Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om elg og gevir


Teserere
 Share

Recommended Posts

Jeg har lurt litt på dette med elgegevir jeg, hvordan er det egentlig det foregår? Jeg har prøvd å google litt uten å få svar på det jeg lurer på. Elgen mister geviret hvert år. Men er det sånn at for hver gang den vokser et nytt så blir det større? Hva spiller inn for hvor stort et gevir blir? Har det noe med alder og status å gjøre? Husker jo alltid jegerne som skryter av jo flere tagger jo bedre osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, men alder og status høres riktig ut. Er nok noen hormoner som styrer veksten.

Det er jo egentlig litt dumt at vi som jegere skyter de største og sterkeste elgoksene, i stedet for å ta ut de svake, slik ulv og annet rovdyr ville gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jo eldre elgen blir, jo større blir geviret. Se på elgen i alaska, kontra her, de lever i fred og ro uten jakt og oksene har kjempestore gevir. Her i norge skytes de fleste okser med store gevir, og de aldri rekker å vokse seg gammel.Jeg syns det er kjempesynd at de ikke bevarer de sunne og sterke oksene som kan føre gode gener videre, istedet for å fokusere på trofè verdien i det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wikipedia sier:

Oksen kjennetegnes ved sitt fjølformete gevir (skovler). Dette kan bli opptil to meter bredt. I vekstperioden er elghorna dekket av et hudlag, såkalt basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og oksen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og trær, noe som i mange tilfeller gir store skader på skogen. Oksen feller geviret etter brunsten og utvikler nytt neste vår.

Så jeg antar det mer status å felle en elg med stort gevær, for da er det jo en eldre og standhaftig elg som har klart seg lenge... selv om det er litt trist, men sånn er jo mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan opplyse om at hvilke elg-okser som skytes, styres nøye. Det er ikke slik at jegerne har lov å gå ut og skyte de største og flotteste oksene. Disse oksene er viktige fordi de parrer kuene fortere (?.. hørtes litt feil ut på en måte..) slik at kalvene fødes litt tidligere på våren og derfor får en lengre sommer enn de som fødes senere. I området her feks, så fikk de kun ta ut en stor-okse, resten var pigg- og klyp-okser.

edit: ser hva Djervekvinnen har svart.. nei, elgen i Alaska er av en annen type enn vår elg, det ser man bl.a. på at deres gevir faktisk ser annerledes ut også. Her i Norge er det veldig kontrollert avskyting (hvilket også har bidratt til at elgbestanden er gigantisk, og feks på Sørlandet har man måttet drive avskyting for å få end bestanden - og det burde man nok gjøre her i hedmark også), og man sparer stor-oksene som oftest.

edit2: Jo de mister geviret hvert år. Og det blir litt større hvert år. Første året er hvert gevir bare en pigg, derav navnet pigg-okse, neste år får hvert gevir 2 tagger - som en klype - derav navnet klyp-okse. Året etter får hvert 3 tagger og man snakker om 6-tagger osv..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er et poeng at man faktisk tar ut stor oksene etter noen år slik at an unngår matadoravl på elg, da slipper unge og nye gener til. Jakt er svært regulert og handler ikke om tilfeldig nedplaffing av det man ser. Forøvrig er det dårlig butikk å skyte storokser, for det kjøttet har dårlig kvalitet og mye brunstsmak som er svært lite ønskelig. Så det skytes i hovedsak ned storokser for å regulere avelen, ikke pga geviret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et poeng at man faktisk tar ut stor oksene etter noen år slik at an unngår matadoravl på elg, da slipper unge og nye gener til. Jakt er svært regulert og handler ikke om tilfeldig nedplaffing av det man ser. Forøvrig er det dårlig butikk å skyte storokser, for det kjøttet har dårlig kvalitet og mye brunstsmak som er svært lite ønskelig. Så det skytes i hovedsak ned storokser for å regulere avelen, ikke pga geviret.

Det er likevel et faktum at en tolvtagger er et trofé mange storviltjegere er ute etter og skryter av. Er klar over at jakten er svært regulert, er ikke dermed sagt at alt er vel og bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et poeng at man faktisk tar ut stor oksene etter noen år slik at an unngår matadoravl på elg, da slipper unge og nye gener til. Jakt er svært regulert og handler ikke om tilfeldig nedplaffing av det man ser. Forøvrig er det dårlig butikk å skyte storokser, for det kjøttet har dårlig kvalitet og mye brunstsmak som er svært lite ønskelig. Så det skytes i hovedsak ned storokser for å regulere avelen, ikke pga geviret.

Joda, iblant! Traktorer, naboens hest osv..... :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er likevel et faktum at en tolvtagger er et trofé mange storviltjegere er ute etter og skryter av. Er klar over at jakten er svært regulert, er ikke dermed sagt at alt er vel og bra.

Nei, en tolvtagger er ikke et trofè for storviltjegere, det er et trofè for trofèjegere - og dem er det ikke veldig mange av i norske elgskoger heldigvis.

Jeg kjenner faktisk ingen elgjegere som går etter "storoksen" bare for trofeets skyld.

Ellers slutter jeg meg til det Tonje skrev over :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsen på gevir styres av alder og kondisjon på dyret. Geviret mistes hvert år, og så gror det ut på nytt på våren. De eneste som beholder geviret om vinteren er simlene. De trenger geviret for å kjempe seg til den beste maten. Derfor er det vitenskapelig bevist at Rudolf er en jente :lol:

Geviret er størst på de "beste" dyrene, de som er i sin beste alder. Blir de for gamle blir geviret litt mindre igjen. Et gevir er nemlig ganske tungt, så de må ha masse muskler for å orke å drasse rundt på det. Og at gamle dyr skytes er bare fint. Alternativet er at de sulter til døde i skogen når tennene slipes ned av mange år med pinne-tygging.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, en tolvtagger er ikke et trofè for storviltjegere, det er et trofè for trofèjegere - og dem er det ikke veldig mange av i norske elgskoger heldigvis.

Jeg kjenner faktisk ingen elgjegere som går etter "storoksen" bare for trofeets skyld.

Ellers slutter jeg meg til det Tonje skrev over :).

Tilsluttes!! (Både deg, Tonje og Gråtass)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsen på gevir styres av alder og kondisjon på dyret. Geviret mistes hvert år, og så gror det ut på nytt på våren. De eneste som beholder geviret om vinteren er simlene. De trenger geviret for å kjempe seg til den beste maten. Derfor er det vitenskapelig bevist at Rudolf er en jente :lol:

Geviret er størst på de "beste" dyrene, de som er i sin beste alder. Blir de for gamle blir geviret litt mindre igjen. Et gevir er nemlig ganske tungt, så de må ha masse muskler for å orke å drasse rundt på det. Og at gamle dyr skytes er bare fint. Alternativet er at de sulter til døde i skogen når tennene slipes ned av mange år med pinne-tygging.

Rudolf var et reinsdyr og Jenteelgen heter ku ;)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...