Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild

Recommended Posts

Positivt:

Livsglad

Kort hår - lite pelsstell

"Allroundhund" - størrelsen og gemyttet gjør at du kan bruke den i mye

Veldig arbeidsvillig - vil veldig gjerne tilfredsstille sin eier

Smart

Lettlært

Vennlig - både i gemytt og utseende

Energisk

Leken

Veldig glad i folk

Tilpasningsdyktig (derfor mye brukt som førerhund)

Akkurat passe mosjonsnivå for min del iallfall - gald i lange turer men blir ikke sur om turen en dag blir litt kortere

Negativt:

Hopper veldig mye opp på folk - dette må avlæres men det er ikke alltid like lett

Røyter en del, men det gjør jo mange raser

Negativt/positivt, alt etter hvordan du ser det:

VELDIG matglad. Positivt når det gjelder trening, labradoren gjør alt for en godbit, negativt fordi den gjerne stjeler mat fra kjøkkenbenken osv.

Veldig glad i vann. Positivt på varme dager når hunden må kjøle seg ned. Negativt fordi labradoren gjerne finner den største sølepytten og legger seg oppi den. Blir dermed både skitten og våt.

Labradoren har denne størrelsen:

Hanner: 55-57cm mankehøyde, 27-38kg

Tisper: 54-56cm mankehøyde, 25-32kg

Farger: Ensfarget svar, gult eller brunt. En liten hvit brystflekk er tillatt. Lyse klør på gul hund, mørke på brune og svarte. Brune hunder skal ha brunt nesepigment, svarte skal ha svart og gule skal ha mest mulig svart. Arveanleggene er ganske komplisert, men som tommelfingerregel kan du si at to svarte hunder kan få valper i alle tre fargene, to brune får som oftest brune, men kan få gule også. To gule hunder får alltid gule valper.

Pelsen består av vanntett, varm underull og dekkende, glatte hår oppå.

Rasen kommer opprinnelig fra Newfoundlandskysten der den hentet fisk i garn i iskaldt vann. Rasen ble tatt med til Enland og regnes som en Storbrittannisk rase. I 1887 fikk rasen navnet sitt, og i 1903 ble rasen anerkjent.

Rasens opprinnelige bruksområde er apportering. I dag brukes labradoren som narkotikahund, førerhund, apporteringshund på jakt, sporhund (både mennesker, blodspor og viltspor), lydighet, kløv, utstilling, turkamerat, agility også videre. Som nevnt tidligere kan labradoren brukes til det meste.

Vel, det var det jeg hadde i hodet sånn i farta. Har sikkert glemt en del, men har iallfall skrevet ned det viktigste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Rasen kommer opprinnelig fra Newfoundlandskysten der den hentet fisk i garn i iskaldt vann. Rasen ble tatt med til Enland og regnes som en Storbrittannisk rase. I 1887 fikk rasen navnet sitt, og i 1903 ble rasen anerkjent.

Kult, det visste jeg ikke :-o At den var så gammel og at den ble brukt i Canada :D

PS: Benedicte, skaff deg en avatar, da vettu' :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult, det visste jeg ikke :-o At den var så gammel og at den ble brukt i Canada :D

PS: Benedicte, skaff deg en avatar, da vettu' :wink:

Heh, skrev jeg så mye feil i innlegget der ja.. Huff da.. :oops:

Men ja, labradoren er ikke en rase som ble laget i forigårs for å si det sånn. De første labradorene kom til Norge rett etter 2. verdenskrig. Og jeg kunne skrevet mye mer.. Men spør heller, tenker jeg vi sier.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Kjente meg mye igjen i den rasebeskrivelsen din. :)

Har nemlig en Labrador R selv.

Alt stemmer hos oss - og hun skulle faktisk bli førerhund også.

Det eneset er at hun ikke har tatt sine første svømmetak enda - noe gærnt kanskje? Hun er snart 20 mnd, og har enda ikke svømt.

Men ja, istedet for å starte en ny tråd, setter jeg det her i stedet:

Labradoren er i dag "delt" i to grupper, som: selskapshund og jakthund.

Før ble den mest brukt til jakt, og jeg har lest at den var med på fuglejakt.

Når fuglen ble skutt, skulle hunden løpe ut i vannet og hente den.

Noe av dette har gjort at hunden har så kraftig hale som den har. Den ble nemlig brukt som ror.

Svømmehuden mellom tærene kommer nok også litt av dette.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg vet om labbisen er at de er veldig valpete valper!!! Ihvertfall er hunden til venninna mi det! Hopper en del, blir helt vill når det kommer besøk, greier ikke helt styre sin glede :D

Øhm, det hørtes kjent ut... :? :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom den virkelig fra deg, Ingvild? :)

Hahaha, sjekk datoen min på innlegget jeg skreiv om labradoren. Det var vel i den perioden jeg faktisk trodde på lederskap, hehe. :roll:

Og forresten: At labradorene er ville som valper vil jeg mer enn gjerne skrive under på. Tinka er vill fremdeles hun. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er klart du gjør, hun er jo beste-jenta! :P Jeg liker godt ranch-aussien jeg da. Litt større og røffere hunder.

Trente en labbis lenge tidligere :D Herlig rase, og utrolig matglad. Den er ikke helt min type da... men herlig er den :P Liker brukslabbisen til Charlotte veldig godt :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er klart du gjør, hun er jo beste-jenta! :P Jeg liker godt ranch-aussien jeg da. Litt større og røffere hunder.

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mentaliteten er rå. Det er en retriever med BC-hjerne, som tåler å bli tatt i og lærer ting superraskt og enkelt. Lett på potene, effektiv og enorm viltfinnerevne og arbeidsglede. En slik hund ville også passet til noen som trener LP eller AG med eliten som mål, pga farten og hukommelsen.

Det blir for dumt å avle gjeterhunder som ikke har gjete-blod i seg mener jeg. "jammen, jeg vil ikke ha en gjeterhund, jeg vil ha hund til agility" sier folk. Nei vel, men da burde man fortsatt avle på brukslinjer, for å få en mest mulig dyktig hund i det man vil trene! Det viktigste er at man ikke vanner ut egenskapene, men i stedet hele tiden tenker på neste generasjon og skaper en "bærekraftig" rase.

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tre ting Labradoren elsker. Og det er:

-Mennesker :)

-Mat (de kan spise til de sprekker for de har ikke magemål)

-Vann (bade)

Ellers er Labradoren en hund som gjerne hopper opp på folk når den skal hilse (er det nevnt i tråden?). Men dette trenes bort.

:) En flott hunderase! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tre ting Labradoren elsker. Og det er:

-Mennesker :)

-Mat (de kan spise til de sprekker for de har ikke magemål)

-Vann (bade)

Ellers er Labradoren en hund som gjerne hopper opp på folk når den skal hilse (er det nevnt i tråden?). Men dette trenes bort.

:) En flott hunderase! :)

Og en ting til! ;)

De elsker å bære på ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Ranch aussien er mindre en show aussien... men tøffere uten tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Labradorer er herlige! Min første hund var en denne rasen, het Sonni. :) Ho var en livat krabat, som alltid hadde noen krumspring på lur. Nå har jeg en Golden tispe som heter Tinka, men ho har 25% labrador i seg så ser mange av de samme taktene i henne, men alikevel ganske forskjellig personlighet på de to. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...