Gå til innhold
Hundesonen.no

Videre avling på tispe som har hatt jursvulst?


Recommended Posts

Hei. Har et lite dilemma som jeg håper noen hundekjennere her inne kan hjelpe meg med. Jeg har forholdsvis lite erfaring med hund så derfor jeg må spørre litt her. Skal prøve å forklare så kort og forståelig som mulig selv om problemet mitt kanskje er litt komplisert.

Har ei dvergpuddel tispe på foravtale hvor eier har krav på kull. I desember oppdaget jeg en liten kul like ved juret på tispa. Kontaktet veterinær som diagnostiserte at det var svulst. Denne ble operert bort i begynnelsen av desember. Dyrlegen sendte kulen til analyse og fikk svar om at det hadde vært en ondartet jursvulst. Dyrlegen som opererte bort svulsten råder oss til ikke å få flere kull på tispa. Dette er ikke eieren av hunden helt enig i og mener at dyrlegen overdriver.

Jeg har som sagt lite kunnskap om hund. Sannsynligvis har både eieren og dyrlegen minst ti ganger mer kunnskap om dette enn jeg har. Samtidig elsker jeg hunden over alt på jord og vil ikke at hunden skal utsettes for noen unødvendig helserisiko av noe slag.

Jeg kommer til å ta en ringerunde til forskjellige dyrleger for å høre om det er delte meninger blant veterinærer om saken. Men er også interessert i å høre hva andre hundekjennere her inne mener om saken?

Alle innspill mottas med takk. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha avlet på den, me ndet er hovedsaklig for valpene sin del, det er jo tragisk om hun gir krefta videre og det ender med hunder som blir syke og eiere som mister hunden sin alt for tidlig. dessverre så er det vell ikke så mye du kan gjøre om oppdretter/eier ikke vil høre..

Edit: En annen ting er jo det faktum at man er med og lager et marked for løshunder, noe som neppe er serlig ønskelig for noen, hverken menneske eller hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn ut hvilken krefttype tispen hadde og ta det derfra. Noen typer er veldig arvelige, andre ikke like mye.

Det sagt, jeg regner med denne tispen er ung. Personlig hadde jeg vært skeptisk til å kjøpe valp av en tispe som fikk kreft i ung alder. Jeg mistet nettopp en hund til kreft. Det er ikke noe moro.

Det sagt, det er en diskusjonssak hvorvidt du har så mye du skulle ha sagt i denne situasjonen. Hunden er ikke din enda, hun er bare på låns. Det kan være en flott ting å være forvert, eller det kan være en shitty ting man angrer på i etterkant. Det aller viktigste er at du har en god dialog med oppdretter. Åpen og ærlig kommunikasjon fra begge sider er en nødvendighet i en slik type avtale, mens konflikter og krangling er destruktivt.

Veterinærer er for øvrig ikke eksperter på avl, de er flinke på sykdommer. Så forsøk til beste evne å hold spørsmålene dine til det, om arvelighet, om belastning på tispen, diing, sjanser for tilbakefall, etc. Få harde fakta som du kan ta videre til oppdretter og prat så med dem over en god kopp kaffe og kanelsnurrer. Forhåpentligvis blir dere enige om hva som er beste vei å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om krefttypen ikke er arvelig som sådan, så er de aller aller fleste (om ikke alle) jursvulster hormonelt betinget (derfor får kastrater nesten aldri jurkreft) og da er flere drektigheter med hormonsvingningene det utløser det siste jeg ville utsatt tispa for. En ondartet jursvulst kommer sjeldent alene, de kommer som regel tilbake etter noen år om tispa ikke kasteres/får fjernet jurlistene.

Snakk gjerne med flere veterinærer, sjekk med raseklubben om kreft er vanlig på rasen/tispas linjer, og eventuelt tilby tispas eier å kjøpe ut hunden, slik at DU kan bestemme den medisinske fremtia hennes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd alle sammen :-)

Skal ta en ringerunde til flere dyrleger senere i dag og høre hva dem sier.

Ja, dere har nok rett i at det sikkert er begrenset hva jeg kan gjøre ettersom hunden ikke er min, men jeg tenker jo da i retning av å komme til enighet med eier/oppdretter, f.eks. om å kjøpe ut hunden slik "tulip" er inne på. Jeg har for så vidt et godt forhold til eier/oppdretter og ser ingen grunn til å starte noen krig. Det er jo ikke sikkert vi er uenig en gang når vi bare får satt oss ned og tatt en prat over en kopp kaffe og kanelsnurrer slik Mari er inne på ;-)

Men en ting jeg da lurer på... hvis det skulle bli aktuelt for meg å kjøpe ut tispa. Hva vil i så fall være sånn ca. riktig pris å gi for hunden da? Full pris for dverpuddel er vel ca 15 000,- tror jeg, men her er det jo ikke lenger snakk om en hund med stjernestamtavle, derimot ei tispe med kreft som det sannsynligvis vil komme til å bli en del veterinærutgifter med fremover. Hva mener dere vil være riktig pris av meg å akseptere i så fall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå har jeg tatt ringerunden og forhørt meg med veterinærer og overraskende nok virker det som det er bred enighet om at det ikke er noe problematisk å få valpekull etter jursvulst på tispa. Jeg har nå pratet med 5 dyrleger og bare en av dem frarådet oss å få flere valpekull, men innrømmet samtidig at hun var usikker så hun anbefalte meg å ringe til Norges fremste ekspert på området hos veterinærhøgskolen. Det gjorde jeg og eksperten der var tydelig på at nå som svulsten er fjernet er tispa helt frisk igjen og det vil ikke være noe verre å utsette henne for et svangerskap enn ei vanlig løpetid.

Det var derimot noe større uenighet i forhold til om det er lurt for valpenes del å bli avlet på genene til ei tispe som har fått jursvulst i så ung alder. Her var det noen som mente ja, mens andre mente nei. Uansett så blir det en helt annen diskusjon som jeg ikke ser noen grunn til å ta her. I mitt tilfelle må det bli opp til eier/oppdretter å bestemme. Men samme hva man mener om den saken så er jo statistikken at 1/4 av alle tisper får jursvulst iløpet av livet, så skal man unngå å avle på noen av disse, blir det ikke mange igjen å avle på ;-)

Nok en gang, tusen takk til alle dere som har bidratt til å gjøre meg litt klokere i denne saken! :-)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laget et marked for løshunder Malamuten? Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente? :)

Flott at du tar dette så på alvor hysteriah, ville nok ringt rundt til forskjellige veterinærer for å høre hva de sier :)

Hehe, her har det skjedd noe rart, det siste skulle nok ikke være med her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...