Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte familiehund - hvilken rase er det for deg?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Ja altså - kan jo ikke forvente meg en baby som ikke sover det første året, jeg kan heller ikke instille meg på å få noe annet enn en normal riesenvalp, og en normal riesen og en normal baby bør ikke være noe stort problem. Vi er to om både baby og valp. Har svigerfar i huset som kan være barnevakt i korte perioder om jeg må noe med valpen osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 171
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da har jeg i grunnen tatt en sjefsavgjørelse - helt selv. Og sagt at Bonden kan velge mellom Samojed, alaskan husky - forutsatt at vi finner langdistanselinjer som er godt pelset, og siberian husky.

Berner! Fordi at om kravet er at de skal være så store, så tror jeg uten tvil jeg ville valgt en slik stor, fløffy, vakker bamse, som kunne vært massiv-maskoten min.

Samojed. Noen av grunnene til at vi valgte samojed var nettopp (barne)vennligheten og arbeidslysten. Nå har ikke vi egene barn enda, men vi har mange mange barn/ungdommer på besøk på gården vår siden

Nå skal jeg være litt partypooper her, men er det ikke lurt å vente LITT med valpekjøp til du ser hvordan det blir å ha en liten en i tillegg til de to hundene, hestene og alle dyra dere ellers har på gården? Bonden har vel også en jobb han skal gå til hver dag + gården, om jeg har forstått det rett?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt partypooper her, men er det ikke lurt å vente LITT med valpekjøp til du ser hvordan det blir å ha en liten en i tillegg til de to hundene, hestene og alle dyra dere ellers har på gården? Bonden har vel også en jobb han skal gå til hver dag + gården, om jeg har forstått det rett?

Enig, men det nytter ikke å snakke til henne! Det kan være at frøet er bare god og enkel og kan henge i bæresele dagen lang, men så kan man være uheldig å få ett ikkesovendeskrikemonster... Men du Siri, tenk så godt det kan bli å si "hva var det vi sa" når ting er vanskelig, å hun sutrer i ak.nå :shifty: *slem*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Vi fikk vår tredje hund våren jeg gikk gravid (omplassering). I juli (jeg hadde termin 31/7) fikk vi vår fjerde (gråhundvalp). Halvannen måned etter jeg hadde født kjøpte jeg en åring (hest) fordi jeg holdt på å dø av kjedsomhet. Så det kan gå :lol: Men nå skal det også sies at veslegutt var en utrolig rolig kar, som lå rolig i vogna mens mor trente bikkjer og hester. Så jeg har vært, og er, utrolig heldig med den krabaten :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - jeg er døv på det øret margrete og siri. :aww: Dere får godte dere når jeg sliter og nyte å si "hva var det vi sa" :)

Men siden jeg vet hva jeg vil og ikke vil ha, så er vi jo langt i fra garantert valp hverken på denne siden av sommern eller om et år eller tre. Så ingen grunn til panikk før valpen er i hus.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg burde liste meg ut av denne tråden med 5 bikkjer (6 store deler av svangerskapet, og der 2 er unghunder og en er valp) og en 2bent 2åring og gravid.

Følg hjerte, magefølelsen OG din fornuft du rak :)

Men du er i forholdsvis fin form, ikke sant?

Jeg mener ikke å være partypooper jeg heller, men jeg veit om folk som har kasta opp i alle 9 mnd de har vært gravide, og sånt gjør en ikke akkurat i storform. Jeg ville venta med valpeplaner til jeg visste jeg var i form igjen jeg altså (og jeg hadde to alaska husky første gangen jeg var gravid, så jeg burde vel sikkert holde kjeft jeg og, men så var jeg i dårlig form i svangerskap to, og da var jeg glad vi hadde bare en alaska husky, for å si det sånn :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du er i forholdsvis fin form, ikke sant?

Jeg mener ikke å være partypooper jeg heller, men jeg veit om folk som har kasta opp i alle 9 mnd de har vært gravide, og sånt gjør en ikke akkurat i storform. Jeg ville venta med valpeplaner til jeg visste jeg var i form igjen jeg altså (og jeg hadde to alaska husky første gangen jeg var gravid, så jeg burde vel sikkert holde kjeft jeg og, men så var jeg i dårlig form i svangerskap to, og da var jeg glad vi hadde bare en alaska husky, for å si det sånn :P ).

Ok, jeg skulle vel sagt at om jeg fremdeles spyr når det nærmer seg overtakelse så må jeg jo si nei. Det er jo logisk. :)

Men jeg ønsker egentlig ikke noe diskusjon om dette - så det blir mitt siste ord om den saken i denne tråden. Dere er selvsagt fri til å diskutere og mene nøyaktig så mye dere vil, og kjenner dere nok til å vite at det skjer. Men det er nå en gang vårt liv og vår avgjørelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Jeg burde liste meg ut av denne tråden med 5 bikkjer (6 store deler av svangerskapet, og der 2 er unghunder og en er valp) og en 2bent 2åring og gravid.

Følg hjerte, magefølelsen OG din fornuft du rak :)

Nå har det jo litt med rasevalg å gjøre også da - jeg ser for meg at EN riesen kan gå langt utenpå 5 collier liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det jo litt med rasevalg å gjøre også da - jeg ser for meg at EN riesen kan gå langt utenpå 5 collier liksom...

Det sier jeg ingen ting på :D Men Rak er jo veldig klar over hva en riesen krever, så når og om hun velger å få en valp er jo opptil henne, ingen ting som tilsier hun reiser ikveld og henter en akkurat :) Men, vi skulle ikke diskutere det personlig valget hennes her uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er bare en sta jævel :)

Du får i deg mat og klarer å beholde den, sant? Du har ikke ligget på sykehus i var det 5 dager?, og fått næring intravenøst fordi du driver og sulter?

Det er ikke min sak, Raksha vil ikke diskutere det, og hun er gammel nok til å bestemme selv. Jeg skal respektere det, og jeg skal ikke engang si "hva var det jeg sa?" om ting blir slitsomt etterhvert (kan hende jeg drar en "ja, det er slitsomt med små unger" en dag humøret er dårlig, men :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får i deg mat og klarer å beholde den, sant? Du har ikke ligget på sykehus i var det 5 dager?, og fått næring intravenøst fordi du driver og sulter?

Det er ikke min sak, Raksha vil ikke diskutere det, og hun er gammel nok til å bestemme selv. Jeg skal respektere det, og jeg skal ikke engang si "hva var det jeg sa?" om ting blir slitsomt etterhvert (kan hende jeg drar en "ja, det er slitsomt med små unger" en dag humøret er dårlig, men :P )

Sorry 2ne, jeg trodde at det var flere måter å være dårlig på igjennom et svangerskap- Men helt tydelig at jeg tok feil! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry 2ne, jeg trodde at det var flere måter å være dårlig på igjennom et svangerskap- Men helt tydelig at jeg tok feil! :D

Det er det jo, men å gå med bæringsmangel er noe helt annet enn å gå med smerter, hvor enn jævlige de er. Smerter dør man ikke av, det kan man av næringmangel derimot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry 2ne, jeg trodde at det var flere måter å være dårlig på igjennom et svangerskap- Men helt tydelig at jeg tok feil! :D

Det er forskjell på dårlig og dårlig. Jeg var også dårlig når jeg gikk med nr 2 (og sliter med bekkenløsning fortsatt, 16 år etter at jeg var gravid sist) , men jeg lå ikke på noe sykehus, jeg var ikke i nærheten av å være så dårlig som Raksha er/har vært, eller den før nevnte venninna mi var, som som også før nevnt spydde i 9 mnd (og var inne på sykehuset ihvertfall 2 ganger fordi hun var dårlig). Babyen hennes er 3 mnd nå, og det er først nå hun begynner å se forholdsvis sunn ut igjen, liksom.

Vi sier ikke dette for å være slem mot Raksha, selv om dere tar det sånn. Jeg skjønner savnet hennes, tro meg, jeg veit hvordan det er å miste en dronning og hvor tomt det føles. Jeg skjønner til og med at hun ikke kommer til å kjøpe valp i morra, men hva om hun finner et drømmekull da? Og ikke kan kjøpe fra det, fordi formen er dårlig? Eller kjøper fra det, men finner ut at det blir for mye med spying og valp og alt annet? Det kan være at vi som ber henne om å tenke seg om, ikke unner henne den opplevelsen, sant?

Men nå diskuterer vi, og det var ikke ønskelig, så jeg gir meg nå. Du er voksen nok til å bestemme dette selv, Raksha, men som du ser på forumet her, så har du et par stykker som er bekymra for deg og vil ditt beste. Håper du tolker det sånn, fremfor å bli lei deg for at folk blander seg i ting de ikke har noe med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det jo heller ikke bare en hund å forholde seg til - det er jo flere dyr på gården som skal ha sitt stell og omsorg, blant annet to hester, to hunder, kaniner (?) og krøtter i fjøset - og med litt ymse av helse (ikkebare svangerskapskvalme ?) så er det kanskje greit å tenke på hva man belaster de andre rundt seg med også, men det er nå bare mine tanker (jeg er kanskje litt i overkant opptatt av å ikke belemre andre med mine hobbyer :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på dårlig og dårlig. Jeg var også dårlig når jeg gikk med nr 2 (og sliter med bekkenløsning fortsatt, 16 år etter at jeg var gravid sist) , men jeg lå ikke på noe sykehus, jeg var ikke i nærheten av å være så dårlig som Raksha er/har vært, eller den før nevnte venninna mi var, som som også før nevnt spydde i 9 mnd (og var inne på sykehuset ihvertfall 2 ganger fordi hun var dårlig). Babyen hennes er 3 mnd nå, og det er først nå hun begynner å se forholdsvis sunn ut igjen, liksom.

Nettopp, og det er da ingen som vet hvor dårlig jeg har vært. Det kan jo tenkes man ikke vil dele hele sykehusjournalen sin på sonen :D Så ja, det er forskjell på dårlig og dårlig, og å dra inn mitt svangerskap og fortelle meg forskjellen på dårlig og dårlig er liten vits i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp, og det er da ingen som vet hvor dårlig jeg har vært. Det kan jo tenkes man ikke vil dele hele sykehusjournalen sin på sonen :D Så ja, det er forskjell på dårlig og dårlig, og å dra inn mitt svangerskap og fortelle meg forskjellen på dårlig og dårlig er liten vits i :)

Jeg spurte deg om du hadde ligget på sykehus, og hvis du ikke vil dele det på sonen, kan du vel neppe bli snurt fordi at vi på sonen ikke veit det, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært innlagt tre ganger dette svangerskapet jeg, er på sykehuset en gang i uken for blodprøver og diverse sjekk av meg selv ( ikke fosteret) er hos spesialist en gang i mnd og itillegg til det mer vanlige som kiro og fysio en gang i uken og svømmeterapi på sykehuset itillegg til vanlig foster oppfølging. Absolutt ikke snurt, men rart at noen skal få "bestemme" hvem som er dårlig nok til å få uttale seg, hvem som kan nok om den og den rasen for å uttale seg osv :) Må man virkelig bevise diverse før man får ha noe å si ? Det er himla individuelt hva man orker, klarer og hva man ikke minst ønsker. Jeg er dritheldig og har verdens beste mann og er sta nok til å klare det jeg vil, selv om jeg ikke klager i AN tråden i hytt og pine og må forte meg inn der hver gang det er ny oppdatering på helsefronten min.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært innlagt tre ganger dette svangerskapet jeg, er på sykehuset en gang i uken for blodprøver og diverse sjekk av meg selv ( ikke fosteret) er hos spesialist en gang i mnd og itillegg til det mer vanlige som kiro og fysio en gang i uken og svømmeterapi på sykehuset itillegg til vanlig foster oppfølging. Absolutt ikke snurt, men rart at noen skal få "bestemme" hvem som er dårlig nok til å få uttale seg, hvem som kan nok om den og den rasen for å uttale seg osv :) Må man virkelig bevise diverse før man får ha noe å si ? Det er himla individuelt hva man orker, klarer og hva man ikke minst ønsker. Jeg er dritheldig og har verdens beste mann og er sta nok til å klare det jeg vil, selv om jeg ikke klager i AN tråden i hytt og pine og må forte meg inn der hver gang det er ny oppdatering på helsefronten min.

At folk uttaler seg på et offentlig forum, betyr ikke at de "prøver å bestemme" noe, man prater ut fra egen erfaring - det gjør du og. Og siden du klarer det, så må jo alle andre fikse det også, hvis ikke så er de ikke sta nok, sant? Og siden du er sta nok, så kan du få uttale deg, mens vi andre, vi kan bare holde kjeft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg ikke det er så himla relevant hvor syk man er gjennom svangerskapet - det går som regel over liksom - men det er jo litt viktig å tenke på om man har helse og overskudd nok til å ta seg av baby og dyrehage videre når babyen har poppet ut - babyen blir til en liten unge som beveger seg og konstant trenger tilsyn, ungen blir til en enda mer mobil sak som skal ha oppfølging, stimulering og aktivitet :).

På seg selv kjenner man andre, heter det - og selvsagt uttaler vi oss med bakgrunn i oss selv, tror jeg, men hvor ofte ser man ikke hunder til omplassering fordi det blir for mye med unger og hunder (neida, jeg tror ikke det skjer her, men det kan være greit å tenke over om man faktisk HAR det overskuddet som trengs til å ta seg av alt man pådrar seg av arbeidskrevende ting :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...