Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

..generell overskrift, men dette er saken:

Jeg har en hanhund på seks år som ved to anledninger har gjort nettopp dette. Senest var det skikkelig knurr, med leppevibrering, mot mitt tantebarn på 10 år. Situasjonen var lite truende for hunden: hun satte seg ned ved siden av ham og strakk fram hånda. Dette er altså et barn han kjenner veldig godt, så jeg ble mildt sagt overrasket. Fjernet han fra situasjonen umiddelbart, uten noe om og men.

Grundig utredning hos dyrlege (inkl blodprøve og rtg) viser helt frisk hund, MEN han har smerter i ryggen - på samme sted som han fikk prolaps for ca tre år siden. Smertene kommer og går, og han går på Rimadyl. Jeg forstår det slik at smertene kan gjøre han gretten og mindre tolerant, men likevel. Dette var som sagt et kjent barn, og en rolig og oversiktlig situasjon.

Jeg er uendelig glad i denne hunden. Han er virkelig en bestevenn. Men jeg har også en baby på 12 uker..som dere skjønner - jeg må ha et barnevennlig hundehold! Hva gjør man?

Avliving eller omplassering er pr idag helt uaktuelt. Samtidig må jeg føle meg trygg på at han ikke vil utagere mot barnet vårt (eller andres!).. Tips, noen? Syns dette er veldig fortvilende. Vet virkelig ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Kommer ikke til å ha barn på besøk her før dette er i orden.

Skrevet

Kanskje MSM i kosten kan hjelpe litt på? Det er mildt smertelidrende, samtidig som det bygger opp kroppen. Jeg gir selv Stride til min korsbåndskadde hund, og dette inneholder glukosamin, kondroitin, MSM, og c-vitamin. Det kan hjelpe, og det kan gis daglig uten bivirkninger (så vidt jeg vet).

Ellers har jeg dessverre ingen tips.

Skrevet
Kanskje MSM i kosten kan hjelpe litt på? Det er mildt smertelidrende, samtidig som det bygger opp kroppen. Jeg gir selv Stride til min korsbåndskadde hund, og dette inneholder glukosamin, kondroitin, MSM, og c-vitamin. Det kan hjelpe, og det kan gis daglig uten bivirkninger (så vidt jeg vet).

Ellers har jeg dessverre ingen tips.

Takk for det! Skal sammenlikne litt med Arthroflex som har får idag..virker som det er i samme gate.

Skrevet

For og være helt sikker så er jo det beste og feks dele av et eget område til han med kompostgrind eller noe mens dere har besøk og når babyen skal leke på gulvet osv, utover det så er det vell smertelindring og bygging av positive forventninger som gjelder. Siden han allerede går på smertestillende så tenker jeg på feks massasje, laser, akupunktur e.l. som kan være med på og hjelpe mot vondter litt varierende hvor mye da ettersom hva som er galt. Glukosamin hjelper på ledd og gurkemeie er naturlig smertestillende og bettennelsesdempende, kan også være værdt og prøve. Har dere tilgang på litt eldre barn som dere stoler på at gjør som dere sier og er rolige så går det jo an og bruke de til og bygge positive forventninger i kontrollerte situasjoner, feks at de ikke leker og herjer og kanskje ikke klapper heller om det er vondt/ekkelt, men bare setter seg i nerheten og gir godbiter uten noe mer feks.

  • Like 1
Skrevet

Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund. Ellers har jeg ingen innspill annet enn at å ha en hund jeg ikke stolte på rundt et mobilt barn står for meg som et mareritt. Hverdagen er ekstremt hektisk med små barn, de er som olja lyn og de har ikke empati med dyr før de er rundt 7. Ikke er de enkle å oppdra heller , de gjør ting de ikke får lov til bare fordi det ikke er lov.

Dere vil få en enorm utfordring.

Men det er du tydeligvis klar over.

Lykke til og klemmer herfra.

Skrevet

2 knurr på seks år? Jeg tenker at det ikke automatisk betyr at man ikke kan stole på hunden. En hund kan ha lav terskel for å knurre, men himmelhøy terskel for å bite, ikke sant?

Det du heller må se på i stedet for å fokusere på to isolerte knurr, er jo hvordan hunden er ellers. Det generelle tempramentet hans, hvordan er han rundt barn, hvor lett er han å styre, hvor mye ansvar tar han i situasjoner han er ukomfortabel, erfaringshistorie, etc etc. Ja, så mange forskjellige ting egentlig.

Det er ikke svart hvitt; knurr = aggressiv. Tenker jeg iallfall.

  • Like 5
Skrevet

Enig med du, Mari. Han er ikke aggressiv i det hele tatt. Men han blir usikker rundt barn generelt, jeg lar f eks ikke barn på gata klappe han. Forskjellen er at dette var mot et barn i familien, en han har kjent hele sitt liv. Han har nemlig tidligere vært helt trygg på barn han kjenner. Sist gang det skjedde (under to år siden) la ungen seg oppå ryggen akkurat der han hadde vondt, så det er en helt annen situasjon. MEN det har nok bidratt stort til utryggheten. Det jeg trenger hjelp til er å nyansere det litt. Kan denne hunden vokse opp med mitt barn? Må den være avstengt fra stua f eks? Egentlig ville jeg høre om det er folk her med liknende erfaringer, der det har gått bra tilslutt.

Takk for lykkeønskinger, føler det trengs. Vet som sagt ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an, vil for alt i verden beholde hunden. På en annen side er jeg skikkelig redd han skal skade et barn. *argh*

Malamuten: Gurkemeie? Hvordan?

Skrevet

Jeg tenker at dette ikke er noe du trenger å bestemme deg for nå? Det kan godt hende at det blir helt uproblematisk når barnet kommer, at bekymringene er helt ubegrunnet. Om du ser at usikkerheten utvikler seg og du ikke lenger føler at du kan stole på ham? Vel, da kan du ta tak i det da.

Det er ikke sånn at han kommer til å gå fra et knurr og leppevibrering til full on killerattack på et nanosekund liksom. (Og heldigvis! :) ) Eller at du vil stå helt hjelpeløs og se på at han utvikler seg til noe du ikke kjenner igjen. Du vil jo kunne observere ham over tid og se hvordan han venner seg til barnet og hvordan han tilpasser seg den nye hverdagen. Og han kommer ikke minst til å være i de omgivelser han er tryggest på.

Det er kanskje ikke så mye vits i å ta tak i problemer som ikke eksisterer. Iallfall om hunden ikke har vist noe aggresjon.

Det finnes jo også gode atferdsfolk som kan hjelpe deg med å se hunden din utenfra. Du er helt sikkert følelsesmessig engasjert i dette, og som du sier selv trenger du å nyansere litt for å se hva som faktisk er hva. Det er kjempepositivt at du selv innser dette, - det er jo halve veien det, og jeg vet selv hvor lett det kan være å rote seg bort i egne tanker- og det er mange som kan hjelpe deg med dette. Men du vil neppe finne dem her inne, hvor vi hverken kan se deg eller hunden din, og det tross alt handler om en problemstilling som er både sår og viktig.

For helt ærlig, for meg som ikke kjenner hverken deg eller hunden, så kan jo dette være alt mulig. Fra en eier som problematiserer helt unødvendig om en flott hund som har knurret ved to anledninger og som kommer til å bli kjempekompis med barnet, til en uvitende eier med skylapper om en svært usikker og ustabil hund. Jeg er ikke komfortabel med å gi andre råd enn helt generelle, for det involverer barn, og det er den problemstillingen som er mest kategorisk i hund-menneske relasjonen.

Når alt det er sagt så er jeg personlig ikke så redd for knurring. Jeg tenker at knurring er en helt naturlig del av hundens språk, et signal om at den ønsker avstand. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hund knurrer, for en hund som knurrer er lett å lese. Jeg tror heller ikke at en hund som knurrer automatisk er nærmere å bite enn en hund som ikke knurrer, det er så uendelig mange ting som er faktorer bak et hundebitt og ikke minst uendelig mange individuelle forskjeller hunder mellom. Det er viktig å se hunden som helhet, og det er nettopp derfor det er så vanskelig å gi råd i en slik type problemstilling.

Jeg beklager at jeg ikke er mer til hjelp enn dette og ønsker deg virkelig lykke til. For what it's worth så får jeg god magefølelse basert på hvordan du beskriver hunden da, så får du ta det som du vil. :)

  • Like 4
Guest Gråtass
Skrevet
Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund. Ellers har jeg ingen innspill annet enn at å ha en hund jeg ikke stolte på rundt et mobilt barn står for meg som et mareritt. Hverdagen er ekstremt hektisk med små barn, de er som olja lyn og de har ikke empati med dyr før de er rundt 7. Ikke er de enkle å oppdra heller , de gjør ting de ikke får lov til bare fordi det ikke er lov.

Dere vil få en enorm utfordring.

Men det er du tydeligvis klar over.

Lykke til og klemmer herfra.

Helt OT; men dette er bare tøys. Her er et utdrag fra felleskatalogen om Glukosamin:

Egenskaper:

Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk og revmatisk middel. Virkningsmekanisme: Glukosamin er en endogen substans. Eksogen tilførsel til dyr kan øke syntesen av proteoglykan i brusk og dermed hemme nedbrytingen av brusken. Langtidsstudier indikerer at glukosamin kan ha en positiv virkning på metabolismen i brusk. Glukosamin har vist å gi smertelindring i løpet av 4 uker, samt forbedre bevegeligheten i berørte ledd hos pasienter med mild til moderat artrose. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 5 liter. Halveringstid: Ca. 2 timer etter i.v. tilførsel.

Skrevet
Malamuten: Gurkemeie? Hvordan?

Tja, jeg vet ikke helt hvor du får tak i spes til hund, men regner med det er det samme som både til hest og mennesker. Sunn hest selger for hest pulver form og caredirect selger for mennesker presset i tablettform. Sikkert mange andre plasser også, helsekost har kanskje. Så er det bare og finne ut hvilken dosering som blir riktig på hund.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet
Glukosamin - den store sukkerpillebløffen

Kosttilskudd mot slitasjegikt virker ikke

Doktorgrad på gucosamin

Placeboets dilemma

Det sto en artikkel om det i Revmatikeren også, men jeg fant den ikke igjen nå når jeg googlet det.

Ja jeg har lest artikkelen fra legetidskriftet som de tre andre linkene referer til. Men det jeg ikke forstår er hvordan man kan vise til placebo prinsippet, når man har hatt beviselige resultater på dyr, bla hester? Skal se om jeg finner igjen en artikkel ang glukosaminbehandling og hest med arthrose i framknær, hvor man ser forandringer på røntgenbilder.

Skrevet
Ja jeg har lest artikkelen fra legetidskriftet som de tre andre linkene referer til. Men det jeg ikke forstår er hvordan man kan vise til placebo prinsippet, når man har hatt beviselige resultater på dyr, bla hester? Skal se om jeg finner igjen en artikkel ang glukosaminbehandling og hest med arthrose i framknær, hvor man ser forandringer på røntgenbilder.

Jeg antar det er fordi man ikke har beviselige resultater på folk?

Jeg må innrømme at jeg ikke er overdrevent engasjert i dette, for meg så er rådet om glukosaminbehandling i forhold til min sykdom, på lik linje med alle andre råd om ymse kosttilskudd, kostholdsråd, alternative behandlinger osv. Det funker sikkert for noen, men for min del så har ikke glukosamintilskudd gjort noen forskjell, så jeg har kuttet det ut. Jeg har ikke blitt noe bedre eller dårligere av å stå på det, enn av å ikke stå på det. Det er min superenke forskning, det kan være at det funker for andre, og da har sikkert de en annen konklusjon på sin superenkle forskning :)

Skrevet
Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund.

Vi tar i hvert fall opp glukosamin. Studier har vist 95% opptak (som hydroklorid) hos rotter, hunder, og mennesker. Fra ledemiddelhåndboken:

Glukosamin er en endogen substans. Hos dyr er det vist at eksogen tilførsel fremmer syntesen av proteoglykaner og derved motvirker nedbrytningen av brusk. Det er ikke sikre holdepunkter for at glukosamin har en sykdomsmodifiserende effekt, altså hindrer nedbrytning av brusk hos menneske. Hos pasienter som får smertelindring og forbedret fysisk funksjon (symptomlindring), inntrer vanligvis effekten innen 4 uker, men det er ikke dokumentert at dette er effekt utover placeboeffekten. Videre er det usikkert om saltformen (sulfat eller hydroklorid) er av betydning for effekten. Glukosamin er ATC-klassifisert som et antiflogistikum, men har ingen dokumentert antiinflammatorisk effekt.
Skrevet
Vi tar i hvert fall opp glukosamin. Studier har vist 95% opptak (som hydroklorid) hos rotter, hunder, og mennesker. Fra ledemiddelhåndboken:

Fra Doktorgrad på glucosamin:

Glukosamin forekommer naturlig i leddbrusken hos mennesker og dyr. Kroppen tar opp glukosamin i magen, og 10% går inn i blodbanen. Virkningsmekanismen for tilført glukosamin er enda ikke ikke helt klarlagt, men glukosamin har en rolle som byggesten i dannelsen av glukosaminoglykaner og glukoproteiner i leddbrusken. Når man inntar glukosamin sulfat er opptaket til leddbrusken liten, selv om noen studier konkluderer med at det kan ha en forebyggende effekt på artroseutvikling.

---

Hva er dokumentert?

Noen studier viser at glukosamin kan ha en smertelindrende og forebyggende effekt mot artrose. Blant annet har man fulgt pasienter med kneleddsartrose over 3 år. Der så de at de som hadde tatt tilskuddet hadde en mindre reduksjon av brusken enn placebo gruppen.

En Cochrane-rapport gikk gjennom 20 randomiserte kontrollerte studier. 16 var sammenlignet med placebo og 4 med NSAIDs. Personer med artrose i alle ledd utenom kjeveleddet ble tatt med. Konklusjon: Ingen forskjell mellom glukosamin og placebo verken på smerte, funksjon eller leddstivhet. Rapporten sier likevel at resultatene ikke er entydige, og oppfordrer til mer forskning på effekten av glukosamin.

GAIT er en av de større studiene som har vurdert effekten av glukosamin ved kneartrose. Studien gikk over 24 uker og det viste seg at subjektene fikk 20 % eller mer reduksjon av smerte. 1583 pasienter var med. De konkluderte til slutt med at hverken glukosamin eller kondroitinsulfat alene eller i kombinasjon reduserte WOMAC smerteskår i totalpopulasjonen. Derimot så de at kombinasjonen av disse to medikamentene kan ha effekt hos dem som har moderate til sterke knesmerter.

Skrevet

2ne: har spadd frem linker ser jeg, så da dropper jeg det.

Jeg har blitt forklart det av 2 forskjellige leger ( en legevenn og min forrige skravlete fastlege) som begge brukte glukosamin som et eksempel på at placebo blir brukt bevisst som legemiddel. Det var også et tema på et av foredragene min × var på i Finland i regi av rikshospitalet. Der ble det også tatt opp som et eksempel på bevisst bruk av placebo og som et bevis på placeboens fortreffelighet.

Jeg har altså bare blitt gjenfortalt det.

Jeg har selv brukt det på 2 hunder og en hest, men da sammen med andre preparater så det er umulig å si om det har hatt noen reell virkning. Eller, på bikkjene har det ikke hatt noen virkning faktisk, den ene ble aldri bedre , den andre ble bedre av akupunktur.

Skrevet

Tidenes OT? :P Han får glukosamin hvertfall, gjort det i flere år. Greia er vel at det må gis sammen med denne svovelforbindelsen for å kunne tas opp i kroppen? Alene er det ingen effekt.


Takk for innspill Mari. Fint å få nyansert ting av andre hundeeiere... skal trekke pusten å la ting bero litt tror jeg. Vil fortsatt høre om andre har erfaringer på området.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...