Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund og trekking/hyling


Eowyn
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en snart 8 mnd gammel tervhanne som har begynt å bli relativt stor og sterk. Han har siden dag 1 alltid vært veldig interessert i alt som beveger seg, og setter i et skikkelig skrikeleven når han ikke får lov å løpe etter biler/barn/sykler/joggere/skiløpere (osv osv :))

Tidligere har jeg avskrevet dette som unghundfakter og tenkt at det sikkert kommer til å gå over av seg selv, men har lagt merke til at over den siste tiden (rundt 6 uker?) har det eskalert betraktelig. Inne er han rolig og snill, men så fort han kommer ut, blir han helt døv. Har gått kurs med han, og da ble vi rådet til å alltid gjøre noe moro i etterkant av passeringer (gjøre et lite triks e.l. og rose+godbit) for å bygge opp forventningene om at etter en fin passering skjedde det noe han kunne glede seg til. Vel, det fungerte fint før puberteten slo til, og nå er det helt umulig å nå inn til han.

Jeg har også prøvd sladremetoden uten at det hjalp så mye. Når han først har funnet noe han vil bort til, er leker og godbiter helt uinteressant.

Derfor lurer jeg på: hvordan bør jeg forholde meg til trekkingen på et generelt plan (når det ikke er noe spennende ute i nærheten, driver han bare og trekker og spretter frem og tilbake fordi altiheleverdenersåusannsynligspennende!!)

og

Hva skal jeg gjøre med at han virkelig HYLER ved synet av (spesielt) andre hunder og sykler?

Vi er påmeldt passeringskurs, men det starter ikke før om et par måneder og jeg vil gjerne begynne å ta tak i det før den tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dere har fått gode råd på kurs. En ting du kan ha i bakhodet er at selv om det ikke synes å fungere NÅ, så fortsett å jobbe. Den jobben du tilsynelatende forgjeves legger ned nå, viser seg forhåpentligvis når hormonstormen har lagt seg. Lettere sagt enn gjort? Ja, jeg vet det.

Regner med at dere har fått råd om å bare snu og gå unna det han bestemmer seg for at han vil bort til. Jobb med kontakt så langt fram det går, når han slår seg vrang er det "for sent". Da må dere bare komme dere ut av situasjonen og "starte på nytt".

Angående den generelle trekkingen, skiller dere mellom halsbånd og sele? Eventuelt kan dere skille mellom gå-sele og trekk-sele? Vi gjør det på ridgebacken vår, han har en sele som han skal gå pent i, og en han får lov til å trekke i. De gangene vi ikke har tid til å håndheve gå pent 100% men generelt skal gå pent har vi med en grime som vi bruker som "backup" på vanskelige området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns ikke noe om rådet dere har fått på kurset. Du belønner jo ikke en bra passering, for han har jo allerede stressa seg opp, maser, kaster seg ut eller hva han bruker å gjøre før han få en kommando og belønning. I tillegg drar du opp forventningen til passeringa ved at med en gang vi er forbi blir det moro!

Jeg ville snudd helt om på det og starta med å lære han en veldig god fot-kommando og en veldig god sittkommando. Sørg for at de sitter skikkelig før du begynner å bruke dem i passeringssituasjoner (passering av sykkelist, mennesker, joggere, andre hunder osv blir samme prinsippet, bare litt forskjellig vanskelighetsgrad). Når du så begynner å trene på passeringene er det viktig å være i forkant. Om han allerede har fått kasta seg ut i båndet og reagert på en eller annen måte er du for sen. I det du ser det han vil reagere på kommanderer du han i sitt (litt ut i grøfta i starten) eller fot (å gå fot forbi er vanskeligere enn å sitte med øyenkontakt med deg). Om han klarer å følge kommandoen belønner du selvfølgelig bra (men ikke herjete). Du kan belønne flere ganger før personen/hunden har passert også i starten. Bryter han kommandoen kan du prøve å få kontakt med han igjen og gjenta kommandoen, ros om han hører, men ingen skikkelig belønning om han allerede har brutt kommandoen (for å ikke lage det til en adferdskjede - disse belgerdyra har en tendens til å lage seg adferdskjeder og lete etter systemer).

På denne måten tar du styringa og istedenfor å si hva hunden ikke skal gjøre (trekke, stresse, hoppe etc), så sier du hva den skal gjøre (sitte eller gå fot). Det er ikke gjort på et øyeblikk, men det funker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt hund som er så ille, men jeg tenker at tipsene til Therese er gode. Bris er sånn som skal hilse på alt og alle, men med han er det nok å bare ha en godbit i hånda og så går han så fint forbi. Jeg venter med å vis han godbiten til han ser den som kommer, slik at han tenker fremmed person = gå pent og rolig ved siden av mamma med kontakt. Det har til og med hendt at han har tatt kontakt når han møter mennesker eller går forbi steder med hunder som står ute.

Ellers kan det sikkert være lurt å ikke kreve for mye i en slik periode. Altså, han skal ha krav og gå pent forbi og være rolig, men kanskje ikke utfordre han mest når han er på det mest hormonelle og kanskje prøve å unngå steder med slike forstyrrelser i denne perioden de fleste gangene dere er på tur. At man plukker sine kamper litt. Jeg har den taktikken på Bris nå. Han er 10 mnd og har kommet inn i en hormonperiode og er tusen hakk mer gira og på enn han har vært før. Han trekker og fjåser mer i båndet enn vanlig, Jeg bruker alltid å gå noen strekker med halsbånd hvor han skal gå pent og koble over i sele andre steder. Når han er i denne hormonperioden krever jeg at han skal gå like pent i halsbånd som før, bare ikke like lenge og like ofte. På den måten lykkes han (og jeg) og turen blir litt triveligere enn om jeg skulle forlanget at han gikk pent hele veien (noe som er nesten umulig for han når han er så gira som nå).

Jeg tror at treningen du legger i det nå vil vise seg når han får roet seg litt, slik som Simira sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønn gjerne etter passering, så lenge han er flink, men jeg personlig ville hatt en rolig belønning framfor lek/triks o.l. Det er ikke sikkert det blir så positivt om det fører til at han bygger opp enda mer stress ifb med passeringer. Therese har mange gode råd :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus har vært sånn ganske lenge faktisk, men har merket at nå begynner det å løse seg ganske greit. Vi har gjort så og si det samme som det Therese skriver; Fått han i sitt også belønnet rolig med rolig stemme, og kos. Som du skriver om Jens, så klarer ikke Angus heller å ta imot godbiter og lek når han først har bestemt seg for at DEN hunden eller DEN tingen skal han bort i, men da har jeg bare fått han i sitt og krevd at han skal sitte rolig. Løst seg har det også, stresset er der fortsatt, men myyyye mindre. Det har tatt tid å få han til å klare å bare sitte stille ved passering av andre hunder (da han stresset seg opp noe enormt, masse lyd), men nå klarer han altså å sitte stille og bare se :)

Og heeelt ot, synes jeg at du skal legge ut nye bilder av Jens! Jeg lurer skikkelig på hvordan han ser ut nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dere har fått gode råd på kurs. En ting du kan ha i bakhodet er at selv om det ikke synes å fungere NÅ, så fortsett å jobbe. Den jobben du tilsynelatende forgjeves legger ned nå, viser seg forhåpentligvis når hormonstormen har lagt seg. Lettere sagt enn gjort? Ja, jeg vet det.

Regner med at dere har fått råd om å bare snu og gå unna det han bestemmer seg for at han vil bort til. Jobb med kontakt så langt fram det går, når han slår seg vrang er det "for sent". Da må dere bare komme dere ut av situasjonen og "starte på nytt".

Angående den generelle trekkingen, skiller dere mellom halsbånd og sele? Eventuelt kan dere skille mellom gå-sele og trekk-sele? Vi gjør det på ridgebacken vår, han har en sele som han skal gå pent i, og en han får lov til å trekke i. De gangene vi ikke har tid til å håndheve gå pent 100% men generelt skal gå pent har vi med en grime som vi bruker som "backup" på vanskelige området.

Hehe, ja, jeg har et lite håp om at ting blir bedre når hormonene ikke bobler så mye. Takk for motivasjon!

Vi snur så godt vi kan for å unngå situasjoner, det gjøres så langt det går. Det går forholdsvis greit (er vanskeligst med de som bare slipper hundene sine bort til oss til tross for mine protester, men det hører heldigvis med til sjeldenhetene). Skiller på halsbånd og sele, men har kanskje forsømt båndtreningen med halsbånd i det siste (jeg rekker å gå ett skritt maks før han gir full gass fremover igjen..), det er det nok lurt å ta bedre tak i.

Jeg syns ikke noe om rådet dere har fått på kurset. Du belønner jo ikke en bra passering, for han har jo allerede stressa seg opp, maser, kaster seg ut eller hva han bruker å gjøre før han få en kommando og belønning. I tillegg drar du opp forventningen til passeringa ved at med en gang vi er forbi blir det moro!

Jeg ville snudd helt om på det og starta med å lære han en veldig god fot-kommando og en veldig god sittkommando. Sørg for at de sitter skikkelig før du begynner å bruke dem i passeringssituasjoner (passering av sykkelist, mennesker, joggere, andre hunder osv blir samme prinsippet, bare litt forskjellig vanskelighetsgrad). Når du så begynner å trene på passeringene er det viktig å være i forkant. Om han allerede har fått kasta seg ut i båndet og reagert på en eller annen måte er du for sen. I det du ser det han vil reagere på kommanderer du han i sitt (litt ut i grøfta i starten) eller fot (å gå fot forbi er vanskeligere enn å sitte med øyenkontakt med deg). Om han klarer å følge kommandoen belønner du selvfølgelig bra (men ikke herjete). Du kan belønne flere ganger før personen/hunden har passert også i starten. Bryter han kommandoen kan du prøve å få kontakt med han igjen og gjenta kommandoen, ros om han hører, men ingen skikkelig belønning om han allerede har brutt kommandoen (for å ikke lage det til en adferdskjede - disse belgerdyra har en tendens til å lage seg adferdskjeder og lete etter systemer).

På denne måten tar du styringa og istedenfor å si hva hunden ikke skal gjøre (trekke, stresse, hoppe etc), så sier du hva den skal gjøre (sitte eller gå fot). Det er ikke gjort på et øyeblikk, men det funker :)

Tusen takk for tips, jeg er enig i at det også i mitt hode gir mening å heller holde han i sitt e.l. på forhånd (det var faktisk det vi gjorde i starten, siden jeg misforstod rådet jeg fikk :)) Sitt har han alltid hatt stålkontroll på - så da skal jeg prøve det. I helgen ble vi forbigått av en hund i bånd - riktignok et stykke unna, men likevel - og selv om han spratt på beina før jeg kommanderte ned i sitt igjen, så var det STOR forbedring på hylingen og ingen trekking/utfall heller :banana:

Angus har vært sånn ganske lenge faktisk, men har merket at nå begynner det å løse seg ganske greit. Vi har gjort så og si det samme som det Therese skriver; Fått han i sitt også belønnet rolig med rolig stemme, og kos. Som du skriver om Jens, så klarer ikke Angus heller å ta imot godbiter og lek når han først har bestemt seg for at DEN hunden eller DEN tingen skal han bort i, men da har jeg bare fått han i sitt og krevd at han skal sitte rolig. Løst seg har det også, stresset er der fortsatt, men myyyye mindre. Det har tatt tid å få han til å klare å bare sitte stille ved passering av andre hunder (da han stresset seg opp noe enormt, masse lyd), men nå klarer han altså å sitte stille og bare se :)

Og heeelt ot, synes jeg at du skal legge ut nye bilder av Jens! Jeg lurer skikkelig på hvordan han ser ut nå :D

Så kjempebra! Er motiverende å høre at dere har fått det til :D J blir også veldig høy i stress og er som en spent strikk ved passering, men en dag skal vi greie å gå pent forbi.. Tror du det vil være bedre å rose med stemme fremfor godbit i slike situasjoner? Han har ingen interesse for godbit i forkant eller under passering, men etterpå hiver han seg over den og det bidrar kanskje til stress i etterkant i stedet?

Bilder ja, han har forandret seg en god del siden du så han - nå har han rundet 68 cm og er blitt stoooor gutt (og verdens fineste, helt objektivt selvsagt!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - slutt å fikle med godbit og stress deg opp for å få kontakt. DET skaper bare mer spenning og jeg kan garantere deg at du kan gå kurs til du blir blå uten at det vil hjelpe.

Her må trenes, og her må trenes sånn at du når inn og han forstår at du ikke tuller - han synes tydeligvis det er gøy å gå tur, ergo så er det belønning. Mitt råd fordrer at du senker skuldrene og tenker litt nytt. Fordi DU synes det er utidig med hylingen og begynner å stresse deg opp fordi du vet du kommer til å tape i det du ser en annen hund så må du først lære deg å drite i hva andre synes og mener om deg og din hund. Det er punkt en. Punkt to - du må trene og du må trene slik at du får fjernet en gode fra hunden heller enn å stappe i han godbiter og stresse rundt det.

Så mitt råd - ta bilen, kjør til en plass du VET det er mye hunder som passerer, syklister, skigårere whatever - eventuelt nærmeste hundeklubb. Ta hunden ut av bilen og det øyeblikket han mister fokus på deg så snur du rolig og bestemt og hiver han inn i bilen igjen og lukker døra - gi han noen minutter og prøv igjen - så fort han mister fokus på deg, inn i bilen og noen minutter timout. Du skal IKKE lokke lure for å få kontakt, han skal gi deg kontakten uoppfordret og først da skal du rose og gi tilbakemelding om at dette er stas - gjerne gi godbit eller herje litt med leke, men så fort han får fokus på noe annet så er det rett i bilen. Ingen korrigering, kjefting eller noe - bare rolig og bestemt inn i bilen og ferdig. All moro opphører når fokus skifter fra deg til noe annet.

På dine vanlige turer så bare går du, du kan alternativt velge å sette på han en grime i denne perioden - men utover det så går du bare tur. Du sier nei til alle som vil hilse og går bestemt videre UTEN å snakke til hunden eller gi han noen form for oppmerksomhet. Gå som om du mener det og drit i om bikkja er helt apekatt - enhver oppmerksomhet er belønning nok og han skal bare ikke ha tilbakemelding på sånn idiotoppførsel. Når det gjelder syklister osv. - altså ting som beveger seg fort som han vil jakte på så har du to muligheter - du kan enten kline til han en gang for alle og si at det skal han bare drite i, eller du kan alliere deg med en syklist som du får til å stoppe rett ved dere, gjerne litt brått. Personlig ville jeg gått for først del, gitt han en klar melding om at det bare er helt uakseptabelt. Og nei, det er ikke slemt - det vil potensielt redde livet til hunden din.

Jeg er veldig lite for dilling og dalling, er man direkte så får man oftest best respons. Det er ikke alltid snilt å være snill. Å ha en hund som jakter alt som beveger seg over gangfart kan ende med katastrofe for hunden og da nytter det ikke å leke grei tenker jeg - da sier man ifra at sånn vil man ikke ha det og ferdig med det.

Jeg har selv terv-hannhund, og har hatt det i snart 20 år, og de har alle vært snille greie gutter (etterhvert) - men de ble ikke sånn av at jeg spurte pent om de gadd å oppføre seg. Hos meg får de klar melding om hva jeg aksepterer og ikke og det funker fint det.

Så innfør "NOTHING in life is FREE" - og fjern goder når han er apekatt - men sørg for at DU vinner hver gang - dersom du forstår at du kommer til å tape så vinner du mest på å IGNORERE og bare være bestemt og gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...