Gå til innhold
Hundesonen.no

Få lov å hilse? (i bånd?)


Sofie & Aska
 Share

Recommended Posts

Det som står høyest i verden på listen til Aska (schæfer) er å leke med andre hunder og selv om det har blitt litt bedre blir hun ganske besatt etter å få lov å hilse når vi møter hunder. Om hun er løs og ser en hund i det fjerne så kommer hun på innkalling såfremt den andre hunden ikke er for nær. Går vi i bånd og må passere en annen hund er det skikkelig vanskelig å få kontakt med henne. Og nei vi har ikke trent nok på det - så nei hun kan det ikke godt nok enda. Men man møter jo likevel hunder på tur. Og de aller fleste vi møter respekterer ikke at jeg går over på andre siden av gaten i et forsøk på å passere og kan godt finne på å la hunden sin i flexibåndet få komme bort til henne -> forsøk på kontakt med henne ødelagt. Mennesker er også en forstyrrelse i seg selv - hun elsker folk og før ville hun hilse på ALLE, kunne stå og stirre og logre med ørene ned på et menneske som ikke en gang så på henne, nå er det bedre, men om noen ser på henne og tilllegg begynner å prate med henne blir hun helt gele. Om jeg da spør om om de kan ignorere henne fordi vi trener blir jo folk sure. Hun har fått lov å hilse mange nok ganger til at hun ikke gir opp håpet med det første.

Jeg har jo tro på at det vil bli bedre etterhvert og at noe går nok litt over av seg selv etter første løpetid og litt voksnere hund. (hun er 6 1/2 måned).

Men det jeg lurte litt på da.. Skal jeg nekte henne å hilse ved å holde henne i selen når hun er i nærheten av andre hunder og jeg prøver å trene eller skal de bare få lov å snuse litt og så hale henne med meg i lang nok avstand til at sjansen som kontakt med bikkja er mulig? Hvis jeg møter noen for avtalt passeringstrening, skal hundene få lov å hilse først eller skal vi nekte dem og bare holde laaang avstand?

Jeg har nå begynt å trene fast på treningsbanen (lydighet), ehm, vi har bare vært der en gang, og alle de andre hundene bare hang ut sammen og var helt rolige og ignorerte hverandre mens min hund er et hilsemonster. Joda - de andre hundene var voksne (går jeg ut fra) og min er en valp, men ja.

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du lar hunden hilse så belønner du hundens adferd i den situasjonen. Som du selv sier, hun har fått hilse mange ganger, og det har skrudd opp forventingene hennes.

Tenk på hva du ønsker på sikt. Ønsker du at hun skal oppføre seg pent så snart hun har fått hilse på en hvilken som helst hund dere passerer? Eller ønsker du at hun skal oppføre seg pent uten å nødvendigvis ha fått hilse på den hunden først?

Det samme på trening, enten det er passeringstrening eller lydighet. Hva er det du ønsker av hunden? Om du synes det er greit at hunden løper en runde og hilser på alle først, greit nok. Men det er ikke sikkert alle andre er enige med deg.

Når det gjelder folk som slipper bort hundene sine må du snakke til, ikke bare gå unna, om du ikke vil hilse på dem. "Ikke la dem hilse" fungerer stort sett for vår del (en fryktaggressiv hund, et hilsemonster, jeg vet hva jeg snakker om). Noen vil ignorre deg uansett, da får du bare ta med deg hunden og gå en annen vei. Hvis du lar hunden hilse lærer du den at det lønner seg å protestere litt og ihvertfall ikke gi seg og ta kontakt med deg.

Det samme med mennesker som vil hilse på henne. Du får selv velge hva som er viktigst - hvordan du vil hunden som du skal leve med skal være - eller hva folk synes om deg som hundeeier.

Den roen de andre har på trening kommer sannsynligvis av en del oppdragelse og trening. De aller fleste kurs og treninger jeg har vært på har som hovedregel at der er man for å trene, ikke for å hilse eller leke. Det skjer i andre settinger. Tilogmed vår hilsegale ridgeback vet at når vi er på kurs/trening, så er det det som gjelder, og han får ikke hilse (det hindrer ham dog ikke i å prøve seg om han ser sjansen til å stikke av bort til en annen hund, vi jobber stadig).

Dette er noe som kommer litt med alder, men det krevet også at du jobber med det, og er tålmodig og konsekvent. Om du ikke vil at hunedn skal hilse på andre hunder på trening - da får hun aldri lov til det. Om du ikke vil at hun skal hilse på passerende hunder på tur, så må hun ikke få lov til det. Det arbeidet du legger ned det neste året er grunnlaget for hvordan hunden vil bli som voksen. Selv om det ikke ser ut til å ha noen effekt på kort sikt, så vil det forhåpentligvis sitte igjen når hunden er ferdig med alt som heter pubertet og oppvekst.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...