Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for å kalle det bruks/jakt/gjeteravl?


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

Når det kommer til gjeterhund vil jeg si det er bruksavl om man avler på hunder som brukes til daglig arbeid/sanking selv om de ikke har gjeterhundprøve. Likevel ville jeg sett etter noen med gjeterhundprøve bare for dokumentasjonens skyld, evt at jeg selv får de foreldrene i praktisk arbeid.

Om hunden IKKE brukes i praktisk arbeid med sau, så synes jeg det kreves mer enn en godkjent gjeterhundprøve for å kalle det seriøst gjeterhundavl. En hund som ikke brukes i daglig arbeid med sau bør ha vært med på sanking noen ganger eller ha gått flere godkjente prøver og være godkjent klasse 3 for at jeg personlig kan føle meg trygg på at det er en god gjeterhund som blir brukt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaaa.. Skal man se stort på det, så er vel bruksavl egentlig bare en unnskyldning til å avle bikkjer uten å bry seg to sekunder om det ser ut som den rasen de er, kontra utstillingsavl som egentlig bare er en unnskyldning til å avle bikkjer uten å bry seg to sekunder om de innehar de mentale egenskapene rasen skal ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg egentlig uttale meg om brukshundavl. Men JAKThundavl mener jeg mye om. Og teoretisk sett blir det noe i samme gate? Eller jaktegenskaper ligger nok mer i det genetiske, mens bruksegenskaper kanskje er mer arbeidslyst, som blir foredlet og trent fram til noe konstruktivt. Anyways...

Skal man selge sine valper med et bestemt øyemed, skal foreldrene ha dokumenterte egenskaper. Altså de skal være premiert i relevant prøvegren. Helst flere generasjoner bakover bør ha relevante premieringer.

Selvsagt kan en hund være god som gull, selv om den aldri har stillt til start på en prøve. Men hvem vet det da? Du kan feks skyte masse dyr for en hund som i praksis ikke "gjør en dritt". Du kan skyte dyr for bestemora di, om hun stabber seg gjennom et skogholt, og posten på andre siden skyter dyret hun har støkket ut. Det gir henne ikke jaktegenskaper;-)

Man kan selvsagt velge å si at "dette er en Jakt/brukshundrase, og valpen din vil bli en jakt/brukshund" selv om foreldrene ikke er prøvd/brukt/premiert. Men i praksis er dette ofte ren svindel. For mange kjøper faktisk katta i sekken, og sitter igjen med en ubrukelig hund.

Men dette følger jo gjerne hverandre; kvalitetsbeviste valpekjøpere velger hund fra dokumenterte linjer/foreldre. Og dermed blir det større sjans for premierte avkom, og en god statistikk. Selvsagt kan en "outsider" vise seg å ha gode egenskaper (flaks). Men da har den gjerne havnet hos en som ikke starter på prøver, og det forblir udokumenteret...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er dypt enig med 2ne her.. men siden man liker å kverulere:

Jeg personlig er i utgangspunktet imot å kalle noe som helst "gjeteravl"/"jaktavl"/"bruksavl" for dette synes jeg er gitt av hunderasen og egenskapene som hører til rasen. Problemet kommer vel egentlig for noen raser når man definerer hva er rase-egenskapene.

AK er et glimrende eksempel synes jeg. I mine øyne så er en AK en brukshund og all AK-avl er bruksavl, men det behøver ikke være "god" bruksavl. Om den er god eller dårlig, er da gitt av hvor bruks-meritterte avlshundene og avkommet er/blir.

Men AK er egentlig en gjeterhund, men så sier man at WK er gjetervarianten av AK.. samtidig som det finnes en rekke AK-er med gjeterhundprøve (ihvertfall i Sverige) og da begynner det å bli for surrete for meg å være prinsipiell.

Så sum summarum: synes 2ne sa det best jeg!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sum summarum: synes 2ne sa det best jeg!

Morsomt på en måte, siden jeg egentlig ikke svarte på det det ble spurt om ;)

Skal man være litt seriøs, så syns jeg all avl burde være rasehundavl, altså at man avler både for eksteriør og for bruksegenskaper. Nå er det langt mellom rasene som fortsatt brukes til det de opprinnelig var avlet for, som enten har fått andre arbeidsoppgaver, eller som ikke lenger har noen utover det å være hund. Men optimalt så burde man kunne avle sunne, mentalt friske hunder. Optimalt så er ingen rase delt i "show" og "bruks", jeg ser ikke at det er positivt på noen som helst måte at man snevrer inn genpoolen enda mer enn det man alt har gjort når man har delt opp hunder i raser.

Nå har jeg en rase som er såkalt brukshundrase, og en rase som er såkalt selskapshundrase. En skulle tro at det gjengs over var flere som avlet brukbare hunder i brukshundrasen enn det er i selskapshundrasen, men når sant skal sies, så er det bare en håndfull oppdrettere som avler hunder som kan brukes i brukshundrasen, det er ikke noe vanskeligere å finne noe som kan brukes i selskapshundrasen enn det er i brukshundrasen. Det er sånn passe ironisk, er det ikke? Forskjellen er at i brukshundrasen så kan jeg finne bruksavlede hunder, altså hunder fra linjer som faktisk kan bevise at de jobber, enten fordi de er tjenestehunder eller fordi at de konkurrerer på et forholdsvis høyt nivå. Men når de knapt ser ut som den rasen de er registrert som, så er ikke de hundene noe for meg.

Oppdretteren av selskapshunden kunne, om man skulle bruke malen for hva den gjengse sonis mener er bruksavl, for bruksoppdretter :P Hun veit hva bruksegenskaper er, hun mentaltester og jobber med sine avlstisper, hun ønsker at valpekjøperene skal mentalteste sine hunder, og hun selger gjerne til folk som skal ha konkurransehund. Men det er ikke bruksavl. Det er bra hundeavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I begrepet brukshundoppdrett legger jeg linjer/oppdrett innenfor enkelte raser som er avla for og virkelig brukes feks til bruks eller tjeneste og som viser at de kan. Det samme med gjeterhunder og gjeting og jakthunder og jakt osv. Men og ha et bruksrettet oppdrett blir noe litt annet for meg, og kanskje en betegnelse som jeg bruker mer i forbindelse med litt mindre tradisjonelle bruksraser. Om man har puddel, staff eller mops (eller hvilken som helst annen rase) så kan man jo drive bruksrettet avl og ha et oppdrett som gir hunder med bedre arb evne enn gjennomsnittet for rasen og da kunne jeg kalt det bruksrettet selv om det ikke er en reinspikka brukshund.

Om det hadde gått en generasjon hvor ingen avkom hadde vært ut og skaffet resultater/bevis så hadde jeg fortsatt kalt det en brukshund om den hadde mange generasjoner med arbeidsjern bak seg. Slekta faller jo ikke sammen om 1 generasjon lever som sofapoteter eller turkompisser, genene er jo der. Men flere generasjoner uten målretta avl så er det jo vanskelig og si hva man sitter igjen med da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I rasen min mener de aller fleste at brukshunder har stamtavle slik og sånn, utstillingshunder med stamtavle sånn og slik. Mange brukshunder har aldri startet i noe løp, noen blir knapt nok brukt på tur. Og siden de er "brukshunder" så har de sjelden utstillingsresultater heller.

De fleste hunder av utstillingslinjer blir også brukt, men å si at de har noen bruksegenskaper i behold selv med generasjoner uten testing i løp blir nærmest som å banne i kirken for enkelte av bruksfolket.

For meg er et GODT brukshundoppdrett et oppdrett hvor bruksegenskapene blir gjennomtestet, løp blir startet, hundene blir stilt ut i alle fall 1 gang (evt har oppdretter nok snøring til å holde hundene innenfor standardens rammer selv), hundene blir øyenlyst. Slike oppdrettere finnes, men de er i mindretall.

For egne hunders vedkommende og mitt oppdrett så ville jeg aldri solgt en valp som trekkhund. De trekker jo, de elsker det til og med. De har bedre utholdenhet enn fart (men er jo ikke testet i LD så kan ikke si noe om den delen - ikke er de måbevisst trent eller fartstrent heller så ting kunne sikkert vært noe annerledes om treningen var annerledes). De valpene jeg selger, selger jeg som fritidshunder (evt med utstillingspotensialer). Når jeg til neste sesong har tenkt å prøve gjengen i et løp eller to så er de fortsatt ikke "brukshunder" men utstillingshunder som kan brukes og har et minimum av bevis på nettopp det (utstillingsdelen er godt dokumentert i resultater både på den enkelte hund og i mange ledd bakover).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...