Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne ut om noe er dominant eller recessivt gen


Recommended Posts

Skrevet

hvordan kan man egentlig finne ut om en egenskap er dominant eller recessivt?

Og jeg har et eksempel:

La oss si at vi har griser. Mr X er en herlig avlsråne som har fenotypen perfekt. Han parres med de skjønne purkene Frk A og B. Frk A føder først og noen av griseungene blir veldig merkelige. De blir nemlig født uten krøll på halen. De som har minst mulig krøll på halen, viser seg også at de får lang nese og må operere neseborene.

Er det en mulighet for at det har en sammenheng forresten i genene? Da man har den erfaringen at de som har anlegg for lange neser, gjerne får det. Altså dominant.

Frk A har aldri gitt dette før, ei heller opplevd på linjene bakover. Så kommer kullet til Frk B, og jammen meg kommer det rare griser der også uten krøll på halen. Ang lange neser har vi dog ingen informasjon om. Frk B har heller ikke dette på linjene sine, ei heller gitt dette før i tidligere kombinasjoner.

Etter litt granskning, finner vi ut at det er faren til Mr X som er synderen i dette. Til tross for at han har fin krøllet hale. Vi vet også at faren til Mr X har gitt flere kull der griseungene har fått ukrøllet hale..

Så mitt spørsmål er som så: er de ukrøllete halene dominante eller recissive?

Skrevet

Ressesive, ellers kunne det ikke hoppet over Mr X. Et dominant gen trenger det nemlig bare å være ett av, og vil alltid vises. Det er jo derfor det heter dominant, det overstyrer det andre/svakere genet i lokusparet.

Skrevet
Ressesive, ellers kunne det ikke hoppet over Mr X. Et dominant gen trenger det nemlig bare å være ett av, og vil alltid vises. Det er jo derfor det heter dominant, det overstyrer det andre/svakere genet i lokusparet.

Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

Skrevet

Den vil da enten ha ett dominant gen for krøllet hale og ett recessivt gen for rett hale, eller to dominante gener for krøllete hale.

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Skrevet
Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

Fordi det har kommet ukrøllede haler i begge kullene så må jo foreldrene være Kk begge to i begge tilfellene, og da kan de få de tre alternativene skissert nedenfor:

KK=krøllet hale

Kk=krøllet hale men bærer for ukrøllet

kk=ukrøllet hale

En grisunge med krøllet hale kan derfor være KK eller Kk.

Skrevet
Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

krøll= X

rett=x

rett hale= xx,

krøllhale Xx, dvs bærer for rett eller

XX bærer ikke rett

Ergo var både Mr X og hunnene Xx, de hadde krøllhaler, men var bærere for rett hale

Skrevet
Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Kjønnslinkede gener finnes det endel av, men de er som regel ressesive de også, slik at mor er frisk bærer mens far/sønn er affektert. Det er uhyre få (om noen) sykdommer som er kjønnslinket slik at far er frisk bærer og mor/datter affektert.

Skrevet
blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom :P

Det ER så enkelt om det bare er et genpar som styrer fenotypen. Om det derimot er flere, se da kan det bli litt vanskeligere, men slett ikke umulig.

Skrevet
Det ER så enkelt om det bare er et genpar som styrer fenotypen. Om det derimot er flere, se da kan det bli litt vanskeligere, men slett ikke umulig.

hvordan vet man at det er flere genpar som styrer da?

Skrevet
blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom :P

Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for.

Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe :)

Skrevet
Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for.

Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe :)

Nei, det er nettopp det.. Jeg vet jo at det aller meste er ikke så enkelt, så var derfor jeg ville spørre her :P

Skrevet
hvordan vet man at det er flere genpar som styrer da?

Testparringer av dyr man vet er affisert, og de man tror er bærere, og kryssjekke med stamtavler. Ja, i de tilfelle der genomet ikke er utforsket allerede.

Skrevet
Testparringer av dyr man vet er affisert, og de man tror er bærere, og kryssjekke med stamtavler. Ja, i de tilfelle der genomet ikke er utforsket allerede.

ahh okay :)

Skrevet
Den vil da enten ha ett dominant gen for krøllet hale og ett recessivt gen for rett hale, eller to dominante gener for krøllete hale.

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene, romosomene, romosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Kjønnslinkede gener finnes det endel av, men de er som regel ressesive de også, slik at mor er frisk bærer mens far/sønn er affektert. Det er uhyre få (om noen) sykdommer som er kjønnslinket slik at far er frisk bærer og mor/datter affektert.
Tinkie mener "linkage" eller kobling av alleler også på andre kromosomer enn kjønnskromosomene.

Det klassiske eksempelet er fra bananfluer, som har mange mutasjoner som gir eks røde øyner og krøllete vinger. Ettersom de får mange avkom på kort tid, kan man regne statistikk på hvor ofte ulike egenskaper nedarves sammen. Hvis eks 90 prosent av avkommet får både røde øyner og krøllete vinger, i motsetning til en jevn blanding av kombinasjonene som røde øyne og normale vinger eller svarte øyne og krøllete vinger, er det grunn til å tro at mutasjonene som gir røde øyne og krøllete vinger sitter i nærheten av hverandre på samme kromosom, ettersom de nedarves sammen med en langt høyere sannsynlighet enn forventet

Skrevet
Tinkie mener "linkage" eller kobling av alleler også på andre kromosomer enn kjønnskromosomene.

Det klassiske eksempelet er fra bananfluer, som har mange mutasjoner som gir eks røde øyner og krøllete vinger. Ettersom de får mange avkom på kort tid, kan man regne statistikk på hvor ofte ulike egenskaper nedarves sammen. Hvis eks 90 prosent av avkommet får både røde øyner og krøllete vinger, i motsetning til en jevn blanding av kombinasjonene som røde øyne og normale vinger eller svarte øyne og krøllete vinger, er det grunn til å tro at mutasjonene som gir røde øyne og krøllete vinger sitter i nærheten av hverandre på samme kromosom.

Jess! Dette eksempelet fikk vi jo til og med da jeg lærte om det, takk. :aww: Nå ble jeg usikker på om jeg husket feil jeg, at det bare gjaldt på kjønnskromosomer.

EDIT: Det heter kanskje ikke kjønnscelledeling? :icon_redface: Under meiose, i hvert fall! Mitose er jo vanlig celledeling, og meiose er den celledelingen som oppstår når man produserer kjønnsceller, hvor hver celle får halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle, slik at sæd- og eggcellen kan smelte sammen og til sammen få riktig antall. Stemmer ikke det?

Skrevet

Jess! Dette eksempelet fikk vi jo til og med da jeg lærte om det, takk. :aww: Nå ble jeg usikker på om jeg husket feil jeg, at det bare gjaldt på kjønnskromosomer.

EDIT: Det heter kanskje ikke kjønnscelledeling? :icon_redface: Under meiose, i hvert fall! Mitose er jo vanlig celledeling, og meiose er den celledelingen som oppstår når man produserer kjønnsceller, hvor hver celle får halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle, slik at sæd- og eggcellen kan smelte sammen og til sammen få riktig antall. Stemmer ikke det?

Jepp! Jeg brukte som huskeregel MEIose har dannet MEG ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
    • Hvis han faktisk er blanding av havanais og malteser så er han ikke en maltipoo i det hele tatt. Maltipoo er blanding av malteser og puddel (poodle, derav -poo-delen av navnet).  For det første bør han sjekkes for alle arvelige helseproblemer som forekommer både hos havanais og malteser. Det er vel noe allergi, øyeproblemer og kneledd/albueledd ihvertfall. Så bør du ha oversikt over gemytt og helse hos begge foreldrene og helst søskenene og gjerne halvsøsken eller andre nære slektninger til hunden. Det hjelper ikke at din hund er snill og frisk, hvis han er unntaket i kullet. Da risikerer du å avle videre på problematiske gener, selv om det ikke har vist seg hos din hund. Dette er hovedårsaken til at raseavl er lettere å gjøre på en god måte, fordi man har registrert statistikk over helsedata i flere generasjoner. Hvis du tenker å få valper så kan det uansett også være greit å gå NKKs oppdretterskole, det er mye viktig informasjon der uavhengig av om du avler på renraset eller blandingshund. https://www.nkk.no/kurs-utdannelse-og-aktiviteter/kursoversikt-alle/ Generelt tenker jeg at det er veldig mange hunder som omplasseres og unødvendig å avle om man ikke har noe målrettet tanke for det, som de fleste seriøse oppdrettere har for rasehunder når de studerer helse- og utstillingsresultater. Det finnes mange gode og snille hunder som trenger et hjem.       
    • Hei. Jeg har en maltipoo hund som er blanding av havanes og malteser. Veldig godt gemytt på han. Rolig og veldig snill. Ble 2 år 17 juli. Hvordan kan jeg gå fram? Han er i ekstase å merker han er ungdoms tiden nå. Trenger litt tips . Vil gjerne forme han videre pga hvor fin han er. 
    • Alle dyr har naturlige instinkter som styrer dem. Noen er byttedyr, som lever av gress, bær og annet de finner i naturen, og som har fluktinstinkter når det er noe i nærheten de oppfatter som fare. Typisk eksempel er hester, sauer, hjortedyr osv. Noen er rovdyr som lever av å fange, drepe og spise andre dyr. Både katter og hunder er rovdyr, samt ulv, gaupe, bjørn osv. Fra lenge før hunder (og katter) ble domestiserte og holdt som arbeids- og kjæledyr har dette vært instinkter som rett og slett har holdt dem i live. Det er naturlig adferd å jage og drepe, men vi har avlet bort veldig mye av de sterkeste instinktene. Ulike dyr har også ulikt språk og væremåte, og de aller fleste kommuniserer best med sin egen art. Og så er det noen som kommuniserer på tvers av arter, i varierende grad. Anbefaler å lese litt om språk og adferd både hos hund og katt, og som sagt få hjelp fra fagfolk.
    • Hvorfor er det sånn at alle katter skal jages?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...