Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har noen tips til en overhormonell dust?

Her i huset ligger hormontåka så tykk at jeg ikke ser lyset. Sauen vår er blitt 2,5 år, og han er blitt rolig og balansert i hodet, bortsett fra at han er vill og gal når det gjelder tisper. Han stresser og kaver og hyler og klaprer i nærheten av tisper, uansett løpetid eller ei. Dette kan vi leve med, selv om det er kjedelig fordi jeg ikke orker å dra på kurs med ham.

Det jeg derimot sliter skikkelig med er at han reagerer på meg en uke hver måned. (Beklager oversharing, glad jeg er anonym her...) Under min "løpetid" er han manisk opptatt av mine nedre kroppsdeler. Han rir ikke, det får han ikke lov til, men prøver alt han kan å snuse. Ække kult å få en snute mellom beina uansett hvor jeg sitter eller står. Seksuell trakassering av egen hund... Ganske pinlig egentlig, samt vanvittig irriterende!

Kan selvfølgelig stenge han inne på et annet rom i de periodene, men synes det er litt kjedelig, har jo hund for å være sammen med ham, liksom, ellers er det jo ingen vits.

I tillegg spiser han opp sengetøyet mitt og alt av benklær, dersom han får sjansen. Blitt god til å rydde etter at han kom... Kjente at jeg ble littegrann irritert da han hadde kommet seg inn på badet, fått åpnet skapet og spist opp nok en ullstilongs. Bare mitt tøy han gjør dette med, ungenes lar han være.

Kan nevne at han er krypt. Har ikke lyst til å kastrere, særlig fordi han er en engstelig liten pingle, og jeg er redd det skal utvikle seg til aggressivitet.

Hjelp!

Skrevet

Hvis han er krypt så ligger steinen inne i buken. Her er det alt for varmt, hvilket gjør hormonproduksjonen blir for høy! Om jeg ikke tar feil er dette en kreftfare også? Jeg ville uten tvil kastert av helsemessige årsaker.

Skrevet
Hvis han er krypt så ligger steinen inne i buken. Her er det alt for varmt, hvilket gjør hormonproduksjonen blir for høy! Om jeg ikke tar feil er dette en kreftfare også? Jeg ville uten tvil kastert av helsemessige årsaker.

Det har vel nettopp vært en debatt om dette her inne. Kreftfaren ved krypthet er ikke høyere enn faren som oppstår under kastrering, tror jeg folk ble enige om der.

Men ja. Det kan være at hormonproduksjonen i den krypte testikkelen ikke er helt som den skal. Jeg ville i alle fall tatt en prat med en veterinær.

Skrevet

Det har vel nettopp vært en debatt om dette her inne. Kreftfaren ved krypthet er ikke høyere enn faren som oppstår under kastrering, tror jeg folk ble enige om der.

Men ja. Det kan være at hormonproduksjonen i den krypte testikkelen ikke er helt som den skal. Jeg ville i alle fall tatt en prat med en veterinær.

Har snakket med veterinæren vår, hun anbefaler ikke kastrering pga at han er såpass engstelig. Må i så fall forsøke chip først. Kjenner jeg er skeptisk, hva om han blir aggressiv av å miste testosteronet. Vil ikke de opplevelsene "sitte i kroppen" hans og gjøre at han i så fall fortsetter å være aggressiv når chip'en går ut?

Skrevet

Ikke nødvendigvis. Her kan du jo prøve å gjøre det så trygt som mulig for dere: Du kan velge den typen kjemisk kastrering som varer kortest, og hvis han begynner å bli fryktaggressiv så unngår du fremmede hunder i størst mulig grad helt til kastraksjonen har gått ut. :)

Skrevet

Kan du ikke bare fjerne steinen som er i buken og la den andre være?

edit: Pluss i margen til veterinæren din forresten. Det er bra h*n tar en helhetlig vurdering før kastrering for det kan absolutt ha en uheldig effekt på atferd.

Men fjerner du bare den som er i buken så safer du sånn sett, da hormonproduksjonen fortsatt vil være i gang. Steinen i pungen vil nok kompensere også.

enda en edit: Tok veterinæren blodprøver for å se om han faktisk er overhormonell?

  • Like 4
Skrevet
Kan du ikke bare fjerne steinen som er i buken og la den andre være?

edit: Pluss i margen til veterinæren din forresten. Det er bra h*n tar en helhetlig vurdering før kastrering for det kan absolutt ha en uheldig effekt på atferd.

Men fjerner du bare den som er i buken så safer du sånn sett, da hormonproduksjonen fortsatt vil være i gang. Steinen i pungen vil nok kompensere også.

Aha, det har jeg ikke tenkt på, det kan kanskje være en mulighet!

Men det er trolig det eneste jeg kan gjøre? Er så mange motforestillinger mot kastrering at jeg nesten føler det som en falitterklæring at jeg bare så mye som tenker tanken på det. Men han kan jo ikke ha det særlig bra med det stressnivået han opplever. Og at jeg blir så sint på ham. Dårlig stemning i heimen.

Edit: nei, har ikke tatt blodprøve, det er kanskje lurt.

Skrevet
Ja, altså, hvis han faktisk er overhormonell, så er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å redusere hormonproduksjonen.

Akkurat! Da skal vi få tatt en blodprøve for å få sjekket ut om han er overhormonell, og så ta det derfra. Takk for svar:-)

Skrevet

Enig med de over her. Men i mellomtiden eller fortsatt om det ikke er noe og gjøre med problemet, hvordan takler du hans oppførsel? Selv om det er et hormonproblem (eller noe annet) så kan det jo hende at det kan bli bedre(problemet hans blir ikke bedre, men situasjonen kan sikkert bli det), feks ved klarere grenser. Rett og slett fortelle at det der får han slutte med, vanskelig iforhold til stjeling av klær viss du ikke er i nerheten, men vertfall så du får gå i fred, og er du heldig så kan det jo hende at de to henger sammen også. Litt mer respekt for deg og kanskje da også som en bivirkning alt som er ditt.

  • Like 1
Skrevet
Enig med de over her. Men i mellomtiden eller fortsatt om det ikke er noe og gjøre med problemet, hvordan takler du hans oppførsel? Selv om det er et hormonproblem (eller noe annet) så kan det jo hende at det kan bli bedre(problemet hans blir ikke bedre, men situasjonen kan sikkert bli det), feks ved klarere grenser. Rett og slett fortelle at det der får han slutte med, vanskelig iforhold til stjeling av klær viss du ikke er i nerheten, men vertfall så du får gå i fred, og er du heldig så kan det jo hende at de to henger sammen også. Litt mer respekt for deg og kanskje da også som en bivirkning alt som er ditt.

Ja, tror vel at dette er litt av problemet. Kan helt sikkert bli mye bedre på grensesetting for ham. Vi er så mye sammen, vi to, og han har formet meg ganske bra slik han vil ha meg... Er på vei til å ta makta tilbake;-) Er bare veldig lite for å "banke meg til respekt", men ja, skjønner at det ikke er så svart/hvitt.

Helt konkret så dytter jeg han unna hvis han kommer for å snuse når vi er i sofaen, og han hører på det helt til jeg reiser meg. Da er det som han tenker "hei, kanskje jeg får lov til å snuse nå?" Og slik går nu dagan. Om jeg bøyer meg ned for å plukke opp noe, legge i peisen, hjelpe ungene med skolissene, kler på meg, så har jeg en snute der jeg ikke vil ha den. Dytter han vekk, han holder seg unna til oppmerksomheten min er rettet mot noe annet.

Skrevet
enda en edit: Tok veterinæren blodprøver for å se om han faktisk er overhormonell?

Dette går an? Da må jo vi gjøre det med Hermes. Han er krypt, og kan være plagsom mot noen tisper (ikke samme nivå som trådstarter, og helst er det før, under, etter løpetid, evt. hvis det er en løpetispe i nærheten kan han fint gå på en annen tispe selv om denne ikke har løpetid). Har tenkt det er litt overproduksjon av hormoner, men han fungerer såpass godt ellers at vi ikke har gjort noe med det.

Skrevet
Er bare veldig lite for å "banke meg til respekt", men ja, skjønner at det ikke er så svart/hvitt.

Helt konkret så dytter jeg han unna hvis han kommer for å snuse når vi er i sofaen,

Du trenger ikke banke, men å dytte vekk er ikke strengt nok for en voksen hund uten klare grenser. Gi heller en kraftig og tydelig verbal korreksjon, han er ikke vant til det og vil derfor reagere kjappere på det av ren forskrekkelse. Bruk feks *ligg unna* og ikke la han komme til deg igjen uten at du har tilkalt han. Dvs at *ligg unna* skal etterhvert bety "hold deg borte fra min intimsone inntil jeg ber deg om å komme, selv om det tar en hel dag"

Dette går an? Da må jo vi gjøre det med Hermes. Han er krypt, og kan være plagsom mot noen tisper (ikke samme nivå som trådstarter, og helst er det før, under, etter løpetid, evt. hvis det er en løpetispe i nærheten kan han fint gå på en annen tispe selv om denne ikke har løpetid). Har tenkt det er litt overproduksjon av hormoner, men han fungerer såpass godt ellers at vi ikke har gjort noe med det.

Høres da ut som en normal hanne som ikke ennå har lært seg at sånt er fysjogfy, og ikke en overhormonell en.

Ekko til Therese her inne har store problemer med å la Oabba være ifred uansett syklus, og han finnes ikke overhormonell og både trener og konkurrerer rundt løpetisper uten problem. Han var lik med Valpis, men fikk seg selv under kontroll ila noen mndr. Alle hanner vi kjenner er slik med mine jenter, de rett og slett lukter så godt at de har problemer med å styre seg, men de lærer etterhvert som de omgåes.

  • Like 1
Skrevet
Ja, tror vel at dette er litt av problemet. Kan helt sikkert bli mye bedre på grensesetting for ham. Vi er så mye sammen, vi to, og han har formet meg ganske bra slik han vil ha meg... Er på vei til å ta makta tilbake;-) Er bare veldig lite for å "banke meg til respekt", men ja, skjønner at det ikke er så svart/hvitt.

Du trenger ikke banke bikkja for å ha overtaket vet du. Det du kan gjøre er jo også å få litt struktur og regler i heimen. Ta kontrollen over hva han faktisk får lov til å gjøre vha slike enkle ting som at han må sitte før han får mat, han må sitte før han får gå ut døra, han må sitte før han får komme opp i sofaen etc etc.

Helt konkret så dytter jeg han unna hvis han kommer for å snuse når vi er i sofaen, og han hører på det helt til jeg reiser meg. Da er det som han tenker "hei, kanskje jeg får lov til å snuse nå?" Og slik går nu dagan. Om jeg bøyer meg ned for å plukke opp noe, legge i peisen, hjelpe ungene med skolissene, kler på meg, så har jeg en snute der jeg ikke vil ha den. Dytter han vekk, han holder seg unna til oppmerksomheten min er rettet mot noe annet.

Enten må du si fra (verbalt) så tydelig at han skjønner at du faktisk MENER det (som tulip sier), eller du kan trene inn at han legger seg og BLIR der når du reiser deg. Det er nok en tålmodighetsprøve, men om du får brutt adferdsmønsteret hans ved å be ham gjøre noe annet, så kan det hende adferden fader litt ut etterhvert - men det krever at du er veldig konsekvent HELE tida.

  • Like 1
Skrevet

Enten må du si fra (verbalt) så tydelig at han skjønner at du faktisk MENER det (som tulip sier), eller du kan trene inn at han legger seg og BLIR der når du reiser deg. Det er nok en tålmodighetsprøve, men om du får brutt adferdsmønsteret hans ved å be ham gjøre noe annet, så kan det hende adferden fader litt ut etterhvert - men det krever at du er veldig konsekvent HELE tida.

Er nok dette jeg må jobbe med. Få han til å skjønne at jeg mener det jeg sier. Er ikke slik at jeg praktiserer fri hundeoppdragelse, han må sitte før han får mat, går ut etc, vi har en sikker "sitt og bli" og han er god på de kommandoene vi har trent på. Er mer at jeg er litt for mye på tilbudssiden og er redd for at han ikke skal ha det bra. Må innse at han ikke lider nevneverdig av å bli kastet ut av sofaen hvis han oppfører seg som en gris.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...