Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne ut om noe er dominant eller recessivt gen


Recommended Posts

Skrevet

hvordan kan man egentlig finne ut om en egenskap er dominant eller recessivt?

Og jeg har et eksempel:

La oss si at vi har griser. Mr X er en herlig avlsråne som har fenotypen perfekt. Han parres med de skjønne purkene Frk A og B. Frk A føder først og noen av griseungene blir veldig merkelige. De blir nemlig født uten krøll på halen. De som har minst mulig krøll på halen, viser seg også at de får lang nese og må operere neseborene.

Er det en mulighet for at det har en sammenheng forresten i genene? Da man har den erfaringen at de som har anlegg for lange neser, gjerne får det. Altså dominant.

Frk A har aldri gitt dette før, ei heller opplevd på linjene bakover. Så kommer kullet til Frk B, og jammen meg kommer det rare griser der også uten krøll på halen. Ang lange neser har vi dog ingen informasjon om. Frk B har heller ikke dette på linjene sine, ei heller gitt dette før i tidligere kombinasjoner.

Etter litt granskning, finner vi ut at det er faren til Mr X som er synderen i dette. Til tross for at han har fin krøllet hale. Vi vet også at faren til Mr X har gitt flere kull der griseungene har fått ukrøllet hale..

Så mitt spørsmål er som så: er de ukrøllete halene dominante eller recissive?

Skrevet

Ressesive, ellers kunne det ikke hoppet over Mr X. Et dominant gen trenger det nemlig bare å være ett av, og vil alltid vises. Det er jo derfor det heter dominant, det overstyrer det andre/svakere genet i lokusparet.

Skrevet
Ressesive, ellers kunne det ikke hoppet over Mr X. Et dominant gen trenger det nemlig bare å være ett av, og vil alltid vises. Det er jo derfor det heter dominant, det overstyrer det andre/svakere genet i lokusparet.

Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

Skrevet

Den vil da enten ha ett dominant gen for krøllet hale og ett recessivt gen for rett hale, eller to dominante gener for krøllete hale.

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Skrevet
Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

Fordi det har kommet ukrøllede haler i begge kullene så må jo foreldrene være Kk begge to i begge tilfellene, og da kan de få de tre alternativene skissert nedenfor:

KK=krøllet hale

Kk=krøllet hale men bærer for ukrøllet

kk=ukrøllet hale

En grisunge med krøllet hale kan derfor være KK eller Kk.

Skrevet
Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

krøll= X

rett=x

rett hale= xx,

krøllhale Xx, dvs bærer for rett eller

XX bærer ikke rett

Ergo var både Mr X og hunnene Xx, de hadde krøllhaler, men var bærere for rett hale

Skrevet
Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Kjønnslinkede gener finnes det endel av, men de er som regel ressesive de også, slik at mor er frisk bærer mens far/sønn er affektert. Det er uhyre få (om noen) sykdommer som er kjønnslinket slik at far er frisk bærer og mor/datter affektert.

Skrevet
blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom :P

Det ER så enkelt om det bare er et genpar som styrer fenotypen. Om det derimot er flere, se da kan det bli litt vanskeligere, men slett ikke umulig.

Skrevet
Det ER så enkelt om det bare er et genpar som styrer fenotypen. Om det derimot er flere, se da kan det bli litt vanskeligere, men slett ikke umulig.

hvordan vet man at det er flere genpar som styrer da?

Skrevet
blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom :P

Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for.

Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe :)

Skrevet
Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for.

Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe :)

Nei, det er nettopp det.. Jeg vet jo at det aller meste er ikke så enkelt, så var derfor jeg ville spørre her :P

Skrevet
hvordan vet man at det er flere genpar som styrer da?

Testparringer av dyr man vet er affisert, og de man tror er bærere, og kryssjekke med stamtavler. Ja, i de tilfelle der genomet ikke er utforsket allerede.

Skrevet
Testparringer av dyr man vet er affisert, og de man tror er bærere, og kryssjekke med stamtavler. Ja, i de tilfelle der genomet ikke er utforsket allerede.

ahh okay :)

Skrevet
Den vil da enten ha ett dominant gen for krøllet hale og ett recessivt gen for rett hale, eller to dominante gener for krøllete hale.

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene, romosomene, romosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Kjønnslinkede gener finnes det endel av, men de er som regel ressesive de også, slik at mor er frisk bærer mens far/sønn er affektert. Det er uhyre få (om noen) sykdommer som er kjønnslinket slik at far er frisk bærer og mor/datter affektert.
Tinkie mener "linkage" eller kobling av alleler også på andre kromosomer enn kjønnskromosomene.

Det klassiske eksempelet er fra bananfluer, som har mange mutasjoner som gir eks røde øyner og krøllete vinger. Ettersom de får mange avkom på kort tid, kan man regne statistikk på hvor ofte ulike egenskaper nedarves sammen. Hvis eks 90 prosent av avkommet får både røde øyner og krøllete vinger, i motsetning til en jevn blanding av kombinasjonene som røde øyne og normale vinger eller svarte øyne og krøllete vinger, er det grunn til å tro at mutasjonene som gir røde øyne og krøllete vinger sitter i nærheten av hverandre på samme kromosom, ettersom de nedarves sammen med en langt høyere sannsynlighet enn forventet

Skrevet
Tinkie mener "linkage" eller kobling av alleler også på andre kromosomer enn kjønnskromosomene.

Det klassiske eksempelet er fra bananfluer, som har mange mutasjoner som gir eks røde øyner og krøllete vinger. Ettersom de får mange avkom på kort tid, kan man regne statistikk på hvor ofte ulike egenskaper nedarves sammen. Hvis eks 90 prosent av avkommet får både røde øyner og krøllete vinger, i motsetning til en jevn blanding av kombinasjonene som røde øyne og normale vinger eller svarte øyne og krøllete vinger, er det grunn til å tro at mutasjonene som gir røde øyne og krøllete vinger sitter i nærheten av hverandre på samme kromosom.

Jess! Dette eksempelet fikk vi jo til og med da jeg lærte om det, takk. :aww: Nå ble jeg usikker på om jeg husket feil jeg, at det bare gjaldt på kjønnskromosomer.

EDIT: Det heter kanskje ikke kjønnscelledeling? :icon_redface: Under meiose, i hvert fall! Mitose er jo vanlig celledeling, og meiose er den celledelingen som oppstår når man produserer kjønnsceller, hvor hver celle får halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle, slik at sæd- og eggcellen kan smelte sammen og til sammen få riktig antall. Stemmer ikke det?

Skrevet

Jess! Dette eksempelet fikk vi jo til og med da jeg lærte om det, takk. :aww: Nå ble jeg usikker på om jeg husket feil jeg, at det bare gjaldt på kjønnskromosomer.

EDIT: Det heter kanskje ikke kjønnscelledeling? :icon_redface: Under meiose, i hvert fall! Mitose er jo vanlig celledeling, og meiose er den celledelingen som oppstår når man produserer kjønnsceller, hvor hver celle får halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle, slik at sæd- og eggcellen kan smelte sammen og til sammen få riktig antall. Stemmer ikke det?

Jepp! Jeg brukte som huskeregel MEIose har dannet MEG ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...