkie mener "linkage" eller kobling av alleler også på andre kromosomer enn kjønnskromosomene.

Det klassiske eksempelet er fra bananfluer, som har mange mutasjoner som gir eks røde øyner og krøllete vinger. Ettersom de får mange avkom på kort tid, kan man regne statistikk på hvor ofte ulike egenskaper nedarves sammen. Hvis eks 90 prosent av avkommet får både røde øyner og krøllete vinger, i motsetning til en jevn blanding av kombinasjonene som røde øyne og normale vinger eller svarte øyne og krøllete vinger, er det grunn til å tro at mutasjonene som gir røde øyne og krøllete vinger sitter i nærheten av hverandre på samme kromosom, ettersom de nedarves sammen med en langt høyere sannsynlighet enn forventet

[Tinkie]

  På 2/4/2013 at 7:13 PM, Hanna skrev:

Tinkie mener "linkage" eller kobling av alleler også på andre kromosomer enn kjønnskromosomene.

Det klassiske eksempelet er fra bananfluer, som har mange mutasjoner som gir eks røde øyner og krøllete vinger. Ettersom de får mange avkom på kort tid, kan man regne statistikk på hvor ofte ulike egenskaper nedarves sammen. Hvis eks 90 prosent av avkommet får både røde øyner og krøllete vinger, i motsetning til en jevn blanding av kombinasjonene som røde øyne og normale vinger eller svarte øyne og krøllete vinger, er det grunn til å tro at mutasjonene som gir røde øyne og krøllete vinger sitter i nærheten av hverandre på samme kromosom.

Jess! Dette eksempelet fikk vi jo til og med da jeg lærte om det, takk. Nå ble jeg usikker på om jeg husket feil jeg, at det bare gjaldt på kjønnskromosomer.

EDIT: Det heter kanskje ikke kjønnscelledeling? Under meiose, i hvert fall! Mitose er jo vanlig celledeling, og meiose er den celledelingen som oppstår når man produserer kjønnsceller, hvor hver celle får halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle, slik at sæd- og eggcellen kan smelte sammen og til sammen få riktig antall. Stemmer ikke det?

[Hanna]

  På 2/4/2013 at 7:15 PM, Tinkie skrev:

Jess! Dette eksempelet fikk vi jo til og med da jeg lærte om det, takk. Nå ble jeg usikker på om jeg husket feil jeg, at det bare gjaldt på kjønnskromosomer.

EDIT: Det heter kanskje ikke kjønnscelledeling? Under meiose, i hvert fall! Mitose er jo vanlig celledeling, og meiose er den celledelingen som oppstår når man produserer kjønnsceller, hvor hver celle får halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle, slik at sæd- og eggcellen kan smelte sammen og til sammen få riktig antall. Stemmer ikke det?

Jepp! Jeg brukte som huskeregel MEIose har dannet MEG