Epilepsi og avl

[Snøfrost]

Jeg har hatt en hund med epilepsi, ikke moro! Denne hunden døde også av epilepsi ved å gå inn i et grand mal anfall han ikke kom ut av. Grusomt! rett og slett.

Dette gjør at jeg kanskje er litt strengere på ep. enn mange andre.

Fra kattesiden har jeg også erfaring med krampeanfall/ep.

Den ene var en kattunge fra meg som i voksen alder fikk noen mystiske sår som bare dukket opp. Ble antatt noe autoimunt. Katten fikk et kortisonpreparat, og da kom ep. Hun ble så tatt av kortision, og ep opphørte. Hun fikk så spesialkost resten av sitt liv og aldri noen fler krampeanfall. Dessverre ble ikke katten spesielt gammel (7 år) men det hadde ikke noe med krampeanfallene å gjøre. Hvorvidt det var relatert til noe autoimunt er umulig å si.

Katten hadde ingen fertile søsken, svært få fertile halvsøsken. Ingen andre har hatt noe lignende. Linja avlet hos andre jeg kjenner godt til har heller aldri hatt noe lignende. Jeg hadde ikke vært bekymret for å avle videre på denne linja.

Min andre erfaring var en katt som fikk krampeanfall i voksen alder, uten noe annet forløp eller tilsynelatende årsak. Denne katten ble selvsagt tatt ut av avl. Moren til denne katten fikk en svulst i et stort blodkar i lysken som gjorde at hun døde (var ikke mulig å kirurgisk reparere, så hun fikk slippe). I tillegg så var det i denne familien en bror av "krampekatten" som døde brått som 8 uker gammel, antatt akutt sepsis. Krampekatten hadde et kull hvor begge kattungene døde under samme omstendigheter som hennes bror. Dette til sammen gjorde at jeg valgte å avslutte hele linjen, selv om de gav noen fantastiske katter når de var friske. Dette var ingen lett avgjørelse, for jeg elsket virkelig hva denne linja gav av andre kvaliteter. Ingen katter fra denne linja er i avl via mitt oppdrett, den er stoppet fullstendig.

Grunnen til at jeg nevner kattene oppi en tråd som omhandler epilepsi hos hund er fordi de to tilfellene jeg har hatt er med vidt forskjellig historikk rundt. Og dermed var også mine vurderinger ulike. Mens den ene linja har friske katter som fortsatt fører linja videre så er den andre stoppet. Man må nesten se på et helhetsbilde av situasjonen for å ta en avgjørelse når det gjelder slektninger av dyr med epilepsi og andre sykdommer hvor arvegangen er høyst usikker.

[Yodel]

Jeg har hatt en hund med epilepsi, ikke moro! Denne hunden døde også av epilepsi ved å gå inn i et grand mal anfall han ikke kom ut av. Grusomt! rett og slett.

Dette gjør at jeg kanskje er litt strengere på ep. enn mange andre.

Åh nei... slikt jeg ikke vil høre. Bambi er jo (straks) 10 år, og har GRAND MAL anfall. Jeg laget egen tråd om dette da jeg ikke vil dra for mye ut av Topic på denne tråden. Fint om du kan dele litt erfaringer der

[Willa]

Tusen takk for alle gode svar, jeg skal bringe de videre

[Gjest]

Hvorfor sies det da at det "er mye epilepsi" på f.eks Boxere? Og var det ikke noe ang teruvern eller groendael? (Synes å huske det var motstand mot å kryssavle fordi det var "mer epilepsi" på den ene rasen enn den andre)

[Guest Jonna]

I sverige opererer de med, via sundgren, en måte å tolke EP anfall på.

-Hunder yngre enn 2 år er sannsyneligvis arvelig EP.

-Etter 4 år antar man at det ikke er en arvelig form.

Men selvsagt det er jo ikke slik at når hunden er 4 år og 1 mnd så kan man si at NEI denne er ikke arvelig.

Anbefalingen er å vente med å bruke hannhunder fra ett kull hvor en har EP anfall når den er en eldre hund, evt lagre sperm. Tispene vente så lenge som mulig uten at det går utover helsen for å ha kull (ergo 5 år).

Kull på hunder med EP vil jeg annse som en tragedie og noe som går utover dyrevelferden, er det noe som kan utløse EP anfall så må det være en slik belastning.

[Aslan]

Hvorfor sies det da at det "er mye epilepsi" på f.eks Boxere? Og var det ikke noe ang teruvern eller groendael? (Synes å huske det var motstand mot å kryssavle fordi det var "mer epilepsi" på den ene rasen enn den andre)

Fordi det er varierende grad av arvelig. Arvbarheten er stort sett lavt, men det finnes høyere forekomst enkelte i enkelte slekter. Nettopp fordi epilepsi er et syndrom, som kan komme av ulike årsaker, hvor en av de kan være arv, men det trenger ikke være det, det kan også komme av et hodetraume liksom, og det er jo ikke arvelig. Avl på hund med epilepsi bør aldri forekomme, men avl på slekt er ikke krise nødvendigvis, nettopp fordi det ikke trenger å være arvelig. Men man skal vite hva man gjør, og ikke rushe ivei med hauger av kull.