Gå til innhold
Hundesonen.no

Videre avling på tispe som har hatt jursvulst?


Recommended Posts

Hei. Har et lite dilemma som jeg håper noen hundekjennere her inne kan hjelpe meg med. Jeg har forholdsvis lite erfaring med hund så derfor jeg må spørre litt her. Skal prøve å forklare så kort og forståelig som mulig selv om problemet mitt kanskje er litt komplisert.

Har ei dvergpuddel tispe på foravtale hvor eier har krav på kull. I desember oppdaget jeg en liten kul like ved juret på tispa. Kontaktet veterinær som diagnostiserte at det var svulst. Denne ble operert bort i begynnelsen av desember. Dyrlegen sendte kulen til analyse og fikk svar om at det hadde vært en ondartet jursvulst. Dyrlegen som opererte bort svulsten råder oss til ikke å få flere kull på tispa. Dette er ikke eieren av hunden helt enig i og mener at dyrlegen overdriver.

Jeg har som sagt lite kunnskap om hund. Sannsynligvis har både eieren og dyrlegen minst ti ganger mer kunnskap om dette enn jeg har. Samtidig elsker jeg hunden over alt på jord og vil ikke at hunden skal utsettes for noen unødvendig helserisiko av noe slag.

Jeg kommer til å ta en ringerunde til forskjellige dyrleger for å høre om det er delte meninger blant veterinærer om saken. Men er også interessert i å høre hva andre hundekjennere her inne mener om saken?

Alle innspill mottas med takk. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha avlet på den, me ndet er hovedsaklig for valpene sin del, det er jo tragisk om hun gir krefta videre og det ender med hunder som blir syke og eiere som mister hunden sin alt for tidlig. dessverre så er det vell ikke så mye du kan gjøre om oppdretter/eier ikke vil høre..

Edit: En annen ting er jo det faktum at man er med og lager et marked for løshunder, noe som neppe er serlig ønskelig for noen, hverken menneske eller hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn ut hvilken krefttype tispen hadde og ta det derfra. Noen typer er veldig arvelige, andre ikke like mye.

Det sagt, jeg regner med denne tispen er ung. Personlig hadde jeg vært skeptisk til å kjøpe valp av en tispe som fikk kreft i ung alder. Jeg mistet nettopp en hund til kreft. Det er ikke noe moro.

Det sagt, det er en diskusjonssak hvorvidt du har så mye du skulle ha sagt i denne situasjonen. Hunden er ikke din enda, hun er bare på låns. Det kan være en flott ting å være forvert, eller det kan være en shitty ting man angrer på i etterkant. Det aller viktigste er at du har en god dialog med oppdretter. Åpen og ærlig kommunikasjon fra begge sider er en nødvendighet i en slik type avtale, mens konflikter og krangling er destruktivt.

Veterinærer er for øvrig ikke eksperter på avl, de er flinke på sykdommer. Så forsøk til beste evne å hold spørsmålene dine til det, om arvelighet, om belastning på tispen, diing, sjanser for tilbakefall, etc. Få harde fakta som du kan ta videre til oppdretter og prat så med dem over en god kopp kaffe og kanelsnurrer. Forhåpentligvis blir dere enige om hva som er beste vei å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om krefttypen ikke er arvelig som sådan, så er de aller aller fleste (om ikke alle) jursvulster hormonelt betinget (derfor får kastrater nesten aldri jurkreft) og da er flere drektigheter med hormonsvingningene det utløser det siste jeg ville utsatt tispa for. En ondartet jursvulst kommer sjeldent alene, de kommer som regel tilbake etter noen år om tispa ikke kasteres/får fjernet jurlistene.

Snakk gjerne med flere veterinærer, sjekk med raseklubben om kreft er vanlig på rasen/tispas linjer, og eventuelt tilby tispas eier å kjøpe ut hunden, slik at DU kan bestemme den medisinske fremtia hennes.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd alle sammen :-)

Skal ta en ringerunde til flere dyrleger senere i dag og høre hva dem sier.

Ja, dere har nok rett i at det sikkert er begrenset hva jeg kan gjøre ettersom hunden ikke er min, men jeg tenker jo da i retning av å komme til enighet med eier/oppdretter, f.eks. om å kjøpe ut hunden slik "tulip" er inne på. Jeg har for så vidt et godt forhold til eier/oppdretter og ser ingen grunn til å starte noen krig. Det er jo ikke sikkert vi er uenig en gang når vi bare får satt oss ned og tatt en prat over en kopp kaffe og kanelsnurrer slik Mari er inne på ;-)

Men en ting jeg da lurer på... hvis det skulle bli aktuelt for meg å kjøpe ut tispa. Hva vil i så fall være sånn ca. riktig pris å gi for hunden da? Full pris for dverpuddel er vel ca 15 000,- tror jeg, men her er det jo ikke lenger snakk om en hund med stjernestamtavle, derimot ei tispe med kreft som det sannsynligvis vil komme til å bli en del veterinærutgifter med fremover. Hva mener dere vil være riktig pris av meg å akseptere i så fall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå har jeg tatt ringerunden og forhørt meg med veterinærer og overraskende nok virker det som det er bred enighet om at det ikke er noe problematisk å få valpekull etter jursvulst på tispa. Jeg har nå pratet med 5 dyrleger og bare en av dem frarådet oss å få flere valpekull, men innrømmet samtidig at hun var usikker så hun anbefalte meg å ringe til Norges fremste ekspert på området hos veterinærhøgskolen. Det gjorde jeg og eksperten der var tydelig på at nå som svulsten er fjernet er tispa helt frisk igjen og det vil ikke være noe verre å utsette henne for et svangerskap enn ei vanlig løpetid.

Det var derimot noe større uenighet i forhold til om det er lurt for valpenes del å bli avlet på genene til ei tispe som har fått jursvulst i så ung alder. Her var det noen som mente ja, mens andre mente nei. Uansett så blir det en helt annen diskusjon som jeg ikke ser noen grunn til å ta her. I mitt tilfelle må det bli opp til eier/oppdretter å bestemme. Men samme hva man mener om den saken så er jo statistikken at 1/4 av alle tisper får jursvulst iløpet av livet, så skal man unngå å avle på noen av disse, blir det ikke mange igjen å avle på ;-)

Nok en gang, tusen takk til alle dere som har bidratt til å gjøre meg litt klokere i denne saken! :-)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laget et marked for løshunder Malamuten? Nå skjønte jeg ikke helt hva du mente? :)

Flott at du tar dette så på alvor hysteriah, ville nok ringt rundt til forskjellige veterinærer for å høre hva de sier :)

Hehe, her har det skjedd noe rart, det siste skulle nok ikke være med her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...