Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Store og sterke! Lettere å svare hvis du har noen spørsmål da, noe spesielt du lurer på?

Du får sikkert noen gode tips av IW etterhvert :)

akkurat det veit jeg.. men tenker på: lette å trene? jaktinnstinkt? kan brukes til spor?

og ellers andre ting dere vet om rasen.

tar i mot alt med takk:)

Ja skal snakke med IW igjen:)

Skrevet

Skrev jo litt i den andre tråden som du sikkert så.

Du kan veldig fint bruke de til spor, de er mer trenbare enn det JEG trodde da vi sjekket opp rasen før vi skaffet oss en :) . De er som nevnt langt fra daffe og jeg har sett at flere bruker dem til schutzhundtrening og spor.

Jeg vil definitivt si enklere å trene enn ulvehunden jeg hadde og du kan nok fint komme deg litt opp i lydighet f. eks (kommer jo såklart an på deg og hunden, da!).

De må få tid til å finne ut av ting selv, du tjener ingenting på å tvinge dem inn i situasjoner hvor de f. eks er litt skeptisk til noe. Min erfaring er at han bare stritter imot og nekter og da blir alt mye verre enn om han får lov til å bruke hjernen og gjøre seg opp sin egen mening.

Han syns det er best å være der vi er innendørs og blir gjerne med på do, for å henge opp klesvasken, ut i hagen osv... :P og sover gjerne liggende oppå meg om han får lov til det.

Utendørs er han aktiv og det er MYE kraft i ham. Han er veldig spretten og fysisk i stand til å gjøre ting man kanskje ikke forventer av en stor hund som ser sånn ut.

Jaktinstinkt varierer men ja, det er der. På tur holder min seg generelt veldig i nærheten av oss og jeg har aldri vært bekymret for at han skal løpe avgårde og bli borte (han kan finne på å løpe bort til andre folk og hunder, men ikke sånn plutselig inn i skogen for ingenting).

Han elsker drakamp og leker som "blafrer" litt, han verdsetter det mer enn godbiter.

En del av dem sliter med korsbåndet og må opereres for det, men såklart er noen linjer friskere enn andre.

Jeg syns mange oppdrettere avler på hundene alt for unge, men det er kanskje en smakssak, så det er jo opp til deg når du sjekker eventuelle oppdrettere. Det er ikke så mange oppdrettere i Skandinavia, og de er jo ulovlige i Danmark.

Edit: Det er et par stk på forumet som har mer erfaring enn meg med rasen også, kan jo håpe at de stikker innom :) .

Skrevet

Nøkkelordet er at det er en hund som vokter og som legger mye alvor bak voktingen sin. Jeg har kun kjent en boerboel godt personlig, så jeg skriver med forbehold at han muligens var en ekstrem boerboel. Han voktet. Det var en prosess å bli akseptert av ham, jeg kunne ikke se ham i øynene da vi møttes første gang og vi måtte holde oss i bevegelse.

Men når jeg ble akseptert så var jeg så til de grader inn i varmen. Jeg er vant med bullehunder og har aldri helt forstått når folk snakker om lojalitet hos hunder. Nå vet jeg. Det er vanskelig å beskrive altså, men det var helt utrolig. Seriøst, den hunden hadde gitt livet sitt for meg uten å mukke. Dét er fordelen med en vokterhund. Man får et unikt forhold på mange måter, jeg har iallfall ikke opplevd noe lignende hverken før eller siden. Det er denne hunden som har gitt meg lysten til å ha meg en boerboel på et eller annet tidspunkt.

Han hadde ikke jaktlyst, kunne i teorien ha gått løs 24/7 - men likte ikke andre hanner så realiteten var noe annet- holdt seg alltid i nærheten og å stikke av var bare ikke et alternativ med han, det lå ikke i hans natur. Glad i drakamp, svømme og løpe etter ball. Han var en veldig enkel hund på mange måter, når man var inni varmen, og så lenge han ikke så på noe som en trussel.

Men bakdelene er også mange, det ene er jo størrelsen og det den bringer med. Det er jo likt med andre svære raser, for svær, det var han virkelig. Det er voktingen som er drawbacket, og det er en egenskap man skal sette pris på når man skaffer seg en boerboel. Man skal ikke skaffe seg en på tross av voktingen, man skal skaffe seg dem fordi det er egenskaper man liker i en hund, og også som man forstår ansvaret i. Det er ikke bare varsling, det er tyngde og det er alvor i dem, og det er noe man ikke trener eller sosialiserer bort, det er noe man aksepterer og jobber med, ikke mot.

Han jeg kjente hadde altså mye vokt i seg, det var mye han så på som en potensiell trussel. Fremmede kunne ikke uten videre komme bort og hilse på ham på gata, det var en utfordring å ta kollektivtransport med ham, det samme med å få besøk hjemme. Fordelen var at eieren ikke trengte å låse døra da hun dro ut, selv midt i Oslo, for han hadde aldri tillatt noen å komme inn uten at eieren var tilstede. :P Jeg kan se for meg en utfordring om man har barn, ikke fordi hunden ville gjort dem noe - for det tror jeg absolutt ikke, tvert i mot! - men jeg kan heller se for meg at hunden kan tolke ivrig lek med andre barn som en trussel mot "sitt" barn, og at man kanskje bør overvåke litt. Iallfall om hunden er av typen som jeg kjente.

Han bodde for øvrig hos en kompetent eier med god kunnskap om vokterhunder, det var ikke oppdragelse det skortet på, han var bare en en boerboel.

Fra da jeg vurderte rasen ble jeg informert av entusiaster om at de bør ha sin egen eiendom å gjøre jobben sin på, for å få utløp og dermed bli mer balanserte i voktingen sin. Det synes jeg høres logisk ut. Jeg hadde ikke kjøpt meg en for å bo i leilighet i by, jeg hadde ventet til jeg hadde en hageflekk om ikke annet. Det synes jeg også en slik hund fortjener.

De blir sent modne, jeg vil tro at de ikke er voksne før i tre års alder og voktingen kommer også sent.

Beklager om dette ble vedig negativt. Det er absolutt ikke meningen egentlig, for det er en flott rase som jeg selv har lyst på en gang i fremtiden. Vakre, lojale, fantastiske, herlige hunder. Jeg er ikke skremt vekk. Jeg ble utrolig glad i den boerboelen jeg var så heldig å bli godt kjent med og jeg vet også at det er store forskjeller på hvor mye vokt de forskjellige individene har.

Men jeg tenker at det er smart å fokusere litt på akkurat vokte-biten, for det er den som kan bli problematisk om man ikke er klar over den og kanskje ikke minst at man også setter pris på den. Jeg tror også det er mange som ikke helt forstår hva vokting er, eller at de tror det handler om sosialisering og lydighetstrening. De to er verktøy hvor man styrer den, ikke fjerner den. Jeg vet ikke om det høres logisk ut, eller om logikken kun fins i mitt eget lille hode. :P

Jeg digger dem jeg. Men jeg hadde også tenkt meg nøye om før jeg hadde skaffet meg en.

Om det ser ut som jeg har malt et monster nå, så er innlegget mitt en skivebom, for det er de ikke. Det kan være en utfordring å være ærlig uten å svartmale merker jeg. Jeg håper jeg har lykkes med det første og ikke endt opp med det siste.

Merk også at min praktiske erfaring er svært begrenset.

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror det er bedre å overdrive og kanskje heller høres mer advarende ut i forhold til vokterbiten enn å underdrive og si at "jaaa man kan sikkert dempe det med sosialisering og trening" osv. Men Mari er flinkere med ord enn meg :P .

De er forskjellige alle sammen hvor mye vokt og alvor de har, men du får ikke en boerboel uten de instinktene. Min oppdretter sine hunder lar ingen komme inn i huset uten at det er greit for oppdretter (altså de ser til eier for å se om det er greit, de er veloppdratte og stoler på eieren sin og trenger ikke ta ansvar selv). Da vi var på besøk der lot de hundene stå bak en annen stuedør med glass mens de åpnet ytterdøra, og så fort vi var i stua slapp de hundene inn og da var det greit og de skulle bare hilse på og få litt kos.

De har en vindusvasker som fortalte at når han er inne i huset sammen med eierne er det helt kult, men så fort han er der og vasker vinduene på utsiden og hundene er alene hjemme.... en helt annen historie ;) . Han sa han aldri i livet ville prøvd å gå inn eller snakke til dem alene.

Jeg er hvertfall selv veldig forsiktig med å si at "vår hund liker alle og det er ikke noe problem", for han er som sagt bare 9 mnd - han kan forandre seg masse de neste to årene og jeg forventer egentlig at han gjør det også.

  • Like 2
Skrevet

Takk for det, IW. Det blir fort litt kinkig sånt med raser og å være ærlig og realistisk. Lord knows jeg har hatt mine runder. :)

Jeg er hvertfall selv veldig forsiktig med å si at "vår hund liker alle og det er ikke noe problem", for han er som sagt bare 9 mnd - han kan forandre seg masse de neste to årene og jeg forventer egentlig at han gjør det også.

Det tror jeg er et veldig godt poeng og noe mange går glipp av. De tror hunden er ferdig lenge før den faktisk er det. Mastiffer modnes veldig sent, de bruker tid på å sette seg. Voktingen er lik, den kommer - slik jeg har forstått det - også veldig sent, alvoret og tyngden bak den er også en prosess og en modning.

9 måneder er jo bare valpen i så forstand. :)

Skrevet

Ja, han er fortsatt veldig veldig barnslig i hodet, og det merkes for å si det sånn :lol: .

Jeg har aldri forstått meg på folk som lovpriser egen rase og alt er så fantastisk, og så er ikke hunden deres en gang ett år selv.

Jeg kan jo også nevne at han har vært VELDIG vanskelig frem til for ca 3-4 uker siden hvor han roet seg merkbart, heldigvis. Vi har fått mange grå hår og vi har måttet pønske, trikse, og vri hjernen for å finne ut av noen ting (og sende litt meldinger til andre med samme eller lignende rase for å spørre om tips og råd, og litt beroligende ord!). Han kan som sagt ikke tvinges til ting, og det gjelder også med atferd vi ikke syns er så spesielt hyggelig å ha i hus ;) (sitte i sofaen og plutselig blir man brølt inn i øret og dratt i armen fordi han får en eller annen morsom idè om at han skal bestemme f. eks, det har vi heldigvis klart å jobbe oss rundt nå!).

Det blir sikkert flere grå hår på veien også! :D

  • Like 4
Skrevet

Jeg kan skrive under på alt det Mari sier (har Cane nå, men har også hatt Boerboel). Det er som tatt ut av min egen munn når jeg prøver å forklare folk om mine Caner. Etter å ha eid 8 stykker og hatt flere kull, ser jeg en helt annen verden enn det de som har 9 mnd Caner og Boerboel beskriver. Med 11 år med rasen, har jeg fått se at den hunden du har som er 2 år, har ingen ting i seg av det alvoret en 4 - 5 åring har fått. Så mange vet ikke hva en hund med vakt virkelig er. De handler på eget initiativ når det er en trussel de ikke liker, men som i dine øyne egentlig ikke er en trussel. Og man trener det ikke bort. Jeg pleier å si at har du fått en av disse typene med det innstinktet de er ment å ha (finnes jo alltid noen unntak)og tror at du trener bort vakten, det er som å slippe en polarhund inn i en saueflokk og tro du klarer å rope den inn når den har satt etter sauen. Det går ikke med en gjennomsnittelig polarhund. Så de er fantastiske hunder for de som kan leve med voktingen og hva den innebærer av begrensninger og ekstra annsvar. Så jeg blir litt frustrert når folk annonserer unghunder til omplassering og skryter av hvor godt de fungerer med hunder av eget kjønn. For det går som regel over når den er fullvoksen. Får du en det går med, er det en bonus og ikke noe man kan forvente seg av disse rasene.

Skrevet

Hei


Her kommer min erfaring med rasen.

Vi har en hannhund på 1 år, og er positivt overrasket over valpetiden, rolig og trygg valp.

En hund med mye personlighet, er det noe han ikke vil så merkes det ! Vil han ikke være i bur så kommer han seg ut, garantert!(Tispen i huset hadde løpetid)
Veldig bestemt og båndtrening tok litt lengre tid med han. Ellers kan han rydde stuebordet på et sekund med halen sin, han er stor og klønete og har litt lopper i blodet til tider :P Vi har små barn og må derfor passe godt på for han løper rett på eller "pisker" med halen og det er ikke greit for en på 3 år.

Han er ellers veldig grei å ha med å gjør, finnes ikke agressiv, har blitt angrepet to ganger av småhunder, men enser dem ikke og fortsetter med sitt. Veldig overrasket over hvor trygg han er, takler alle situasjoner med stor ro. En skikkelig kosebamse, men ligger ikke i ro på fanget :lol:

Men helt klart en hund for spesielt interesserte, en rase som krever en bestemt eier.

Vi har drevet med Cane Corso og sitter med et inntrykk av at boerboelen er av en helt annen klasse, tryggere.

Vi var på boerboeltreff i sommer og sitter med samme inntrykket der, trygge og greie hunder, lite lyd og lite agresjon.

Vil anbefale norsk boerboel klubb på facebook, der kan du se bilder og få svar fra erfarne boerboel eiere og oppdrettere.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...