Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne ut om noe er dominant eller recessivt gen


Recommended Posts

Skrevet

hvordan kan man egentlig finne ut om en egenskap er dominant eller recessivt?

Og jeg har et eksempel:

La oss si at vi har griser. Mr X er en herlig avlsråne som har fenotypen perfekt. Han parres med de skjønne purkene Frk A og B. Frk A føder først og noen av griseungene blir veldig merkelige. De blir nemlig født uten krøll på halen. De som har minst mulig krøll på halen, viser seg også at de får lang nese og må operere neseborene.

Er det en mulighet for at det har en sammenheng forresten i genene? Da man har den erfaringen at de som har anlegg for lange neser, gjerne får det. Altså dominant.

Frk A har aldri gitt dette før, ei heller opplevd på linjene bakover. Så kommer kullet til Frk B, og jammen meg kommer det rare griser der også uten krøll på halen. Ang lange neser har vi dog ingen informasjon om. Frk B har heller ikke dette på linjene sine, ei heller gitt dette før i tidligere kombinasjoner.

Etter litt granskning, finner vi ut at det er faren til Mr X som er synderen i dette. Til tross for at han har fin krøllet hale. Vi vet også at faren til Mr X har gitt flere kull der griseungene har fått ukrøllet hale..

Så mitt spørsmål er som så: er de ukrøllete halene dominante eller recissive?

Skrevet

Ressesive, ellers kunne det ikke hoppet over Mr X. Et dominant gen trenger det nemlig bare å være ett av, og vil alltid vises. Det er jo derfor det heter dominant, det overstyrer det andre/svakere genet i lokusparet.

Skrevet
Ressesive, ellers kunne det ikke hoppet over Mr X. Et dominant gen trenger det nemlig bare å være ett av, og vil alltid vises. Det er jo derfor det heter dominant, det overstyrer det andre/svakere genet i lokusparet.

Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

Skrevet

Den vil da enten ha ett dominant gen for krøllet hale og ett recessivt gen for rett hale, eller to dominante gener for krøllete hale.

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Skrevet
Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

Fordi det har kommet ukrøllede haler i begge kullene så må jo foreldrene være Kk begge to i begge tilfellene, og da kan de få de tre alternativene skissert nedenfor:

KK=krøllet hale

Kk=krøllet hale men bærer for ukrøllet

kk=ukrøllet hale

En grisunge med krøllet hale kan derfor være KK eller Kk.

Skrevet
Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

krøll= X

rett=x

rett hale= xx,

krøllhale Xx, dvs bærer for rett eller

XX bærer ikke rett

Ergo var både Mr X og hunnene Xx, de hadde krøllhaler, men var bærere for rett hale

Skrevet
Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Kjønnslinkede gener finnes det endel av, men de er som regel ressesive de også, slik at mor er frisk bærer mens far/sønn er affektert. Det er uhyre få (om noen) sykdommer som er kjønnslinket slik at far er frisk bærer og mor/datter affektert.

Skrevet
blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom :P

Det ER så enkelt om det bare er et genpar som styrer fenotypen. Om det derimot er flere, se da kan det bli litt vanskeligere, men slett ikke umulig.

Skrevet
Det ER så enkelt om det bare er et genpar som styrer fenotypen. Om det derimot er flere, se da kan det bli litt vanskeligere, men slett ikke umulig.

hvordan vet man at det er flere genpar som styrer da?

Skrevet
blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom :P

Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for.

Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe :)

Skrevet
Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for.

Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe :)

Nei, det er nettopp det.. Jeg vet jo at det aller meste er ikke så enkelt, så var derfor jeg ville spørre her :P

Skrevet
hvordan vet man at det er flere genpar som styrer da?

Testparringer av dyr man vet er affisert, og de man tror er bærere, og kryssjekke med stamtavler. Ja, i de tilfelle der genomet ikke er utforsket allerede.

Skrevet
Testparringer av dyr man vet er affisert, og de man tror er bærere, og kryssjekke med stamtavler. Ja, i de tilfelle der genomet ikke er utforsket allerede.

ahh okay :)

Skrevet
Den vil da enten ha ett dominant gen for krøllet hale og ett recessivt gen for rett hale, eller to dominante gener for krøllete hale.

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene, romosomene, romosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Kjønnslinkede gener finnes det endel av, men de er som regel ressesive de også, slik at mor er frisk bærer mens far/sønn er affektert. Det er uhyre få (om noen) sykdommer som er kjønnslinket slik at far er frisk bærer og mor/datter affektert.
Tinkie mener "linkage" eller kobling av alleler også på andre kromosomer enn kjønnskromosomene.

Det klassiske eksempelet er fra bananfluer, som har mange mutasjoner som gir eks røde øyner og krøllete vinger. Ettersom de får mange avkom på kort tid, kan man regne statistikk på hvor ofte ulike egenskaper nedarves sammen. Hvis eks 90 prosent av avkommet får både røde øyner og krøllete vinger, i motsetning til en jevn blanding av kombinasjonene som røde øyne og normale vinger eller svarte øyne og krøllete vinger, er det grunn til å tro at mutasjonene som gir røde øyne og krøllete vinger sitter i nærheten av hverandre på samme kromosom, ettersom de nedarves sammen med en langt høyere sannsynlighet enn forventet

Skrevet
Tinkie mener "linkage" eller kobling av alleler også på andre kromosomer enn kjønnskromosomene.

Det klassiske eksempelet er fra bananfluer, som har mange mutasjoner som gir eks røde øyner og krøllete vinger. Ettersom de får mange avkom på kort tid, kan man regne statistikk på hvor ofte ulike egenskaper nedarves sammen. Hvis eks 90 prosent av avkommet får både røde øyner og krøllete vinger, i motsetning til en jevn blanding av kombinasjonene som røde øyne og normale vinger eller svarte øyne og krøllete vinger, er det grunn til å tro at mutasjonene som gir røde øyne og krøllete vinger sitter i nærheten av hverandre på samme kromosom.

Jess! Dette eksempelet fikk vi jo til og med da jeg lærte om det, takk. :aww: Nå ble jeg usikker på om jeg husket feil jeg, at det bare gjaldt på kjønnskromosomer.

EDIT: Det heter kanskje ikke kjønnscelledeling? :icon_redface: Under meiose, i hvert fall! Mitose er jo vanlig celledeling, og meiose er den celledelingen som oppstår når man produserer kjønnsceller, hvor hver celle får halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle, slik at sæd- og eggcellen kan smelte sammen og til sammen få riktig antall. Stemmer ikke det?

Skrevet

Jess! Dette eksempelet fikk vi jo til og med da jeg lærte om det, takk. :aww: Nå ble jeg usikker på om jeg husket feil jeg, at det bare gjaldt på kjønnskromosomer.

EDIT: Det heter kanskje ikke kjønnscelledeling? :icon_redface: Under meiose, i hvert fall! Mitose er jo vanlig celledeling, og meiose er den celledelingen som oppstår når man produserer kjønnsceller, hvor hver celle får halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle, slik at sæd- og eggcellen kan smelte sammen og til sammen få riktig antall. Stemmer ikke det?

Jepp! Jeg brukte som huskeregel MEIose har dannet MEG ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...