Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har en snart 8 mnd gammel tervhanne som har begynt å bli relativt stor og sterk. Han har siden dag 1 alltid vært veldig interessert i alt som beveger seg, og setter i et skikkelig skrikeleven når han ikke får lov å løpe etter biler/barn/sykler/joggere/skiløpere (osv osv :))

Tidligere har jeg avskrevet dette som unghundfakter og tenkt at det sikkert kommer til å gå over av seg selv, men har lagt merke til at over den siste tiden (rundt 6 uker?) har det eskalert betraktelig. Inne er han rolig og snill, men så fort han kommer ut, blir han helt døv. Har gått kurs med han, og da ble vi rådet til å alltid gjøre noe moro i etterkant av passeringer (gjøre et lite triks e.l. og rose+godbit) for å bygge opp forventningene om at etter en fin passering skjedde det noe han kunne glede seg til. Vel, det fungerte fint før puberteten slo til, og nå er det helt umulig å nå inn til han.

Jeg har også prøvd sladremetoden uten at det hjalp så mye. Når han først har funnet noe han vil bort til, er leker og godbiter helt uinteressant.

Derfor lurer jeg på: hvordan bør jeg forholde meg til trekkingen på et generelt plan (når det ikke er noe spennende ute i nærheten, driver han bare og trekker og spretter frem og tilbake fordi altiheleverdenersåusannsynligspennende!!)

og

Hva skal jeg gjøre med at han virkelig HYLER ved synet av (spesielt) andre hunder og sykler?

Vi er påmeldt passeringskurs, men det starter ikke før om et par måneder og jeg vil gjerne begynne å ta tak i det før den tid.

Skrevet

Jeg synes dere har fått gode råd på kurs. En ting du kan ha i bakhodet er at selv om det ikke synes å fungere NÅ, så fortsett å jobbe. Den jobben du tilsynelatende forgjeves legger ned nå, viser seg forhåpentligvis når hormonstormen har lagt seg. Lettere sagt enn gjort? Ja, jeg vet det.

Regner med at dere har fått råd om å bare snu og gå unna det han bestemmer seg for at han vil bort til. Jobb med kontakt så langt fram det går, når han slår seg vrang er det "for sent". Da må dere bare komme dere ut av situasjonen og "starte på nytt".

Angående den generelle trekkingen, skiller dere mellom halsbånd og sele? Eventuelt kan dere skille mellom gå-sele og trekk-sele? Vi gjør det på ridgebacken vår, han har en sele som han skal gå pent i, og en han får lov til å trekke i. De gangene vi ikke har tid til å håndheve gå pent 100% men generelt skal gå pent har vi med en grime som vi bruker som "backup" på vanskelige området.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns ikke noe om rådet dere har fått på kurset. Du belønner jo ikke en bra passering, for han har jo allerede stressa seg opp, maser, kaster seg ut eller hva han bruker å gjøre før han få en kommando og belønning. I tillegg drar du opp forventningen til passeringa ved at med en gang vi er forbi blir det moro!

Jeg ville snudd helt om på det og starta med å lære han en veldig god fot-kommando og en veldig god sittkommando. Sørg for at de sitter skikkelig før du begynner å bruke dem i passeringssituasjoner (passering av sykkelist, mennesker, joggere, andre hunder osv blir samme prinsippet, bare litt forskjellig vanskelighetsgrad). Når du så begynner å trene på passeringene er det viktig å være i forkant. Om han allerede har fått kasta seg ut i båndet og reagert på en eller annen måte er du for sen. I det du ser det han vil reagere på kommanderer du han i sitt (litt ut i grøfta i starten) eller fot (å gå fot forbi er vanskeligere enn å sitte med øyenkontakt med deg). Om han klarer å følge kommandoen belønner du selvfølgelig bra (men ikke herjete). Du kan belønne flere ganger før personen/hunden har passert også i starten. Bryter han kommandoen kan du prøve å få kontakt med han igjen og gjenta kommandoen, ros om han hører, men ingen skikkelig belønning om han allerede har brutt kommandoen (for å ikke lage det til en adferdskjede - disse belgerdyra har en tendens til å lage seg adferdskjeder og lete etter systemer).

På denne måten tar du styringa og istedenfor å si hva hunden ikke skal gjøre (trekke, stresse, hoppe etc), så sier du hva den skal gjøre (sitte eller gå fot). Det er ikke gjort på et øyeblikk, men det funker :)

Skrevet

Jeg har ikke hatt hund som er så ille, men jeg tenker at tipsene til Therese er gode. Bris er sånn som skal hilse på alt og alle, men med han er det nok å bare ha en godbit i hånda og så går han så fint forbi. Jeg venter med å vis han godbiten til han ser den som kommer, slik at han tenker fremmed person = gå pent og rolig ved siden av mamma med kontakt. Det har til og med hendt at han har tatt kontakt når han møter mennesker eller går forbi steder med hunder som står ute.

Ellers kan det sikkert være lurt å ikke kreve for mye i en slik periode. Altså, han skal ha krav og gå pent forbi og være rolig, men kanskje ikke utfordre han mest når han er på det mest hormonelle og kanskje prøve å unngå steder med slike forstyrrelser i denne perioden de fleste gangene dere er på tur. At man plukker sine kamper litt. Jeg har den taktikken på Bris nå. Han er 10 mnd og har kommet inn i en hormonperiode og er tusen hakk mer gira og på enn han har vært før. Han trekker og fjåser mer i båndet enn vanlig, Jeg bruker alltid å gå noen strekker med halsbånd hvor han skal gå pent og koble over i sele andre steder. Når han er i denne hormonperioden krever jeg at han skal gå like pent i halsbånd som før, bare ikke like lenge og like ofte. På den måten lykkes han (og jeg) og turen blir litt triveligere enn om jeg skulle forlanget at han gikk pent hele veien (noe som er nesten umulig for han når han er så gira som nå).

Jeg tror at treningen du legger i det nå vil vise seg når han får roet seg litt, slik som Simira sier :)

Skrevet

Belønn gjerne etter passering, så lenge han er flink, men jeg personlig ville hatt en rolig belønning framfor lek/triks o.l. Det er ikke sikkert det blir så positivt om det fører til at han bygger opp enda mer stress ifb med passeringer. Therese har mange gode råd :)

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Angus har vært sånn ganske lenge faktisk, men har merket at nå begynner det å løse seg ganske greit. Vi har gjort så og si det samme som det Therese skriver; Fått han i sitt også belønnet rolig med rolig stemme, og kos. Som du skriver om Jens, så klarer ikke Angus heller å ta imot godbiter og lek når han først har bestemt seg for at DEN hunden eller DEN tingen skal han bort i, men da har jeg bare fått han i sitt og krevd at han skal sitte rolig. Løst seg har det også, stresset er der fortsatt, men myyyye mindre. Det har tatt tid å få han til å klare å bare sitte stille ved passering av andre hunder (da han stresset seg opp noe enormt, masse lyd), men nå klarer han altså å sitte stille og bare se :)

Og heeelt ot, synes jeg at du skal legge ut nye bilder av Jens! Jeg lurer skikkelig på hvordan han ser ut nå :D

Skrevet
Jeg synes dere har fått gode råd på kurs. En ting du kan ha i bakhodet er at selv om det ikke synes å fungere NÅ, så fortsett å jobbe. Den jobben du tilsynelatende forgjeves legger ned nå, viser seg forhåpentligvis når hormonstormen har lagt seg. Lettere sagt enn gjort? Ja, jeg vet det.

Regner med at dere har fått råd om å bare snu og gå unna det han bestemmer seg for at han vil bort til. Jobb med kontakt så langt fram det går, når han slår seg vrang er det "for sent". Da må dere bare komme dere ut av situasjonen og "starte på nytt".

Angående den generelle trekkingen, skiller dere mellom halsbånd og sele? Eventuelt kan dere skille mellom gå-sele og trekk-sele? Vi gjør det på ridgebacken vår, han har en sele som han skal gå pent i, og en han får lov til å trekke i. De gangene vi ikke har tid til å håndheve gå pent 100% men generelt skal gå pent har vi med en grime som vi bruker som "backup" på vanskelige området.

Hehe, ja, jeg har et lite håp om at ting blir bedre når hormonene ikke bobler så mye. Takk for motivasjon!

Vi snur så godt vi kan for å unngå situasjoner, det gjøres så langt det går. Det går forholdsvis greit (er vanskeligst med de som bare slipper hundene sine bort til oss til tross for mine protester, men det hører heldigvis med til sjeldenhetene). Skiller på halsbånd og sele, men har kanskje forsømt båndtreningen med halsbånd i det siste (jeg rekker å gå ett skritt maks før han gir full gass fremover igjen..), det er det nok lurt å ta bedre tak i.

Jeg syns ikke noe om rådet dere har fått på kurset. Du belønner jo ikke en bra passering, for han har jo allerede stressa seg opp, maser, kaster seg ut eller hva han bruker å gjøre før han få en kommando og belønning. I tillegg drar du opp forventningen til passeringa ved at med en gang vi er forbi blir det moro!

Jeg ville snudd helt om på det og starta med å lære han en veldig god fot-kommando og en veldig god sittkommando. Sørg for at de sitter skikkelig før du begynner å bruke dem i passeringssituasjoner (passering av sykkelist, mennesker, joggere, andre hunder osv blir samme prinsippet, bare litt forskjellig vanskelighetsgrad). Når du så begynner å trene på passeringene er det viktig å være i forkant. Om han allerede har fått kasta seg ut i båndet og reagert på en eller annen måte er du for sen. I det du ser det han vil reagere på kommanderer du han i sitt (litt ut i grøfta i starten) eller fot (å gå fot forbi er vanskeligere enn å sitte med øyenkontakt med deg). Om han klarer å følge kommandoen belønner du selvfølgelig bra (men ikke herjete). Du kan belønne flere ganger før personen/hunden har passert også i starten. Bryter han kommandoen kan du prøve å få kontakt med han igjen og gjenta kommandoen, ros om han hører, men ingen skikkelig belønning om han allerede har brutt kommandoen (for å ikke lage det til en adferdskjede - disse belgerdyra har en tendens til å lage seg adferdskjeder og lete etter systemer).

På denne måten tar du styringa og istedenfor å si hva hunden ikke skal gjøre (trekke, stresse, hoppe etc), så sier du hva den skal gjøre (sitte eller gå fot). Det er ikke gjort på et øyeblikk, men det funker :)

Tusen takk for tips, jeg er enig i at det også i mitt hode gir mening å heller holde han i sitt e.l. på forhånd (det var faktisk det vi gjorde i starten, siden jeg misforstod rådet jeg fikk :)) Sitt har han alltid hatt stålkontroll på - så da skal jeg prøve det. I helgen ble vi forbigått av en hund i bånd - riktignok et stykke unna, men likevel - og selv om han spratt på beina før jeg kommanderte ned i sitt igjen, så var det STOR forbedring på hylingen og ingen trekking/utfall heller :banana:

Angus har vært sånn ganske lenge faktisk, men har merket at nå begynner det å løse seg ganske greit. Vi har gjort så og si det samme som det Therese skriver; Fått han i sitt også belønnet rolig med rolig stemme, og kos. Som du skriver om Jens, så klarer ikke Angus heller å ta imot godbiter og lek når han først har bestemt seg for at DEN hunden eller DEN tingen skal han bort i, men da har jeg bare fått han i sitt og krevd at han skal sitte rolig. Løst seg har det også, stresset er der fortsatt, men myyyye mindre. Det har tatt tid å få han til å klare å bare sitte stille ved passering av andre hunder (da han stresset seg opp noe enormt, masse lyd), men nå klarer han altså å sitte stille og bare se :)

Og heeelt ot, synes jeg at du skal legge ut nye bilder av Jens! Jeg lurer skikkelig på hvordan han ser ut nå :D

Så kjempebra! Er motiverende å høre at dere har fått det til :D J blir også veldig høy i stress og er som en spent strikk ved passering, men en dag skal vi greie å gå pent forbi.. Tror du det vil være bedre å rose med stemme fremfor godbit i slike situasjoner? Han har ingen interesse for godbit i forkant eller under passering, men etterpå hiver han seg over den og det bidrar kanskje til stress i etterkant i stedet?

Bilder ja, han har forandret seg en god del siden du så han - nå har han rundet 68 cm og er blitt stoooor gutt (og verdens fineste, helt objektivt selvsagt!)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Altså - slutt å fikle med godbit og stress deg opp for å få kontakt. DET skaper bare mer spenning og jeg kan garantere deg at du kan gå kurs til du blir blå uten at det vil hjelpe.

Her må trenes, og her må trenes sånn at du når inn og han forstår at du ikke tuller - han synes tydeligvis det er gøy å gå tur, ergo så er det belønning. Mitt råd fordrer at du senker skuldrene og tenker litt nytt. Fordi DU synes det er utidig med hylingen og begynner å stresse deg opp fordi du vet du kommer til å tape i det du ser en annen hund så må du først lære deg å drite i hva andre synes og mener om deg og din hund. Det er punkt en. Punkt to - du må trene og du må trene slik at du får fjernet en gode fra hunden heller enn å stappe i han godbiter og stresse rundt det.

Så mitt råd - ta bilen, kjør til en plass du VET det er mye hunder som passerer, syklister, skigårere whatever - eventuelt nærmeste hundeklubb. Ta hunden ut av bilen og det øyeblikket han mister fokus på deg så snur du rolig og bestemt og hiver han inn i bilen igjen og lukker døra - gi han noen minutter og prøv igjen - så fort han mister fokus på deg, inn i bilen og noen minutter timout. Du skal IKKE lokke lure for å få kontakt, han skal gi deg kontakten uoppfordret og først da skal du rose og gi tilbakemelding om at dette er stas - gjerne gi godbit eller herje litt med leke, men så fort han får fokus på noe annet så er det rett i bilen. Ingen korrigering, kjefting eller noe - bare rolig og bestemt inn i bilen og ferdig. All moro opphører når fokus skifter fra deg til noe annet.

På dine vanlige turer så bare går du, du kan alternativt velge å sette på han en grime i denne perioden - men utover det så går du bare tur. Du sier nei til alle som vil hilse og går bestemt videre UTEN å snakke til hunden eller gi han noen form for oppmerksomhet. Gå som om du mener det og drit i om bikkja er helt apekatt - enhver oppmerksomhet er belønning nok og han skal bare ikke ha tilbakemelding på sånn idiotoppførsel. Når det gjelder syklister osv. - altså ting som beveger seg fort som han vil jakte på så har du to muligheter - du kan enten kline til han en gang for alle og si at det skal han bare drite i, eller du kan alliere deg med en syklist som du får til å stoppe rett ved dere, gjerne litt brått. Personlig ville jeg gått for først del, gitt han en klar melding om at det bare er helt uakseptabelt. Og nei, det er ikke slemt - det vil potensielt redde livet til hunden din.

Jeg er veldig lite for dilling og dalling, er man direkte så får man oftest best respons. Det er ikke alltid snilt å være snill. Å ha en hund som jakter alt som beveger seg over gangfart kan ende med katastrofe for hunden og da nytter det ikke å leke grei tenker jeg - da sier man ifra at sånn vil man ikke ha det og ferdig med det.

Jeg har selv terv-hannhund, og har hatt det i snart 20 år, og de har alle vært snille greie gutter (etterhvert) - men de ble ikke sånn av at jeg spurte pent om de gadd å oppføre seg. Hos meg får de klar melding om hva jeg aksepterer og ikke og det funker fint det.

Så innfør "NOTHING in life is FREE" - og fjern goder når han er apekatt - men sørg for at DU vinner hver gang - dersom du forstår at du kommer til å tape så vinner du mest på å IGNORERE og bare være bestemt og gå videre.

Skrevet

BP: Jeg tror at tydeligere grenser slik du skisserer er alfa og omega her, og jeg skal prøve ut rådene dine. Tusen takk for informativt innlegg!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...