Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakt med oppdrettere...


Yakine

Recommended Posts

Jeg bare sitter med en tanke, ikke vet jeg hvor den kommer fra da... Men jeg må bare få den ut! :-)

Er det sånn at de som anskaffer seg renrasede hunder ofte har mye bedre kontakt med sine oppdrettere enn de som har blandingshunder?

Det virker liksom sånn at når noen ansaffer seg blandingshunder så kuttes kontakten med "oppdretterne" når de henter hunden sin, mens med en rasehund så virker det som det er mer "oppfølging" - hvis dere skjønner??

Vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette innlegget men... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er jo godt mulig at det er noe rett i det du antyder. Sofus er en god blanding, og hittil har jeg vel ikke tatt kontakt med "oppdretterene". Men jeg skal sende dem en "oppfølgingsmail" iaf når Sofus er ett år. Om ikke før da.... men han er jo ni mnd. nå da, så hittil har jeg ikke hatt kontakt med dem. Men strengt tatt, så har jeg ikke hatt tid eller behov for det.

Det som jeg har lurt på, eller strever med når det gjelder ham, så har jeg tydd til valpekurs og forskjellige intstruktører.

Når det gjelder renrasete, så er det vel gjerne en sikkerhet for kjøper at hvis de lurer på noe vedr. gemytt eller annet, så kan de henvende seg til dem de kjøpte valpen av i henhold til resten av "historien" de har avlet frem. Det samme vedr. utstilling, hvis oppdretter har et krav om utstilling o.l. så er det jo mer naturlig med kontakt..

Hm, dette ble gjerne bare vas, men så er jeg fryktelig trett også nå dah ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg synes det virker sånn på de fleste jeg vet av og kjenner, at de ikke har noe kontakt med dem som de anskaffa blandingshunden sin fra i det hele tatt liksom. Mens de med renrasa hunder så er det ofte mye kontakt.

Er det liksom sånn da, at når du har en blandingshund så er ikke den "verdt" like mye for "oppdretteren" som en hund fra en ordinær oppdretter?? Håper dere skjønner hva jeg mener??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si jeg har god kontakt med "oppdretteren" til Balder, har tlf nr og mail så tviler ikke på at jeg hadde fått like god hjelp av h*n som jeg hadde fått av en oppdretter av rasehund. Sender gjevnlig mail med bilder og en liten oppsummering på hvordan det står til med oss. "oppdretteren" har også veldig god peiling på hund, har mange trekkhunder og noen andre raser. Men tror nok jeg har vært heldig for de fleste med blandinger har vel minimalt/null kontakt med "oppdretteren"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si jeg har god kontakt med "oppdretteren" til Balder, har tlf nr og mail så tviler ikke på at jeg hadde fått like god hjelp av h*n som jeg hadde fått av en oppdretter av rasehund. Sender gjevnlig mail med bilder og en liten oppsummering på hvordan det står til med oss.  "oppdretteren" har også veldig god peiling på hund, har mange trekkhunder og noen andre raser. Men tror nok jeg har vært heldig for de fleste med blandinger har vel minimalt/null kontakt med "oppdretteren"

Så flott da at dere har så god kontakt da! :lol:

Ja, det virker sånn, at de fleste med blandinger ikke har kontakt med sine "oppdrettere"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skjønner godt hva du mener her, og har den samme oppfatningen. Blangingkull er ofte "ops-kull" og selgeren har ofte ikke tenkt på det å følge opp valper.har også en oppfatning fra valpekjøpers side men den tror jeg kan virke støtende fo eiere med blandgshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår godt hva du mener Stine, og er enig i at det virker sånn.. Men, (er alltid et men..) :lol: det er langt i fra alle som har rasedyr som har god kontakt/oppfølging av oppdretter... Dette har jeg både opplevd selv, og sett andre slite med det samme problemet.

Men må jo og si at det er ganske mange hunde kjøpere som faktisk ikke vil ha denne kontakten heller... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg synes det er å trekke det litt langt å kalle eiere av ei tispe som tilfeldigvis får ett kull med blandingshunder for oppdretter jeg da.

Det er ikke mange blandingshundskull som er planlagt, de fleste er oooops kull - "noen" (les eier) har helt uten å bruke hjernen litt engang sluppet sin høyløpske tispe ut uten å tenke - eller bundet den i hagen og oooops - plutselig fikk de valper. Ting er hverken gjennomtenkt eller veloverveid og ofte leveres valpene altfor unge også - for de blir jo plagsomme når de begynner å kreve mer..... (jepp, vet av flere som har hentet sine valper når de har vært 4-5 uker gamle)......

Det er svært få som driver konstruktiv blandingsavl, og jeg tør faktisk påstå at de eneste som faktisk VET hva de driver med på området er de som driver oppdrett av trekkhunder (i alle fall noen av dem vet hva de driver med) - der får man også oppfølging.

At oppdrettere av renrasede hunder forsøker å holde kontakt med sine valpekjøpere handler overhodet ikke om at man har krav til utstilling, det handler om at man er genuint interessert i hva man driver med og ser det som ett poeng å få vite hvordan valper utvikler seg og blir som voksne - de fleste som driver oppdrett (jeg sier de fleste fordi det finnes jo en del useriøse oppdrettere også) har ett mål med det de gjør, og for å vite hvordan de kommer ut i forhold til hva de ønsker så må de nødvendigvis ha kontakt med valpekjøperne. De må følges opp, man ønsker tilbakemeldinger osv. - uten denne kontakten så vil man jo aldri vite om det man gjør har noe for seg eller ikke.

Så altså - det handler ikke om utstilling, det handler om å lære, se og finne veien videre i sitt oppdrett. Dette er noe "oppdrettere" av blandingshunder ikke har behov for dermed er heller ikke interessen for å holde kontakten særlig stor.

I høst annonserte noen blandingsvalper på FINN - samme tispe hadde valper på 6 måneder - jeg ringte jeg, og var litt sånn "jaaa, vet ikke om det passer så bra å få valp rett før jul kanskje eller nå på høsten" - og svaret var "det gjør ikke noe, vi skal ha kull igjen på tispen til våren så da passer det kanskje bedre"............

Eller hva med en 11 måneder gammel valp som venter sitt første kull nå fordi eierne bare slipper henne ut når hun har løpetid (hunden går for det meste ute da egentlig)...?

Jeg sliter med å kalles folk som dette for oppdrettere - jeg kaller det useriøst, og helt ærlig - av det jeg kommer over av annonser på blandingsvalper så er det svært få som fremstår som seriøse - og de slår meg ikke akkurat som folk som vil glede seg over å ha kontakt med de som får valpene liksom.......

Det finnes sikkert noen få som faktisk synes det er hyggelig å ha kontakt, det finnes sikkert noen som ØNSKER å ha kontakt - fordi de faktisk forstår at det de leverer fra seg på en måte er litt deres ansvar hele livet ut.

Men jeg tror i bunn og grunn årsaken til at "blandingshundsoppdrettere" ikke har kontakt med sine valpekjøpere er fordi det ikke er noe behov for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår godt hva du mener Stine, og er enig i at det virker sånn.. Men, (er alltid et men..) :lol:  det er langt i fra alle som har rasedyr som har god kontakt/oppfølging av oppdretter... Dette har jeg både opplevd selv, og sett andre slite med det samme problemet.

Men må jo og si at det er ganske mange hunde kjøpere som faktisk ikke vil ha denne kontakten heller... :D

Joda, jeg vet jo at det er endel som ikke har kontakt med sine oppdrettere selv om det er rasedyr! ;) Men det virker jo som det generellt er mye mer kontakt mellom oppdretter og valpekjøper enn noen som har anskaffet seg blandingshunder og deres "oppdrettere".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg skjønner godt hva du mener her, og har den samme oppfatningen. Blangingkull er ofte "ops-kull" og selgeren har ofte ikke tenkt på det å følge opp valper.

Jeg er nok enig med deg i dette. Iallefall virker det sånn!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er å trekke det litt langt å kalle eiere av ei tispe som tilfeldigvis får ett kull med blandingshunder for oppdretter jeg da.

Nå kallte jeg det for "oppdrettere"... Med haker pga at det er ment litt ironisk.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror Belgerpia har satt fingeren på årsaken..Jeg har aldri møtt oppdretteren til Loke en gang jeg -det var heller ikke henne jeg kjøpte Loke av- men hun følger han opp allikevel :wink:

Han er jo en del av "livsverket" hennes og hvordan han er i gemytt og hva han eventuellt oppnår vil jo knyttes til hennes oppdrett så selvfølgelig vil hun ha en intresse av å følge han opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg synes det virker sånn på de fleste jeg vet av og kjenner, at de ikke har noe kontakt med dem som de anskaffa blandingshunden sin fra i det hele tatt liksom. Mens de med renrasa hunder så er det ofte mye kontakt.

 

Er det liksom sånn da, at når du har en blandingshund så er ikke den "verdt" like mye for "oppdretteren" som en hund fra en ordinær oppdretter?? Håper dere skjønner hva jeg mener??

Nå håper jeg at jeg er litt mer våken, og klarer å formulere meg litt bedre, hehe... Altså, "oppdrettere" av blandingsvalper. Jeg kan jo bare snakke for meg selv, og skrev lenger oppe at vi har minimal kontakt. Men dette har det faktisk bare stått på meg på altså. Jeg har adresse, telefon, navn og mail. Så det er min egen latskap eller mangel på tid.

Men jeg kan fortelle, at det som var veldig avgjørende for at det ble "positivt" å kjøpe Sofus var "oppdretterenes" genuine interesse for valpenes beste.

Altså, når jeg ringte dem, så var det først mange stjerner i boken ut i fra de spørsmålene de stilte meg. Altså, hvordan dagene mine var, mine tidligere erfaringer med hund (og dyr generelt), planer og tanker om hundehold osv. Når vi kom ut dit, så var det faktisk selve husholdet deres og deres åpenbare kjærlighet for foreldrene til Sofus (de har både mor og far) og deres valper. Hvordan de videre hadde preget valpene fra de var små og deres generelle kunnskap om hunder. Videre, så kjøpte vi Sofus for 2.500,- Det syntes jeg igjen, var helt ok, fordi jeg mener at man ikke skal "gi" vekk valper da dette øker muligheten for at mennesker bare på "gøy" anskaffer seg en hund. Disse 2500,. ble det voldsomt presisert fra "oppdretter" sin side, ville vi få i retur dersom vi ikke ønsket å ha valpen allikevel. MEN, de skulle seff da ha Sofus i retur. Dette følte jeg som en enorm positiv innstilling fra deres side og tolket det dithen at de med dette sørget for å forhindre en evt. omplassering uten at de visste noe om hvem valpen kom til. Mao, de ønsker en fullstendig oversikt og ønsket selv å ha rådighet over HVEM som ble eiere av valpene deres og seff, valpenes fremtid og lykke...

Hm, har en mistanke om at dette også ble litt rotete skrevet jeg :-) Men håper at dere forsto meg sånn bittelitt iaf =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare sitter med en tanke, ikke vet jeg hvor den kommer fra da... Men jeg må bare få den ut! :-)  

Er det sånn at de som anskaffer seg renrasede hunder ofte har mye bedre kontakt med sine oppdrettere enn de som har blandingshunder?  

Det virker liksom sånn at når noen ansaffer seg blandingshunder så kuttes kontakten med "oppdretterne" når de henter hunden sin, mens med en rasehund så virker det som det er mer "oppfølging" - hvis dere skjønner??

Vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette innlegget men...  :oops:

Helt klart :lol: Jeg har fortsatt kontakt med valpekjøpere som kjøpte hund av meg i 1992 :D Man legger både mye mer tid og penger i et renraset kull eller blandingskull. På alle renrasede hunder skriver vi jo også en kjøpskontrakt. Her står jo både navn, adresse og tlf til både kjøper og oppdretter. ;) Jeg har veldig tett oppfølging av mine valpekjøpere det første året, så blir det ofte litt mindre. Av alle mine 14 kull, så har jeg mer eller mindre kontakt med 80% av mine valpekjøpere (der hunden fortsatt er i live) ;);) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre ikke så god kontakt med min oppdretter, har sendt henne mail noen ganger om hvordan det går, men fått så lite tilbakemelding fra henne at jeg kuttet det ut. Så nå har jeg veldig lite kontakt, noe jeg synes er dumt...

Det synes jeg er utrolig dårlig gjort av din oppdretter :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har rett i at raseoppdrettere har mere kontakt med sine kjøpere enn blandingsoppdrettere. Hvorfor? Det burde ikke være slik, men tror at det er mere gjennomtenkt fra oppdretters side og kanskje til og med fra kjøpers side når det gjelder en rasevalp. IGJEN, det finnes untak.

Selv var jeg veldig opptatt å kjøpe av en oppdretter jeg kunne stole på at stille opp når jeg skulkle begi meg inn på en ny rase, Bearded Collie. Og det har jeg vært heldig med. Har jevnlig kontakt på mail, og sitter flere timer i telefonen. Har lært masse, og vret jeg kan spørre om det er noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har veldig fin kontakt med oppdretterne til Sico :lol: Jeg sender mailer med bilder og så skriver jeg hvordan det går. dette gjør jeg med jevne mellomrom og får svar tilbake :wink: Også har jeg en hjemmeside de stikker innom en gang i blandt. De kontakter oss de også, og for en liten stund siden var alle valpekjøperne samlet i sandefjord på valpetreff.. vi overnattet hos oppdretteren vår så da levde Sico sammen med både mor og søster :D

Kjempekoselig å ha vite at de bryr seg om hvoran det går og at jeg alltid kan spørre om det er noe jeg lurer på..

jeg har også inntrykk av at blandingshunder ikke blir oppfulgt av "oppdretterne" like mye som renrasede hunder blir. Men selvfølgelig er det unntak! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har å inntrykk av at oppdrettere av rasehunder følger mer opp en oppdrettere av blandingshunder. Særlig gjelder det for "OOps"-oppdrettere da mange av disse ikke er det spor forberedt og kanskje vil kvitte seg med valpene snarest mulig. Oppdretteren til Buster å hans søsken fulgte mer eller mindre opp hundene de 2 første årene. Hun ringte for å høre hvordan utviklingen hadde gått og om hunden hadde det bra et par ganger i løpet av de årene. Jeg vet at hun og hentet tilbake to eller var det tre valper som eierne ikke tok seg godt nok av å fikk dem omplassert. Vi har ikke noe kontakt nå, men det går vel begge veier. Jeg har ikke hatt noe behov for noe videre kontakt, og så har jeg følelsen av at hun ikke ville ha noe fryktelig til kontakt med kjøperne sine heller. Men jeg blir neppe avvist om jeg tar kontakt en dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...