Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild

Recommended Posts

Positivt:

Livsglad

Kort hår - lite pelsstell

"Allroundhund" - størrelsen og gemyttet gjør at du kan bruke den i mye

Veldig arbeidsvillig - vil veldig gjerne tilfredsstille sin eier

Smart

Lettlært

Vennlig - både i gemytt og utseende

Energisk

Leken

Veldig glad i folk

Tilpasningsdyktig (derfor mye brukt som førerhund)

Akkurat passe mosjonsnivå for min del iallfall - gald i lange turer men blir ikke sur om turen en dag blir litt kortere

Negativt:

Hopper veldig mye opp på folk - dette må avlæres men det er ikke alltid like lett

Røyter en del, men det gjør jo mange raser

Negativt/positivt, alt etter hvordan du ser det:

VELDIG matglad. Positivt når det gjelder trening, labradoren gjør alt for en godbit, negativt fordi den gjerne stjeler mat fra kjøkkenbenken osv.

Veldig glad i vann. Positivt på varme dager når hunden må kjøle seg ned. Negativt fordi labradoren gjerne finner den største sølepytten og legger seg oppi den. Blir dermed både skitten og våt.

Labradoren har denne størrelsen:

Hanner: 55-57cm mankehøyde, 27-38kg

Tisper: 54-56cm mankehøyde, 25-32kg

Farger: Ensfarget svar, gult eller brunt. En liten hvit brystflekk er tillatt. Lyse klør på gul hund, mørke på brune og svarte. Brune hunder skal ha brunt nesepigment, svarte skal ha svart og gule skal ha mest mulig svart. Arveanleggene er ganske komplisert, men som tommelfingerregel kan du si at to svarte hunder kan få valper i alle tre fargene, to brune får som oftest brune, men kan få gule også. To gule hunder får alltid gule valper.

Pelsen består av vanntett, varm underull og dekkende, glatte hår oppå.

Rasen kommer opprinnelig fra Newfoundlandskysten der den hentet fisk i garn i iskaldt vann. Rasen ble tatt med til Enland og regnes som en Storbrittannisk rase. I 1887 fikk rasen navnet sitt, og i 1903 ble rasen anerkjent.

Rasens opprinnelige bruksområde er apportering. I dag brukes labradoren som narkotikahund, førerhund, apporteringshund på jakt, sporhund (både mennesker, blodspor og viltspor), lydighet, kløv, utstilling, turkamerat, agility også videre. Som nevnt tidligere kan labradoren brukes til det meste.

Vel, det var det jeg hadde i hodet sånn i farta. Har sikkert glemt en del, men har iallfall skrevet ned det viktigste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Rasen kommer opprinnelig fra Newfoundlandskysten der den hentet fisk i garn i iskaldt vann. Rasen ble tatt med til Enland og regnes som en Storbrittannisk rase. I 1887 fikk rasen navnet sitt, og i 1903 ble rasen anerkjent.

Kult, det visste jeg ikke :-o At den var så gammel og at den ble brukt i Canada :D

PS: Benedicte, skaff deg en avatar, da vettu' :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult, det visste jeg ikke :-o At den var så gammel og at den ble brukt i Canada :D

PS: Benedicte, skaff deg en avatar, da vettu' :wink:

Heh, skrev jeg så mye feil i innlegget der ja.. Huff da.. :oops:

Men ja, labradoren er ikke en rase som ble laget i forigårs for å si det sånn. De første labradorene kom til Norge rett etter 2. verdenskrig. Og jeg kunne skrevet mye mer.. Men spør heller, tenker jeg vi sier.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Kjente meg mye igjen i den rasebeskrivelsen din. :)

Har nemlig en Labrador R selv.

Alt stemmer hos oss - og hun skulle faktisk bli førerhund også.

Det eneset er at hun ikke har tatt sine første svømmetak enda - noe gærnt kanskje? Hun er snart 20 mnd, og har enda ikke svømt.

Men ja, istedet for å starte en ny tråd, setter jeg det her i stedet:

Labradoren er i dag "delt" i to grupper, som: selskapshund og jakthund.

Før ble den mest brukt til jakt, og jeg har lest at den var med på fuglejakt.

Når fuglen ble skutt, skulle hunden løpe ut i vannet og hente den.

Noe av dette har gjort at hunden har så kraftig hale som den har. Den ble nemlig brukt som ror.

Svømmehuden mellom tærene kommer nok også litt av dette.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg vet om labbisen er at de er veldig valpete valper!!! Ihvertfall er hunden til venninna mi det! Hopper en del, blir helt vill når det kommer besøk, greier ikke helt styre sin glede :D

Øhm, det hørtes kjent ut... :? :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom den virkelig fra deg, Ingvild? :)

Hahaha, sjekk datoen min på innlegget jeg skreiv om labradoren. Det var vel i den perioden jeg faktisk trodde på lederskap, hehe. :roll:

Og forresten: At labradorene er ville som valper vil jeg mer enn gjerne skrive under på. Tinka er vill fremdeles hun. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er klart du gjør, hun er jo beste-jenta! :P Jeg liker godt ranch-aussien jeg da. Litt større og røffere hunder.

Trente en labbis lenge tidligere :D Herlig rase, og utrolig matglad. Den er ikke helt min type da... men herlig er den :P Liker brukslabbisen til Charlotte veldig godt :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er klart du gjør, hun er jo beste-jenta! :P Jeg liker godt ranch-aussien jeg da. Litt større og røffere hunder.

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mentaliteten er rå. Det er en retriever med BC-hjerne, som tåler å bli tatt i og lærer ting superraskt og enkelt. Lett på potene, effektiv og enorm viltfinnerevne og arbeidsglede. En slik hund ville også passet til noen som trener LP eller AG med eliten som mål, pga farten og hukommelsen.

Det blir for dumt å avle gjeterhunder som ikke har gjete-blod i seg mener jeg. "jammen, jeg vil ikke ha en gjeterhund, jeg vil ha hund til agility" sier folk. Nei vel, men da burde man fortsatt avle på brukslinjer, for å få en mest mulig dyktig hund i det man vil trene! Det viktigste er at man ikke vanner ut egenskapene, men i stedet hele tiden tenker på neste generasjon og skaper en "bærekraftig" rase.

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tre ting Labradoren elsker. Og det er:

-Mennesker :)

-Mat (de kan spise til de sprekker for de har ikke magemål)

-Vann (bade)

Ellers er Labradoren en hund som gjerne hopper opp på folk når den skal hilse (er det nevnt i tråden?). Men dette trenes bort.

:) En flott hunderase! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tre ting Labradoren elsker. Og det er:

-Mennesker :)

-Mat (de kan spise til de sprekker for de har ikke magemål)

-Vann (bade)

Ellers er Labradoren en hund som gjerne hopper opp på folk når den skal hilse (er det nevnt i tråden?). Men dette trenes bort.

:) En flott hunderase! :)

Og en ting til! ;)

De elsker å bære på ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Ranch aussien er mindre en show aussien... men tøffere uten tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Labradorer er herlige! Min første hund var en denne rasen, het Sonni. :) Ho var en livat krabat, som alltid hadde noen krumspring på lur. Nå har jeg en Golden tispe som heter Tinka, men ho har 25% labrador i seg så ser mange av de samme taktene i henne, men alikevel ganske forskjellig personlighet på de to. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...