Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Ja altså - kan jo ikke forvente meg en baby som ikke sover det første året, jeg kan heller ikke instille meg på å få noe annet enn en normal riesenvalp, og en normal riesen og en normal baby bør ikke være noe stort problem. Vi er to om både baby og valp. Har svigerfar i huset som kan være barnevakt i korte perioder om jeg må noe med valpen osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 171
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Nå skal jeg være litt partypooper her, men er det ikke lurt å vente LITT med valpekjøp til du ser hvordan det blir å ha en liten en i tillegg til de to hundene, hestene og alle dyra dere ellers har på gården? Bonden har vel også en jobb han skal gå til hver dag + gården, om jeg har forstått det rett?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt partypooper her, men er det ikke lurt å vente LITT med valpekjøp til du ser hvordan det blir å ha en liten en i tillegg til de to hundene, hestene og alle dyra dere ellers har på gården? Bonden har vel også en jobb han skal gå til hver dag + gården, om jeg har forstått det rett?

Enig, men det nytter ikke å snakke til henne! Det kan være at frøet er bare god og enkel og kan henge i bæresele dagen lang, men så kan man være uheldig å få ett ikkesovendeskrikemonster... Men du Siri, tenk så godt det kan bli å si "hva var det vi sa" når ting er vanskelig, å hun sutrer i ak.nå :shifty: *slem*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Vi fikk vår tredje hund våren jeg gikk gravid (omplassering). I juli (jeg hadde termin 31/7) fikk vi vår fjerde (gråhundvalp). Halvannen måned etter jeg hadde født kjøpte jeg en åring (hest) fordi jeg holdt på å dø av kjedsomhet. Så det kan gå :lol: Men nå skal det også sies at veslegutt var en utrolig rolig kar, som lå rolig i vogna mens mor trente bikkjer og hester. Så jeg har vært, og er, utrolig heldig med den krabaten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - jeg er døv på det øret margrete og siri. :aww: Dere får godte dere når jeg sliter og nyte å si "hva var det vi sa" :)

Men siden jeg vet hva jeg vil og ikke vil ha, så er vi jo langt i fra garantert valp hverken på denne siden av sommern eller om et år eller tre. Så ingen grunn til panikk før valpen er i hus.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg burde liste meg ut av denne tråden med 5 bikkjer (6 store deler av svangerskapet, og der 2 er unghunder og en er valp) og en 2bent 2åring og gravid.

Følg hjerte, magefølelsen OG din fornuft du rak :)

Men du er i forholdsvis fin form, ikke sant?

Jeg mener ikke å være partypooper jeg heller, men jeg veit om folk som har kasta opp i alle 9 mnd de har vært gravide, og sånt gjør en ikke akkurat i storform. Jeg ville venta med valpeplaner til jeg visste jeg var i form igjen jeg altså (og jeg hadde to alaska husky første gangen jeg var gravid, så jeg burde vel sikkert holde kjeft jeg og, men så var jeg i dårlig form i svangerskap to, og da var jeg glad vi hadde bare en alaska husky, for å si det sånn :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du er i forholdsvis fin form, ikke sant?

Jeg mener ikke å være partypooper jeg heller, men jeg veit om folk som har kasta opp i alle 9 mnd de har vært gravide, og sånt gjør en ikke akkurat i storform. Jeg ville venta med valpeplaner til jeg visste jeg var i form igjen jeg altså (og jeg hadde to alaska husky første gangen jeg var gravid, så jeg burde vel sikkert holde kjeft jeg og, men så var jeg i dårlig form i svangerskap to, og da var jeg glad vi hadde bare en alaska husky, for å si det sånn :P ).

Ok, jeg skulle vel sagt at om jeg fremdeles spyr når det nærmer seg overtakelse så må jeg jo si nei. Det er jo logisk. :)

Men jeg ønsker egentlig ikke noe diskusjon om dette - så det blir mitt siste ord om den saken i denne tråden. Dere er selvsagt fri til å diskutere og mene nøyaktig så mye dere vil, og kjenner dere nok til å vite at det skjer. Men det er nå en gang vårt liv og vår avgjørelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg burde liste meg ut av denne tråden med 5 bikkjer (6 store deler av svangerskapet, og der 2 er unghunder og en er valp) og en 2bent 2åring og gravid.

Følg hjerte, magefølelsen OG din fornuft du rak :)

Nå har det jo litt med rasevalg å gjøre også da - jeg ser for meg at EN riesen kan gå langt utenpå 5 collier liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det jo litt med rasevalg å gjøre også da - jeg ser for meg at EN riesen kan gå langt utenpå 5 collier liksom...

Det sier jeg ingen ting på :D Men Rak er jo veldig klar over hva en riesen krever, så når og om hun velger å få en valp er jo opptil henne, ingen ting som tilsier hun reiser ikveld og henter en akkurat :) Men, vi skulle ikke diskutere det personlig valget hennes her uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er bare en sta jævel :)

Du får i deg mat og klarer å beholde den, sant? Du har ikke ligget på sykehus i var det 5 dager?, og fått næring intravenøst fordi du driver og sulter?

Det er ikke min sak, Raksha vil ikke diskutere det, og hun er gammel nok til å bestemme selv. Jeg skal respektere det, og jeg skal ikke engang si "hva var det jeg sa?" om ting blir slitsomt etterhvert (kan hende jeg drar en "ja, det er slitsomt med små unger" en dag humøret er dårlig, men :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får i deg mat og klarer å beholde den, sant? Du har ikke ligget på sykehus i var det 5 dager?, og fått næring intravenøst fordi du driver og sulter?

Det er ikke min sak, Raksha vil ikke diskutere det, og hun er gammel nok til å bestemme selv. Jeg skal respektere det, og jeg skal ikke engang si "hva var det jeg sa?" om ting blir slitsomt etterhvert (kan hende jeg drar en "ja, det er slitsomt med små unger" en dag humøret er dårlig, men :P )

Sorry 2ne, jeg trodde at det var flere måter å være dårlig på igjennom et svangerskap- Men helt tydelig at jeg tok feil! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry 2ne, jeg trodde at det var flere måter å være dårlig på igjennom et svangerskap- Men helt tydelig at jeg tok feil! :D

Det er det jo, men å gå med bæringsmangel er noe helt annet enn å gå med smerter, hvor enn jævlige de er. Smerter dør man ikke av, det kan man av næringmangel derimot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry 2ne, jeg trodde at det var flere måter å være dårlig på igjennom et svangerskap- Men helt tydelig at jeg tok feil! :D

Det er forskjell på dårlig og dårlig. Jeg var også dårlig når jeg gikk med nr 2 (og sliter med bekkenløsning fortsatt, 16 år etter at jeg var gravid sist) , men jeg lå ikke på noe sykehus, jeg var ikke i nærheten av å være så dårlig som Raksha er/har vært, eller den før nevnte venninna mi var, som som også før nevnt spydde i 9 mnd (og var inne på sykehuset ihvertfall 2 ganger fordi hun var dårlig). Babyen hennes er 3 mnd nå, og det er først nå hun begynner å se forholdsvis sunn ut igjen, liksom.

Vi sier ikke dette for å være slem mot Raksha, selv om dere tar det sånn. Jeg skjønner savnet hennes, tro meg, jeg veit hvordan det er å miste en dronning og hvor tomt det føles. Jeg skjønner til og med at hun ikke kommer til å kjøpe valp i morra, men hva om hun finner et drømmekull da? Og ikke kan kjøpe fra det, fordi formen er dårlig? Eller kjøper fra det, men finner ut at det blir for mye med spying og valp og alt annet? Det kan være at vi som ber henne om å tenke seg om, ikke unner henne den opplevelsen, sant?

Men nå diskuterer vi, og det var ikke ønskelig, så jeg gir meg nå. Du er voksen nok til å bestemme dette selv, Raksha, men som du ser på forumet her, så har du et par stykker som er bekymra for deg og vil ditt beste. Håper du tolker det sånn, fremfor å bli lei deg for at folk blander seg i ting de ikke har noe med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det jo heller ikke bare en hund å forholde seg til - det er jo flere dyr på gården som skal ha sitt stell og omsorg, blant annet to hester, to hunder, kaniner (?) og krøtter i fjøset - og med litt ymse av helse (ikkebare svangerskapskvalme ?) så er det kanskje greit å tenke på hva man belaster de andre rundt seg med også, men det er nå bare mine tanker (jeg er kanskje litt i overkant opptatt av å ikke belemre andre med mine hobbyer :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på dårlig og dårlig. Jeg var også dårlig når jeg gikk med nr 2 (og sliter med bekkenløsning fortsatt, 16 år etter at jeg var gravid sist) , men jeg lå ikke på noe sykehus, jeg var ikke i nærheten av å være så dårlig som Raksha er/har vært, eller den før nevnte venninna mi var, som som også før nevnt spydde i 9 mnd (og var inne på sykehuset ihvertfall 2 ganger fordi hun var dårlig). Babyen hennes er 3 mnd nå, og det er først nå hun begynner å se forholdsvis sunn ut igjen, liksom.

Nettopp, og det er da ingen som vet hvor dårlig jeg har vært. Det kan jo tenkes man ikke vil dele hele sykehusjournalen sin på sonen :D Så ja, det er forskjell på dårlig og dårlig, og å dra inn mitt svangerskap og fortelle meg forskjellen på dårlig og dårlig er liten vits i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp, og det er da ingen som vet hvor dårlig jeg har vært. Det kan jo tenkes man ikke vil dele hele sykehusjournalen sin på sonen :D Så ja, det er forskjell på dårlig og dårlig, og å dra inn mitt svangerskap og fortelle meg forskjellen på dårlig og dårlig er liten vits i :)

Jeg spurte deg om du hadde ligget på sykehus, og hvis du ikke vil dele det på sonen, kan du vel neppe bli snurt fordi at vi på sonen ikke veit det, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært innlagt tre ganger dette svangerskapet jeg, er på sykehuset en gang i uken for blodprøver og diverse sjekk av meg selv ( ikke fosteret) er hos spesialist en gang i mnd og itillegg til det mer vanlige som kiro og fysio en gang i uken og svømmeterapi på sykehuset itillegg til vanlig foster oppfølging. Absolutt ikke snurt, men rart at noen skal få "bestemme" hvem som er dårlig nok til å få uttale seg, hvem som kan nok om den og den rasen for å uttale seg osv :) Må man virkelig bevise diverse før man får ha noe å si ? Det er himla individuelt hva man orker, klarer og hva man ikke minst ønsker. Jeg er dritheldig og har verdens beste mann og er sta nok til å klare det jeg vil, selv om jeg ikke klager i AN tråden i hytt og pine og må forte meg inn der hver gang det er ny oppdatering på helsefronten min.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært innlagt tre ganger dette svangerskapet jeg, er på sykehuset en gang i uken for blodprøver og diverse sjekk av meg selv ( ikke fosteret) er hos spesialist en gang i mnd og itillegg til det mer vanlige som kiro og fysio en gang i uken og svømmeterapi på sykehuset itillegg til vanlig foster oppfølging. Absolutt ikke snurt, men rart at noen skal få "bestemme" hvem som er dårlig nok til å få uttale seg, hvem som kan nok om den og den rasen for å uttale seg osv :) Må man virkelig bevise diverse før man får ha noe å si ? Det er himla individuelt hva man orker, klarer og hva man ikke minst ønsker. Jeg er dritheldig og har verdens beste mann og er sta nok til å klare det jeg vil, selv om jeg ikke klager i AN tråden i hytt og pine og må forte meg inn der hver gang det er ny oppdatering på helsefronten min.

At folk uttaler seg på et offentlig forum, betyr ikke at de "prøver å bestemme" noe, man prater ut fra egen erfaring - det gjør du og. Og siden du klarer det, så må jo alle andre fikse det også, hvis ikke så er de ikke sta nok, sant? Og siden du er sta nok, så kan du få uttale deg, mens vi andre, vi kan bare holde kjeft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg ikke det er så himla relevant hvor syk man er gjennom svangerskapet - det går som regel over liksom - men det er jo litt viktig å tenke på om man har helse og overskudd nok til å ta seg av baby og dyrehage videre når babyen har poppet ut - babyen blir til en liten unge som beveger seg og konstant trenger tilsyn, ungen blir til en enda mer mobil sak som skal ha oppfølging, stimulering og aktivitet :).

På seg selv kjenner man andre, heter det - og selvsagt uttaler vi oss med bakgrunn i oss selv, tror jeg, men hvor ofte ser man ikke hunder til omplassering fordi det blir for mye med unger og hunder (neida, jeg tror ikke det skjer her, men det kan være greit å tenke over om man faktisk HAR det overskuddet som trengs til å ta seg av alt man pådrar seg av arbeidskrevende ting :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...