Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring mot barn


mara
 Share

Recommended Posts

..generell overskrift, men dette er saken:

Jeg har en hanhund på seks år som ved to anledninger har gjort nettopp dette. Senest var det skikkelig knurr, med leppevibrering, mot mitt tantebarn på 10 år. Situasjonen var lite truende for hunden: hun satte seg ned ved siden av ham og strakk fram hånda. Dette er altså et barn han kjenner veldig godt, så jeg ble mildt sagt overrasket. Fjernet han fra situasjonen umiddelbart, uten noe om og men.

Grundig utredning hos dyrlege (inkl blodprøve og rtg) viser helt frisk hund, MEN han har smerter i ryggen - på samme sted som han fikk prolaps for ca tre år siden. Smertene kommer og går, og han går på Rimadyl. Jeg forstår det slik at smertene kan gjøre han gretten og mindre tolerant, men likevel. Dette var som sagt et kjent barn, og en rolig og oversiktlig situasjon.

Jeg er uendelig glad i denne hunden. Han er virkelig en bestevenn. Men jeg har også en baby på 12 uker..som dere skjønner - jeg må ha et barnevennlig hundehold! Hva gjør man?

Avliving eller omplassering er pr idag helt uaktuelt. Samtidig må jeg føle meg trygg på at han ikke vil utagere mot barnet vårt (eller andres!).. Tips, noen? Syns dette er veldig fortvilende. Vet virkelig ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Kommer ikke til å ha barn på besøk her før dette er i orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje MSM i kosten kan hjelpe litt på? Det er mildt smertelidrende, samtidig som det bygger opp kroppen. Jeg gir selv Stride til min korsbåndskadde hund, og dette inneholder glukosamin, kondroitin, MSM, og c-vitamin. Det kan hjelpe, og det kan gis daglig uten bivirkninger (så vidt jeg vet).

Ellers har jeg dessverre ingen tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje MSM i kosten kan hjelpe litt på? Det er mildt smertelidrende, samtidig som det bygger opp kroppen. Jeg gir selv Stride til min korsbåndskadde hund, og dette inneholder glukosamin, kondroitin, MSM, og c-vitamin. Det kan hjelpe, og det kan gis daglig uten bivirkninger (så vidt jeg vet).

Ellers har jeg dessverre ingen tips.

Takk for det! Skal sammenlikne litt med Arthroflex som har får idag..virker som det er i samme gate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For og være helt sikker så er jo det beste og feks dele av et eget område til han med kompostgrind eller noe mens dere har besøk og når babyen skal leke på gulvet osv, utover det så er det vell smertelindring og bygging av positive forventninger som gjelder. Siden han allerede går på smertestillende så tenker jeg på feks massasje, laser, akupunktur e.l. som kan være med på og hjelpe mot vondter litt varierende hvor mye da ettersom hva som er galt. Glukosamin hjelper på ledd og gurkemeie er naturlig smertestillende og bettennelsesdempende, kan også være værdt og prøve. Har dere tilgang på litt eldre barn som dere stoler på at gjør som dere sier og er rolige så går det jo an og bruke de til og bygge positive forventninger i kontrollerte situasjoner, feks at de ikke leker og herjer og kanskje ikke klapper heller om det er vondt/ekkelt, men bare setter seg i nerheten og gir godbiter uten noe mer feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund. Ellers har jeg ingen innspill annet enn at å ha en hund jeg ikke stolte på rundt et mobilt barn står for meg som et mareritt. Hverdagen er ekstremt hektisk med små barn, de er som olja lyn og de har ikke empati med dyr før de er rundt 7. Ikke er de enkle å oppdra heller , de gjør ting de ikke får lov til bare fordi det ikke er lov.

Dere vil få en enorm utfordring.

Men det er du tydeligvis klar over.

Lykke til og klemmer herfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 knurr på seks år? Jeg tenker at det ikke automatisk betyr at man ikke kan stole på hunden. En hund kan ha lav terskel for å knurre, men himmelhøy terskel for å bite, ikke sant?

Det du heller må se på i stedet for å fokusere på to isolerte knurr, er jo hvordan hunden er ellers. Det generelle tempramentet hans, hvordan er han rundt barn, hvor lett er han å styre, hvor mye ansvar tar han i situasjoner han er ukomfortabel, erfaringshistorie, etc etc. Ja, så mange forskjellige ting egentlig.

Det er ikke svart hvitt; knurr = aggressiv. Tenker jeg iallfall.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med du, Mari. Han er ikke aggressiv i det hele tatt. Men han blir usikker rundt barn generelt, jeg lar f eks ikke barn på gata klappe han. Forskjellen er at dette var mot et barn i familien, en han har kjent hele sitt liv. Han har nemlig tidligere vært helt trygg på barn han kjenner. Sist gang det skjedde (under to år siden) la ungen seg oppå ryggen akkurat der han hadde vondt, så det er en helt annen situasjon. MEN det har nok bidratt stort til utryggheten. Det jeg trenger hjelp til er å nyansere det litt. Kan denne hunden vokse opp med mitt barn? Må den være avstengt fra stua f eks? Egentlig ville jeg høre om det er folk her med liknende erfaringer, der det har gått bra tilslutt.

Takk for lykkeønskinger, føler det trengs. Vet som sagt ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an, vil for alt i verden beholde hunden. På en annen side er jeg skikkelig redd han skal skade et barn. *argh*

Malamuten: Gurkemeie? Hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette ikke er noe du trenger å bestemme deg for nå? Det kan godt hende at det blir helt uproblematisk når barnet kommer, at bekymringene er helt ubegrunnet. Om du ser at usikkerheten utvikler seg og du ikke lenger føler at du kan stole på ham? Vel, da kan du ta tak i det da.

Det er ikke sånn at han kommer til å gå fra et knurr og leppevibrering til full on killerattack på et nanosekund liksom. (Og heldigvis! :) ) Eller at du vil stå helt hjelpeløs og se på at han utvikler seg til noe du ikke kjenner igjen. Du vil jo kunne observere ham over tid og se hvordan han venner seg til barnet og hvordan han tilpasser seg den nye hverdagen. Og han kommer ikke minst til å være i de omgivelser han er tryggest på.

Det er kanskje ikke så mye vits i å ta tak i problemer som ikke eksisterer. Iallfall om hunden ikke har vist noe aggresjon.

Det finnes jo også gode atferdsfolk som kan hjelpe deg med å se hunden din utenfra. Du er helt sikkert følelsesmessig engasjert i dette, og som du sier selv trenger du å nyansere litt for å se hva som faktisk er hva. Det er kjempepositivt at du selv innser dette, - det er jo halve veien det, og jeg vet selv hvor lett det kan være å rote seg bort i egne tanker- og det er mange som kan hjelpe deg med dette. Men du vil neppe finne dem her inne, hvor vi hverken kan se deg eller hunden din, og det tross alt handler om en problemstilling som er både sår og viktig.

For helt ærlig, for meg som ikke kjenner hverken deg eller hunden, så kan jo dette være alt mulig. Fra en eier som problematiserer helt unødvendig om en flott hund som har knurret ved to anledninger og som kommer til å bli kjempekompis med barnet, til en uvitende eier med skylapper om en svært usikker og ustabil hund. Jeg er ikke komfortabel med å gi andre råd enn helt generelle, for det involverer barn, og det er den problemstillingen som er mest kategorisk i hund-menneske relasjonen.

Når alt det er sagt så er jeg personlig ikke så redd for knurring. Jeg tenker at knurring er en helt naturlig del av hundens språk, et signal om at den ønsker avstand. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hund knurrer, for en hund som knurrer er lett å lese. Jeg tror heller ikke at en hund som knurrer automatisk er nærmere å bite enn en hund som ikke knurrer, det er så uendelig mange ting som er faktorer bak et hundebitt og ikke minst uendelig mange individuelle forskjeller hunder mellom. Det er viktig å se hunden som helhet, og det er nettopp derfor det er så vanskelig å gi råd i en slik type problemstilling.

Jeg beklager at jeg ikke er mer til hjelp enn dette og ønsker deg virkelig lykke til. For what it's worth så får jeg god magefølelse basert på hvordan du beskriver hunden da, så får du ta det som du vil. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund. Ellers har jeg ingen innspill annet enn at å ha en hund jeg ikke stolte på rundt et mobilt barn står for meg som et mareritt. Hverdagen er ekstremt hektisk med små barn, de er som olja lyn og de har ikke empati med dyr før de er rundt 7. Ikke er de enkle å oppdra heller , de gjør ting de ikke får lov til bare fordi det ikke er lov.

Dere vil få en enorm utfordring.

Men det er du tydeligvis klar over.

Lykke til og klemmer herfra.

Helt OT; men dette er bare tøys. Her er et utdrag fra felleskatalogen om Glukosamin:

Egenskaper:

Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk og revmatisk middel. Virkningsmekanisme: Glukosamin er en endogen substans. Eksogen tilførsel til dyr kan øke syntesen av proteoglykan i brusk og dermed hemme nedbrytingen av brusken. Langtidsstudier indikerer at glukosamin kan ha en positiv virkning på metabolismen i brusk. Glukosamin har vist å gi smertelindring i løpet av 4 uker, samt forbedre bevegeligheten i berørte ledd hos pasienter med mild til moderat artrose. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 5 liter. Halveringstid: Ca. 2 timer etter i.v. tilførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten: Gurkemeie? Hvordan?

Tja, jeg vet ikke helt hvor du får tak i spes til hund, men regner med det er det samme som både til hest og mennesker. Sunn hest selger for hest pulver form og caredirect selger for mennesker presset i tablettform. Sikkert mange andre plasser også, helsekost har kanskje. Så er det bare og finne ut hvilken dosering som blir riktig på hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Glukosamin - den store sukkerpillebløffen

Kosttilskudd mot slitasjegikt virker ikke

Doktorgrad på gucosamin

Placeboets dilemma

Det sto en artikkel om det i Revmatikeren også, men jeg fant den ikke igjen nå når jeg googlet det.

Ja jeg har lest artikkelen fra legetidskriftet som de tre andre linkene referer til. Men det jeg ikke forstår er hvordan man kan vise til placebo prinsippet, når man har hatt beviselige resultater på dyr, bla hester? Skal se om jeg finner igjen en artikkel ang glukosaminbehandling og hest med arthrose i framknær, hvor man ser forandringer på røntgenbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har lest artikkelen fra legetidskriftet som de tre andre linkene referer til. Men det jeg ikke forstår er hvordan man kan vise til placebo prinsippet, når man har hatt beviselige resultater på dyr, bla hester? Skal se om jeg finner igjen en artikkel ang glukosaminbehandling og hest med arthrose i framknær, hvor man ser forandringer på røntgenbilder.

Jeg antar det er fordi man ikke har beviselige resultater på folk?

Jeg må innrømme at jeg ikke er overdrevent engasjert i dette, for meg så er rådet om glukosaminbehandling i forhold til min sykdom, på lik linje med alle andre råd om ymse kosttilskudd, kostholdsråd, alternative behandlinger osv. Det funker sikkert for noen, men for min del så har ikke glukosamintilskudd gjort noen forskjell, så jeg har kuttet det ut. Jeg har ikke blitt noe bedre eller dårligere av å stå på det, enn av å ikke stå på det. Det er min superenke forskning, det kan være at det funker for andre, og da har sikkert de en annen konklusjon på sin superenkle forskning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund.

Vi tar i hvert fall opp glukosamin. Studier har vist 95% opptak (som hydroklorid) hos rotter, hunder, og mennesker. Fra ledemiddelhåndboken:

Glukosamin er en endogen substans. Hos dyr er det vist at eksogen tilførsel fremmer syntesen av proteoglykaner og derved motvirker nedbrytningen av brusk. Det er ikke sikre holdepunkter for at glukosamin har en sykdomsmodifiserende effekt, altså hindrer nedbrytning av brusk hos menneske. Hos pasienter som får smertelindring og forbedret fysisk funksjon (symptomlindring), inntrer vanligvis effekten innen 4 uker, men det er ikke dokumentert at dette er effekt utover placeboeffekten. Videre er det usikkert om saltformen (sulfat eller hydroklorid) er av betydning for effekten. Glukosamin er ATC-klassifisert som et antiflogistikum, men har ingen dokumentert antiinflammatorisk effekt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar i hvert fall opp glukosamin. Studier har vist 95% opptak (som hydroklorid) hos rotter, hunder, og mennesker. Fra ledemiddelhåndboken:

Fra Doktorgrad på glucosamin:

Glukosamin forekommer naturlig i leddbrusken hos mennesker og dyr. Kroppen tar opp glukosamin i magen, og 10% går inn i blodbanen. Virkningsmekanismen for tilført glukosamin er enda ikke ikke helt klarlagt, men glukosamin har en rolle som byggesten i dannelsen av glukosaminoglykaner og glukoproteiner i leddbrusken. Når man inntar glukosamin sulfat er opptaket til leddbrusken liten, selv om noen studier konkluderer med at det kan ha en forebyggende effekt på artroseutvikling.

---

Hva er dokumentert?

Noen studier viser at glukosamin kan ha en smertelindrende og forebyggende effekt mot artrose. Blant annet har man fulgt pasienter med kneleddsartrose over 3 år. Der så de at de som hadde tatt tilskuddet hadde en mindre reduksjon av brusken enn placebo gruppen.

En Cochrane-rapport gikk gjennom 20 randomiserte kontrollerte studier. 16 var sammenlignet med placebo og 4 med NSAIDs. Personer med artrose i alle ledd utenom kjeveleddet ble tatt med. Konklusjon: Ingen forskjell mellom glukosamin og placebo verken på smerte, funksjon eller leddstivhet. Rapporten sier likevel at resultatene ikke er entydige, og oppfordrer til mer forskning på effekten av glukosamin.

GAIT er en av de større studiene som har vurdert effekten av glukosamin ved kneartrose. Studien gikk over 24 uker og det viste seg at subjektene fikk 20 % eller mer reduksjon av smerte. 1583 pasienter var med. De konkluderte til slutt med at hverken glukosamin eller kondroitinsulfat alene eller i kombinasjon reduserte WOMAC smerteskår i totalpopulasjonen. Derimot så de at kombinasjonen av disse to medikamentene kan ha effekt hos dem som har moderate til sterke knesmerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: har spadd frem linker ser jeg, så da dropper jeg det.

Jeg har blitt forklart det av 2 forskjellige leger ( en legevenn og min forrige skravlete fastlege) som begge brukte glukosamin som et eksempel på at placebo blir brukt bevisst som legemiddel. Det var også et tema på et av foredragene min × var på i Finland i regi av rikshospitalet. Der ble det også tatt opp som et eksempel på bevisst bruk av placebo og som et bevis på placeboens fortreffelighet.

Jeg har altså bare blitt gjenfortalt det.

Jeg har selv brukt det på 2 hunder og en hest, men da sammen med andre preparater så det er umulig å si om det har hatt noen reell virkning. Eller, på bikkjene har det ikke hatt noen virkning faktisk, den ene ble aldri bedre , den andre ble bedre av akupunktur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidenes OT? :P Han får glukosamin hvertfall, gjort det i flere år. Greia er vel at det må gis sammen med denne svovelforbindelsen for å kunne tas opp i kroppen? Alene er det ingen effekt.


Takk for innspill Mari. Fint å få nyansert ting av andre hundeeiere... skal trekke pusten å la ting bero litt tror jeg. Vil fortsatt høre om andre har erfaringer på området.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...