Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å slutte å grine.


Miss_92
 Share

Recommended Posts

Jenta mi på 6-7 måneder suttrer hele tiden. Når foreldrene mine kommer hjem, hun ligger i buret eller bare uten grunn så begynner hun plutselig å grine! Kan ligge i senga å kose åsså plutselig blir hun lei og begynner å klynke igjen. Ute på tur å hun blir utolmodig viss vi står i ro så griner hun å griner hun. Begynner å bli passe irretert. Vet ikke helt om jeg bare skal ignorere det eller om det er noe annet jeg burde prøve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte lese første linje to ganer, trodde du snakka om ett barn som suttrer hele tiden :P
Men asså, hun er ung og vilter, blir ting kjedelig må det sies ifra. Klynking i bur er normalt ihvertfall på denne alderen, det er nok "ingen ser meg" klynking. Mitt råd: Ignorer, ikke klapp eller oppmuntre når hun klynker, når hun slutter kan du rose å si "flink" eller noe slik. Etterhvert vill hun kanskje forstå att hvis hun er stille får hun kos :)
Kan jo også om dette ikke funker sette henne i "time out" enten i bur eller ett annet rom som hun må være i og får slippe ut når hun stilner, dette gjør jeg med min som bjeffer på "ingenting", nå er han mye flinkere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste hund var veldig pratsom da hun var liten. Hun kunne gjerne ligge og kose seg med et bein mens hun lagde gnålelyder for seg sjøl, og hun kan fremdeles komme med litt klynking hvis hun ikke føler seg forstått eller hun synes verden er litt kjedelig. Da pleier jeg bare å si på en trøstende, men bestemt måte at det ikke er lov til å gråte når en er så stor jente og har det så bra som hun har det, og da slutter hun.

Noen har bare mer på hjertet enn andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha den ligte jeg veldig godt! Jeg prøver å ignorere det så godt jeg kan er bare ikke så lett når hun begynner kl 6 på morningen å kjæresten min mener at hun er en utrent hund -.- da blir jeg greit forbanna på han! Jeg vet det er fordi jeg alltid slapp henne it av buret når hun var liten valp nestem vær gang hun klynket. Jeg prøvde å ignorere det da også men var ikke så lett å skille mellom "jeg må på do" klynking eller "dette liker jeh ikke". Nå vet jeg at hun klarer å holde seg frem til jeg står opp rundt 10-11 tiden før hun må på do. Det er mangen ganger når je har jobbet natt at hun ikke begynner å grine før i 15-16 tiden men noen ganger så begynner hun i 6 tiden på morningen å jeg vil bare prøve å få bort den klynke liden så godt som det lar seg gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun får ikke låvt å såve i stua av foreldrene mine fårdi hun tygger istykker plantene deres, hun får ikke såve i senga mi fårdi hun sparker i meg på natta så jeg ikke får såve å vist hun ligger på gulvet så hopper hun bare opp når jeg såvner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det høres jo ut som om hunden er veldig mye i bur (ikke for å gjøre det til en burdiskusjon) - og da er det jo ikke noe rart at hun klynker. Om hun er i bur fra du legger deg på kvelden til det passer deg å stå opp i ti-elleve tiden på formiddagen så er det jo ikke noe rart hunden klynker. Hvis hun da i tillegg er i bur når du går ut, går på jobb eller lignende og må sitte i buret til du kommer hjem igjen så blir det ekstremt mange timer i bur og da burde dere kanskje innse at dere ikke har ett liv som er kompatibelt med det å ha hund. (og nei, jeg er ikke burmotstander i det hele tatt faktisk, jeg bruker også bur når mine er unge, men er de i bur på dagen så er de løse om natta)

For meg så høres det ut som om hunden er understimulert rett og slett - hun kjeder seg og trenger ett litt mer aktivt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unskyld meg? hva **** vet du om min hund er understimulert!? Eneste tiden hun ligger i buret er om natten max 1 time iløpet av dagen mellom tiden jeg går på jobb kl 3 og foreldrene mine kommer hjem kl 4 jeg jobber bare deltid så jeg har mer tid til henne en de fleste. Hun får gå tur minst 1-2 timer i løpet av en dag og i tilleg får hun løpe sammen med Rocket sin hund flere ganger i uka! Og at jeg såver litt ut over dagen har ingentig å si får jeg legger meg ikke kl 22-23 men rundt 1-3 iløpet på grunn av joggen. vi går turer på natten og hun får springe i stua fram til jeg legger meg så det er det sammen som vis du legger deg tidligt og står opp med hunden tidligt. Å maken til frekkhet har jeg **** meg ikke hørt på lenge! at jeg ikke burde ha en hund? hvordan våger du å si noe slikt til noen du ikke kjenner og du vet streng tatt ikke va min hund og jeg gjør i løpet av en dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unornalt å tenke at hunden kan være understimulert når den klynker ofte...

Har hun vært sånn hele tiden? Har hun vondt?

Helt riktig og det er ofte også grunnen. Det var ihvertfall slik med Yaris. Dvs han var en høyaktiv kar som trengte at det skjedde noe hele tiden. Han klynket tiltross for lange turer, mental trening (og han var lite i bur). Løsningen hans var egentlig svært enkel, han bor nå sammen med en familie med flere barn og hunder, dermed skjer det stadig vekk noe og han er fornøyd.

Jeg ser du går tur med henne og slik, men trener du henne mentalt? Evt. hvor mye? Kan hende at hun får mer ro over seg dersom hun får brukt hodet sitt skikkelig. Jeg vet ikke hva hun er blanding av, men kan jo være endel aktive gener der som krever sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker i alle fall at min blir pipete og sutrete om lavaktivitetsperiodene strekker ut, så er ikke akkurat en unaturlig antagelse. Kan være lurt å se litt gjennomgående på aktivitetsnivået hunden har, og om det har endret seg.

Hunden er jo 6-7 mnd gammel, og var i denne alderen min begynte å trenge mer strukturert aktivitet. Vanskelig å trene ro uten at han hadde fått det nødvendige først, så passet på å variere mellom mye og lite aktivitet, både fysisk og mental trening. Strakk ut rodagene noe etterhvert som vi fikk mer rutine på det, og han har ganske god tålmodighet og høy pipeterskel nå.

Men det kan være andre grunner til pipinga og altså. Sykdom? Begynnende løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke frekt å anta at det kan være en understimulert hund, for syting kommer ofte av den slags. Mine syter også i labre perioder. (Men jeg lar de aldri tasse rundt og syte, hører jeg tegn til det ber jeg de gå å legge seg, så får de heller en litt lengre kveldstur enn vanlig.)

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du behøver ikke å gå så i forsvar Miss_92.

Min valp på 11 mnd sutrer og klager når han er understimulert, igår var han med på jobb og lå i bilen og vi kom hjem og rakk ikke gå tur og da lå han og sutret fordi han kjedet seg og ville gjøre noe, så gikk vi laaaaang laaaang tur og han var happy og sov godt.

Det høres jo veldig ut som hun er understimulert i forhold til alder om hun klynker og maser om du stopper opp, når du ikke vil gi henne oppmerksomhet, når hun ligger i bur ol. Evnt er hun bare bortskjemt og vant til for mye oppmerksomhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du behøver ikke å gå så i forsvar Miss_92.

Min valp på 11 mnd sutrer og klager når han er understimulert, igår var han med på jobb og lå i bilen og vi kom hjem og rakk ikke gå tur og da lå han og sutret fordi han kjedet seg og ville gjøre noe, så gikk vi laaaaang laaaang tur og han var happy og sov godt.

Det høres jo veldig ut som hun er understimulert i forhold til alder om hun klynker og maser om du stopper opp, når du ikke vil gi henne oppmerksomhet, når hun ligger i bur ol. Evnt er hun bare bortskjemt og vant til for mye oppmerksomhet?

Sorry altså, men jeg forstår godt at man går i forsvar jeg, når Belgerpia skriver "da burde dere kanskje innse at dere ikke har ett liv som er kompatibelt med det å ha hund". Og det etter å ha antatt at hunden er i bur på dagtid i tillegg til om natten.

Jeg tror fortsatt at TS bør vurdere å trappe opp mentalttreningen litt, samt også passe på at den innebærer rotrening for å se om dette har positiv innvirkning. Men jeg kan ikke si noe sikkert uten å sett hunden engang for det kan være andre årsaker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry altså, men jeg forstår godt at man går i forsvar jeg, når Belgerpia skriver "da burde dere kanskje innse at dere ikke har ett liv som er kompatibelt med det å ha hund". Og det etter å ha antatt at hunden er i bur på dagtid i tillegg til om natten.

Antagelsen var en forutsetning for det Belgerpia skrev da. Når antagelsen ikke er riktig så endrer det selvsagt på konklusjonen.

Jeg er enig med Belgerpia at hvis man ikke kan gjøre det på annen måte enn at hunden ligger i bur natt og arbeidsdag, så er man ikke i situasjon til å ha hund. Dette uavhengig av hva trådstarter gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelsen var en forutsetning for det Belgerpia skrev da. Når antagelsen ikke er riktig så endrer det selvsagt på konklusjonen.

Jeg er enig med Belgerpia at hvis man ikke kan gjøre det på annen måte enn at hunden ligger i bur natt og arbeidsdag, så er man ikke i situasjon til å ha hund. Dette uavhengig av hva trådstarter gjør.

Det er sant, men slike innlegg har ikke noe positivt for seg. Da kan man heller starte med å spørre hvor mye tid hunden tilbringer i buret per døgn, og deretter trekke en konklusjon :)

Tror de fleste av oss oppegående medlemmene her inne er enig i at hele natten i bur pluss en vanlig full arbeidsdag er for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er greit.

Uten at jeg vet så mye mer om trådstarters valp/unghund, og hva som eventuelt ligger bak, så ville jeg:

Etablert klarere rammer. Det innebærer å etablere en forskjell på lek/aktivitet og ro. Den aktiviteten som hunden får nå kan helt sikkert suppleres med litt mer mental trening/hverdagslydighet. Et unghundkurs kan kanskje være en idé. Inne ville jeg etablert en fast liggeplass, og begynt rotrening. Begynner hunden å grine/sutre når det ikke er ønskelig, be den gå å legge seg. Ikke aksepter sytingen, spesielt ikke når hunden har fått den aktiviteten den trenger. Belønn ønsket atferd, når hunden er på plassen sin, for eksempel med gode tyggebein (kjøp inn litt forskjellig, gjerne gode kjøttbein med litt mat på, det kan bli del av måltidene hennes også, og er dessuten god mental trim i seg selv).

Jeg ville hatt som mål at hunden ikke behøver å ligge i bur om natten. Da er det nødvendig å etablere en liggeplass og lære hunden at den skal være rolig inne. Vi leker ute. Den eneste leken som aksepteres inne er rolig lek når hunden er på plassen sin, for eksempel en tyggeleke eller tyggebein som nevnt ovenfor.

Alt dette er lettere sagt enn gjort, særlig når hunden har etablert uvaner (som jeg vil kalle syting). Nykomlingen her har også lett for å syte når han kjeder seg, så dette er noe jeg jobber med selv. Noe av dette kan være genetisk og medfødt, noen hunder er rett og slett bare mer vokale enn andre (moren til Calle, nykomlingen vår, gikk under navnet syte-Zeta, så vi vet hvor det kommer fra, hehe). Men det er ikke et problem for oss i dag. Stort sett finner han roen. Han kan begynne å trippe litt, følge etter og syte noe hvis jeg selv beveger på meg inne (forventer aktivitet, noe jeg svarer med å be han gå å legge seg, og forvente at han faktisk også gjør det). Når man har slike hunder tror jeg også det er viktig at det er eier som tar initiativ til aktivitet - ikke la deg styre av hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du behøver ikke å gå så i forsvar Miss_92.

Min valp på 11 mnd sutrer og klager når han er understimulert, igår var han med på jobb og lå i bilen og vi kom hjem og rakk ikke gå tur og da lå han og sutret fordi han kjedet seg og ville gjøre noe, så gikk vi laaaaang laaaang tur og han var happy og sov godt.

Det høres jo veldig ut som hun er understimulert i forhold til alder om hun klynker og maser om du stopper opp, når du ikke vil gi henne oppmerksomhet, når hun ligger i bur ol. Evnt er hun bare bortskjemt og vant til for mye oppmerksomhet?

Selfølgelig går jeg til forsvar når noen mener at jeg ikke klarer å ta vare på min egen hund og ikke brude ha henne.

Jeg sier det bare så jeg kan bli fort ferdig med dette. Hunden min er ikke understimulert, Hun får lange turer å jeg trener henne mentalt også hvær dag. Trener innkaling vær gang vi er ute å går tur (vis det lar seg gjøre at hun går løst) Der begynner hun også å klynke vis jeg ber henne sitte å bli og går litt lengre vekk fra henne. Hun er rett og slett utolmodig. Jeg trener triks inne også som når hun blir for giret at hun skal komme på plass, der syter hun igjen. Med en gang hun må ligge vedisden av meg der jeg sitter så er hun ikke fornøyd. Det gjelder også når jeg går tur og stopper får å hilse på noen jeg kjenner. Med en gang hun blir utolmodig så begyner hun å syte igjen.

Jeg har selv vurdert om det kunne være at hun var understimulert men jeg har begynnt å trene mer og gå lengre turer så jeg tviler på at det er grunnen. (Og det har jeg gjort i 2 måneder nå etter hun har blitt støre)

Men sytingen har vært der siden jeg fikk henne.

Ja, det er greit.

Uten at jeg vet så mye mer om trådstarters valp/unghund, og hva som eventuelt ligger bak, så ville jeg:

Etablert klarere rammer. Det innebærer å etablere en forskjell på lek/aktivitet og ro. Den aktiviteten som hunden får nå kan helt sikkert suppleres med litt mer mental trening/hverdagslydighet. Et unghundkurs kan kanskje være en idé. Inne ville jeg etablert en fast liggeplass, og begynt rotrening. Begynner hunden å grine/sutre når det ikke er ønskelig, be den gå å legge seg. Ikke aksepter sytingen, spesielt ikke når hunden har fått den aktiviteten den trenger. Belønn ønsket atferd, når hunden er på plassen sin, for eksempel med gode tyggebein (kjøp inn litt forskjellig, gjerne gode kjøttbein med litt mat på, det kan bli del av måltidene hennes også, og er dessuten god mental trim i seg selv).

Jeg ville hatt som mål at hunden ikke behøver å ligge i bur om natten. Da er det nødvendig å etablere en liggeplass og lære hunden at den skal være rolig inne. Vi leker ute. Den eneste leken som aksepteres inne er rolig lek når hunden er på plassen sin, for eksempel en tyggeleke eller tyggebein som nevnt ovenfor.

Alt dette er lettere sagt enn gjort, særlig når hunden har etablert uvaner (som jeg vil kalle syting). Nykomlingen her har også lett for å syte når han kjeder seg, så dette er noe jeg jobber med selv. Noe av dette kan være genetisk og medfødt, noen hunder er rett og slett bare mer vokale enn andre (moren til Calle, nykomlingen vår, gikk under navnet syte-Zeta, så vi vet hvor det kommer fra, hehe). Men det er ikke et problem for oss i dag. Stort sett finner han roen. Han kan begynne å trippe litt, følge etter og syte noe hvis jeg selv beveger på meg inne (forventer aktivitet, noe jeg svarer med å be han gå å legge seg, og forvente at han faktisk også gjør det). Når man har slike hunder tror jeg også det er viktig at det er eier som tar initiativ til aktivitet - ikke la deg styre av hunden!

Takk Det var mangen gode råd her. Jeg vet selv at inne burde være ro plass men jeg har rett og slett hatt får mye på hodet i det siste til å trene det av. Men jeg skal begynne på det så fort som mulig ;)

Jeg kommer til å ha henne i bur når jeg såver på natten det kommer ikke til å endres før hun slutter å bite på ting som ikke er hennes. Hun har tidligere tyggd istykker en internet ledning, PS3 headsett til kjæresten, 2 mobil laderer og ett vanlig headsett når hun har vært løs på natten (rett og slett får hun kjeder seg) Og da klynker hun også når hun kjeder seg.

Dette skal jo trenes av og hun begynner å bli flinkere har ikke vært noe som har blitt ødelagt på ei go stund nå (utenom plantene til far) men hun ligger ikke i bur mer en 8 timer i løpet av et døgn og det er når jeg såver. på sommer har jeg lagt et egent rom til henne i kjelleren. Men det er rett og slett får kaldt til at hun kan være der nå på vinteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selfølgelig går jeg til forsvar når noen mener at jeg ikke klarer å ta vare på min egen hund og ikke brude ha henne.

Jeg sier det bare så jeg kan bli fort ferdig med dette. Hunden min er ikke understimulert, Hun får lange turer å jeg trener henne mentalt også hvær dag. Trener innkaling vær gang vi er ute å går tur (vis det lar seg gjøre at hun går løst) Der begynner hun også å klynke vis jeg ber henne sitte å bli og går litt lengre vekk fra henne. Hun er rett og slett utolmodig. Jeg trener triks inne også som når hun blir for giret at hun skal komme på plass, der syter hun igjen. Med en gang hun må ligge vedisden av meg der jeg sitter så er hun ikke fornøyd. Det gjelder også når jeg går tur og stopper får å hilse på noen jeg kjenner. Med en gang hun blir utolmodig så begyner hun å syte igjen.

Jeg har selv vurdert om det kunne være at hun var understimulert men jeg har begynnt å trene mer og gå lengre turer så jeg tviler på at det er grunnen. (Og det har jeg gjort i 2 måneder nå etter hun har blitt støre)

Men sytingen har vært der siden jeg fikk henne.

Takk Det var mangen gode råd her. Jeg vet selv at inne burde være ro plass men jeg har rett og slett hatt får mye på hodet i det siste til å trene det av. Men jeg skal begynne på det så fort som mulig ;)

Jeg kommer til å ha henne i bur når jeg såver på natten det kommer ikke til å endres før hun slutter å bite på ting som ikke er hennes. Hun har tidligere tyggd istykker en internet ledning, PS3 headsett til kjæresten, 2 mobil laderer og ett vanlig headsett når hun har vært løs på natten (rett og slett får hun kjeder seg) Og da klynker hun også når hun kjeder seg.

Dette skal jo trenes av og hun begynner å bli flinkere har ikke vært noe som har blitt ødelagt på ei go stund nå (utenom plantene til far) men hun ligger ikke i bur mer en 8 timer i løpet av et døgn og det er når jeg såver. på sommer har jeg lagt et egent rom til henne i kjelleren. Men det er rett og slett får kaldt til at hun kan være der nå på vinteren.

Har du tenkt på at hun kanskje er overstimulert da? overstimulerte hunder blir også streset,piper og bråker fordi de rett og slett er vant til at ting skjer hele tiden.

Vurdert rotrening?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har til tider fått for mye aktivitet og da vil han ha det sånn HELE tiden, og da blir han sytete. Han VIL det skal skje noe raskt og er utålmodig. Det er viktig å variere aktivitetsmengden, men på unge hunder så trenger de mer aktivitet pga de er mer aktive enn voksne. Så hvis du mener du gir hunden nok trim og hjernetrim, er det kanskje at hunden er for rastløs og du må veilede hunden bedre med krav. Si at den skal legge seg, ikke vandre omkring osv. Utendørs kan du gjøre flere ting som er rolig for hunden. Dra til parken og sitte på en benk. Overhør pipingen og gå videre når DU vil. Det er irriterende med piping, men er du tålmodig vil det muligens gå seg til. Ha struktur og regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt på at hun kanskje er overstimulert da? overstimulerte hunder blir også streset,piper og bråker fordi de rett og slett er vant til at ting skjer hele tiden.

Vurdert rotrening?

Min hund har til tider fått for mye aktivitet og da vil han ha det sånn HELE tiden, og da blir han sytete. Han VIL det skal skje noe raskt og er utålmodig. Det er viktig å variere aktivitetsmengden, men på unge hunder så trenger de mer aktivitet pga de er mer aktive enn voksne. Så hvis du mener du gir hunden nok trim og hjernetrim, er det kanskje at hunden er for rastløs og du må veilede hunden bedre med krav. Si at den skal legge seg, ikke vandre omkring osv. Utendørs kan du gjøre flere ting som er rolig for hunden. Dra til parken og sitte på en benk. Overhør pipingen og gå videre når DU vil. Det er irriterende med piping, men er du tålmodig vil det muligens gå seg til. Ha struktur og regler.

Det kan godt være. Jeg skal prøve det ut, det kan jo være at hun er overstimulert. Skal prøve med litt rotering. Det er bare det at vær gang jeg har vært syk eller har vært ute en helg (de dagene jeg ikke har årket eller hatt tid til å gå turer eller trene) så har min mor eller tante passet henne får meg. Så jeg har ikke tenkt på at hun kan være overstimulert. Det har jo vært noen få dager der jeg har vært sliten etter nattevakter osv at jeg bare har sluppet henne i hagen og gått mindre turer med henne, men jeg har fortsatt trent hjemme. Men da har somregel min far og stemor tatt henne med på deres turer som de tar vær dag (på en halvtime time) Kanjse jeg skal begynne med litt rotering :) Tnx ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...