Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighetstrening tull?


litchi
 Share

Recommended Posts

Tolleren har virkelig blitt en tollertulling i det siste :no: Vi har hatt en lydhetstrening pause i jula og bare har klikkertrent litt småtriks.Nå når vi har begynt på treningen igjen har hun begynt å tulle.

Vi trener til å starte klasse 1. og alle øvelsene sitter, og nå begynner jeg litt mer konkurranserettet trening.

Det som er problemet er mellom hver øvelse så hopper hun, bjeffer og jokker på meg. Dette skjer når jeg ikke har gitt en kommando enda etter jeg har belønnet. Altså jeg kan gå FVF, hun går kjempebra, jeg belønner og hun begynner å tulle med meg igjen.. Hun avslutter hvis jeg gir en streng beskjed om at hun skal inn på plass igjen eller om jeg bare overser hun til hun slutter. Gir jeg hun noen annen slags oppmerksomhet synes hun dette er "kult" og fortsetter. Jeg vet ikke om hun gjør dette fordi hun er stressa, at hun ikke vet hva hun skal gjøre for å få neste godbit, dette vet jeg virkelig ikke... Hun er jo bare 1 år og snart 8 måneder, kanskje fortsatt mye hormoner eller noe (?).

Men spørsmålet er, hva kan jeg gjøre og hva kan dette skyldes? :innocent:

Forresten, hvor ofte har egentlig normalt tisper løpetid? Kan jo alltids hende hun snart har løpetid igjen.. Forrige gang var i september..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville lagt henne i dekk mellom hver øvelse for å gi henne en oppgave og noe å fokusere på. Det høres rett og slett ut som det koker over for henne enten av forventning eller frustrasjon (eller begge), og uansett hvor positivt jeg trener, ville jeg aldri stått og venta på at bikkja mi skulle bli ferdig med å jukke og bite i meg, ærlig talt.

Noen tisper har forholdsvis hyppige løpetider, men er denne atferden sammenfallende med hvordan hun oppførte seg før den forrige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lær henne legge seg, slik SEC sier, og gå vekk fra henne evt bind henne opp og gå vekk. Slik atferd er ikke å overse! Vi kan sikkert skylde på hormoner i hytt og pine, men er ikke det egentlig bare en fin fin unnskyldning for å la hunden fortsette med tullet?

Det høres ut som det koker i henne, er det mye selvstendig arbeid via klikkeren? Shaper du mye? Noen hunder takler det dårlig og det koker litt over i dem. Så kanskje holde på med en ting av gangen og være rask (og ekstremt nøye) til å sette på kommando. Så det ikke blir så mye å tenke på i hodet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var vell nesten akkurat slik hun var, derfor jeg mistenker det. Noe det da med stor sannsynlighet kan være, altså at hun får løpetid snart :)
Nei, jeg godtar det absolutt ikke, dette er ikke noe gøy akkurat. Har bare testet ut hva som har fungert/ikke fungert å gjøre. Har aldri klikkertrent noe særlig lydighetsøvelser, eneste er kassemetoden for utgangstilling, finpussing av utgangstillingen og holding av apportbukken. Det som kan ha gjort at det har blitt slik kan være at jeg, som sagt, i jula har trent mye triks med klikkeren og shapet inn ting. Skal nok ta en pause med dette.
Gode tips som skal prøves :)
Målet er å starte klasse 1 innen våren, så må fikse på dette her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det samme som SEC og AnetteH refererer til med min eldste. Han har vært en del utolmodig og detter ut fordi han ikke klarer å vente, og dermed begynte med abligøyer. La han i dekk der han måtte vente og fortsatte igjen. Det har fungert veldig bra her. Jeg gjør det fortsatt hvis han blir for ivrig og ikke klarer å styre seg selv med beskjed fra meg. Min yngste nærmer seg 11 måneder, og hun gjør jeg ihvertfall det med :P Når hun da legger seg, så blir det til at hun ligger å venter på neste skritt istedet for at hun løser opp og finner på tullball :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som veldig typisk stress det der, som fort kan skyldes både alder, hund og hormoner? Begynn å trene på å være rolig og avslappet mellom øvelser, f.eks. legg ned hunden som nevnt over. På trening ville jeg også jobbet med avslapping en del generelt, så det ikke koker over for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...