Hundesport – full av konflikter, juks og korrupsjon

[Mari]

For min del - med en ferdig champion - hadde nok ukjent dommer vært helt kurant. Det som hadde vært litt kjedelig, var jo om man reiste for å evt konkurrere om det siste certet for et championat, for så å oppdaget at søren og - den dommeren har vi jo fått cert av fra før - og dermed vil ikke det certet bli tellende - og man må dra enda en gang (for oss som reiser i hytt og pine og stiller for annet enn cert og championat gjør det jo ikke stort, men det er kanskje litt kjipt for mange andre).

Det er et godt poeng også.

Jeg begynte å skrive noe om dette med konkurranseaspektet i forrige post, men fikk ikke formulert meg skikkelig, så jeg droppa det, men det er klart at det er når konkurranse kommer inn i bildet man får problemet med både misunnelse, vilje til å jukse etc etc. Men så er det jo også - for nerdene av oss - akkurat konkurranseaspektet som gjør det hele spennende og bidrar til at vi dukker opp gang på gang liksom *ler*.

Ja, det er jo den biten jeg ikke skjønner. Men jeg eier ikke konkurranseinstinkt, altså på et helt patetisk nivå. Jeg klarer bare å se utstilling i lys av sin funksjon, jeg skjønner ikke moroa med det. Vi henger sammen forskjellig der altså. For min del kunne konkurransen vært fjernet totalt, men jeg ser jo at da hadde nok antallet oppmøtte rast betraktelig.

Problemet i forhold til å "få lov til" å kritisere dommere, er jo dessverre at folk verken opptrer høflig eller respektfullt, ikke er de objektive heller - men øser ut av seg sin vrede over denne inkompetente imbessile og senile idioten som tror han vet hvordan bikkja ser ut . Jeg skjønner at NKK ønsker å begrense muligheten til å spy eder og galle ut over dommere (hvem ønsker vel å bli dommer om man stadig skal utsettes for dritt i all offentlighet liksom), men det bør absolutt være åpent for en saklig kritikk og vurdering av dommernes gjerninger.

Ja, nettopp, jeg forsøkte også å si noe om dette. Jeg forstår hensikten, men alikevel kommer det med noen negative konsekvenser, sant. Det er kjipt. Finnes det alternativer? Jeg kjenner iallfall at jeg har et prinsippielt problem med at man må betale for å klage.

Det som er problematisk med bedømmelsen er jo at det BLIR veldig subjektivt fra dommerens side, selv om de har en standard å forholde seg til.

Nå er jeg litt usikker på hvordan det er pr i dag, men da jeg var aktiv i raseklubben og satt i styret der (hvilket jeg gjorde i mange år), så var det slik at klubben kunne sette opp en ønskeliste over dommere vi ønsket på rasen. DET syntes jeg var problematisk fordi vi da måtte liste opp en hel rekke dommere. Det hadde vært mye bedre om det var mulig å heller sette opp ei liste over hvilke dommere vi IKKE ønsket - den ville blitt langt kortere . Jeg skrev til NKK angående dette, men vi fikk vel aldri noe svar på det...

Absolutt rom for forbedring med andre ord. Iallfall når jeg ser Lines svar litt lengre ned. NKK må altså også ta sin del av skylda.

Joda, man har sine grenser og ønsker å kontrollere disse, jeg har ikke problemer med den biten i det hele tatt. Men samtidig har jeg tillit til hunden min, at hun ikke vil ta skade av at andre overtrår mine grenser. (unntaket med barn er for barnets skyld, ikke bikkjas) Selv om jeg ikke nødvendigvis stoler på (hunde)folk, så stoler jeg på bikkja mi.

Igjen handler det ikke om hva hunden tar skade av, men ikke engang en knallsolid hund skal oppleve å bli behandlet råttent. Det er et tillitsbrudd om eieren leverer fra seg lenka og hunden blir utsatt for slikt, uansett hvor bra bikkja er, og det er derfor enkelte har problemer med dette og dermed ikke ønsker å ta den - om enn lille - risikoen.

At du personlig ikke har problemer med det, er ikke relevant i det hele tatt.

For til tross for gode hensikter og kontrollbehov opplever vi jo alle at våre grenser overtråkkes minst en gang ila hundens levetid, og da skjønner jeg ikke den voldsomme motstanden mot å gi fra seg kontroll noen få minutter for å få sjekket (til en viss grad) om dommeren dømmer slik de skal.

Men det er ikke opp til deg å forstå. Det er opp til deg å respektere.

edit. Legge til noe så jeg ikke så så sur ut.

Endret 4. Januar 2013 av Mari

[Siri]

Jeg hadde gitt fra meg henne til nesten hvem som helst jeg, så lenge de hadde nogenlunde vett til å holde henne i bånd nær en vei. Hun er totalt ukomplisert å ha med å gjøre, enten det er hjemme, i byen eller i skogen, grei med andre hunder, trekker omtrent ikke i båndet, stikker ikke osv. Så lenge de de kontrollerte kun en ting, at hun ikke skal hilse på barn, så hadde jeg ikke vært engstelig i det hele tatt. Oabba har litt mere issues, som at hun oppsøker folk, kan være bøs med fremmede hunder og kan reagere voldsomt på ting (men avreagerer kjappt) så der hadde jeg vurdert det bittelitt mer.

Men her har du jo allerede lagt inn en rekke ting som en handler også må ta hensyn til, sant? Noe vedkommende ikke nødvendigvis vet - eller greier å håndtere, sant?

benched show er dette noe som skjer ofte i Norge?Bare litt nysgjerrig da jeg aldri har opplevd det enda,men så har kanskje ikke jeg raser der det er aktuelt heller :angel:

Jeg har faktisk aldri hørt om dette noe som helst sted, jeg, verken her eller i utlandet, men nå vet jeg jo ikke om alt som foregår heller, så *ler*.

Hvis jeg er dommer av det slaget som beskrives i bloggen, så kunne jeg sagt til "bestevennene" mine at jeg skal dit å dømme. Da er man jo like langt?

Jeg opplevde dette en gang jeg, faktisk - men det var innen bruks! Jeg møtte en fyr i skogen som også skulle trene sine hunder, og vi kom i prat. Jeg nevnte sånn vagt at det hadde vært artig å ta en brukshundkåring med hundene mine (dette er himla mange år siden *ler*), men at jeg ikke visste helt hvor og hvordan liksom. Da sa fyren at han skulle dømme der og der, og at jeg måtte møte der så gikk det nok fint. Og ja - jeg møtte jeg, og det gikk akkurat så bra at vi bestod *ler*. At jeg måtte dytte den ene bikkja gjennom sporet var bra nok til å få bestått iallefall *ler*.

For til tross for gode hensikter og kontrollbehov opplever vi jo alle at våre grenser overtråkkes minst en gang ila hundens levetid, og da skjønner jeg ikke den voldsomme motstanden mot å gi fra seg kontroll noen få minutter for å få sjekket (til en viss grad) om dommeren dømmer slik de skal.

Joda, det kan skje at grenser overtråkkes, men som regel har vi ikke betalt for det på forhånd...

Det er selvsagt praktiske utfordringer ved en slik løsning. Så det måtte man eventuelt utviklet. Men grunntanken min er i alle fall å i mindre grad la dommeren kunne avgjøre påmelding, slik at det blir mest mulig "likt for alle". Det mest ideelle, men som av økonomiske årsaker antakelig vis ikke går an å gjennomføre, ville jo vært å ha to dommere på hver rase, som begge fikk si sin mening.

Det var jo pga misnøye med endommersystemet (og sikkert en del andre ting) at NHL ble opprettet. De har vel flerdommersystem, men jeg anser jo ikke utstillingene i regi av NHL som spesielt mer objektive og bra av den grunn (iallefall ikke når jeg ser en av hundene som visstnok ble BIS på en internasjonal utstilling hos NHL, men som knapt nok greier å få sine CK'er på vanlige utstillinger).

All den tid NKK gir beng i raseklubbens ønsker så oppleves dette mer som et spill for galleriet fra NKKs side. Husker vi et år kom med tilbakemelding om at finske dommere samt østeuropeiske ikke var ønsket - et par år etterpå var halvparten av dommerne fra Finland og resten var lett blanding. Tror vi sluttet å komme med innspill ang det da..

Men at NKK har en vei å gå mht kvalitetssikring av dommere er tydelig. Dommerutdanningen her i Norge (Norden?) er jo mye mer omfattende enn i andre land. Det burde vært en enighet i forhold til FCI hvordan man skal utdanne dommere.

Ja, jeg er enig - det hjelper ikke å sette opp lister over det ene eller andre så lenge NKK overhodet ikke bryr seg om dem. Jeg minnes en sak for en del år siden, der en dommer totalt ignorerte en hund som beit handleren til en annen hund inne i ringen. Hunden som beit ble premiert med cert og bir. Dette var selvsagt helt uakseptabelt (at hunden sikkert beit etter den andre hunden synes jeg ikke er formidlende overhodet) og vi rapporterte inn til NKK at vi overhodet ikke ønsket å ha en slik dommer på vår rase. Ved neste NKK-utstilling fikk vi dommerbytte, og gjett hvem som var satt opp som dommer?

Ja, det er jo den biten jeg ikke skjønner. Men jeg eier ikke konkurranseinstinkt, altså på et helt patetisk nivå. Jeg klarer bare å se utstilling i lys av sin funksjon, jeg skjønner ikke moroa med det. Vi henger sammen forskjellig der altså. For min del kunne konkurransen vært fjernet totalt, men jeg ser jo at da hadde nok antallet oppmøtte rast betraktelig.

Det er forskjell på folk ja - og noen av oss har vel litt mer konkurranseinstinkt enn godt er *ler*.

Ja, nettopp, jeg forsøkte også å si noe om dette. Jeg forstår hensikten, men alikevel kommer det med noen negative konsekvenser, sant. Det er kjipt. Finnes det alternativer? Jeg kjenner iallfall at jeg har et prinsippielt problem med at man må betale for å klage.

Jeg tror dette med betaling på forhånd for å klage ble innført for at folk faktisk skulle tenke seg om en gang eller to før de framsatte det som oftest bare var misnøye med at dommeren ikke likte bikkja, liksom *ler*. For jammen meg er det mange rare hundefolk som lager kvalm og bråk av ingenting.

Absolutt rom for forbedring med andre ord. Iallfall når jeg ser Lines svar litt lengre ned. NKK må altså også ta sin del av skylda.

Jepp, det er utvilsomt det

[Guest Belgerpia]

Jeg har faktisk aldri hørt om dette noe som helst sted, jeg, verken her eller i utlandet, men nå vet jeg jo ikke om alt som foregår heller, så *ler*.

Vanlig i USA og England i alle fall - men det er vel kun katteutstillinger som har fremmed handler. På hundeutstilling er det eier eller den eier velger som viser hunden. Hundene skal være tilgjengelig hele utstillingsdagen og kan ikke forlate utstillingsområdet før utstillingen er avsluttet. Hundene står i båser eller bur utenom bedømmelsen og det er mulig for publikum å gå rundt å se.

(sjekket nå, ikke så vanlig lenger -men Westminster er en slik utstilling - det er todagers og du får ikke ta med deg hunden hjem med mindre du betaler ett depositum som du får igjen når du kommer med hunden dagen etter)

[Siri]

Vanlig i USA og England i alle fall - men det er vel kun katteutstillinger som har fremmed handler. På hundeutstilling er det eier eller den eier velger som viser hunden. Hundene skal være tilgjengelig hele utstillingsdagen og kan ikke forlate utstillingsområdet før utstillingen er avsluttet. Hundene står i båser eller bur utenom bedømmelsen og det er mulig for publikum å gå rundt å se.

(sjekket nå, ikke så vanlig lenger -men Westminster er en slik utstilling - det er todagers og du får ikke ta med deg hunden hjem med mindre du betaler ett depositum som du får igjen når du kommer med hunden dagen etter)

Men da er jo ikke poenget at man har fremmed handler, men at man må være der til "the bitter end". Slik har det vel vært på mange utstillinger (jeg trodde det var slik på alle utstillinger i England f eks) i utlandet iallefall - forøvrig et greit konsept som gir menigmann anledning til å se de rasene de kom for å se - når det passer dem .

[Pringlen]

Mer blogg fra samme kant..

[Guest Belgerpia]

Men da er jo ikke poenget at man har fremmed handler, men at man må være der til "the bitter end". Slik har det vel vært på mange utstillinger (jeg trodde det var slik på alle utstillinger i England f eks) i utlandet iallefall - forøvrig et greit konsept som gir menigmann anledning til å se de rasene de kom for å se - når det passer dem .

Ja, og det skriver jeg også - at det egentlig betyr det, men at man da kan gjøre som man gjør på katteutstillinger - ha en gjeng utvalgte handlere som handler alle hundene (som de da av og til gjør på katteutstillinger).

Men det er tydeligvis ikke noe tema *ler* Folk er redd for varige men på hundene.

Og jeg mener at man ikke behøver å ha noe å frykte jeg da - er bikkja god nok så får den jo en bra bedømmelse uansett hvem som holder i båndet.

Grunnen til mitt forslag var jo egentlig bare for å prøve å si at det finnes en måte å kontrollere dommerne på. Jeg stiller så lite at for meg spiller det ingen rolle - melder jeg på så gjør jeg det for dommere jeg vet hundene mine har gjort det greit for.

[tulip]

Men her har du jo allerede lagt inn en rekke ting som en handler også må ta hensyn til, sant? Noe vedkommende ikke nødvendigvis vet - eller greier å håndtere, sant?

Hvor må en handler ta så hensyn til bilvei og barn (i en utstillingsring) at det ikke kan gjøres med milde metoder? Eller at hunden oppsøker folk og er bøs med fremmede hunder? Med bånd på er ikke noe av dette et problem med mine, de vet de er fast de. Og svjv er det påbudt å holde i lina inne i utstillingringen.

Selv om du har sett enkelte være ufine med hunder i ringen, betyr det ikke automatisk at alle handlere er slik.

Hva er ditt forslag for å kvalitetsikre dommere, iom at du også har enkelte du aldri vil stille for igjen?

[MonicaT]

Jeg tror nok noen av og til blir bortdømt - alle dommere ER ikke like bra på å bedømme hunder generelt, eller enkeltraser spesielt - men over tid, om man stiller mange nok ganger, så vil man se en trend i bedømmelsen - og det er vel gjennomsnittet av alle de bedømmelsene man får i løpet av et lengre tidsrom som sier noe om hunden, egentlig. En hund som får CK på hver utstilling, men en og annen gangen ikke får det - ER mest sannsynlig en hund av championkvalitet, mens en hund som varierer mellom blått og rødt - og av og til slumper til å få en CK - er mest sannsynlig ikke av championkvalitet.

På min rase er det her problemet ligger, folk synes generelt ikke utstilling er så gøy og det er ofte kun de med gode hunder som stiller masse. Mens de "dårlige" er på en eller to utstillinger og når slike hunder får cert og blir BIR (når de egentlig skulle hatt very good), så skaper dette enda mer misnøye og at utstilling bare er tull. Om en hund hadde blitt stilt på eks 3 eller 4 utstillinger, så kunne man fått en bedre inntryk av hunden. Om den eks fikk 3 VG og 1 Ex så sier det selv hva hunden egentlig er. Får den 3 Ex så er den excellent.

[Siri]

Ja, og det skriver jeg også - at det egentlig betyr det, men at man da kan gjøre som man gjør på katteutstillinger - ha en gjeng utvalgte handlere som handler alle hundene (som de da av og til gjør på katteutstillinger).

Men det er litt forskjell på å "handle" en katt - og å handle hund, synes du ikke?

Men det er tydeligvis ikke noe tema *ler* Folk er redd for varige men på hundene.

Og jeg mener at man ikke behøver å ha noe å frykte jeg da - er bikkja god nok så får den jo en bra bedømmelse uansett hvem som holder i båndet

Nei, jeg er ikke redd for varige mèn, men jeg vil da for søren meg ha moroa med en utstilling selv, og ikke med at andre er i ringen med MIN hund? Nå er ikke jeg ute etter en "bra bedømmelse" når jeg går på utstilling - jeg er der for å vinne, jeg - og da må man ha litt mer enn en hund som viser seg greit nok med en fremmed som ikke kjenner bikkja eller sågar ikke engang rasen.

Grunnen til mitt forslag var jo egentlig bare for å prøve å si at det finnes en måte å kontrollere dommerne på. Jeg stiller så lite at for meg spiller det ingen rolle - melder jeg på så gjør jeg det for dommere jeg vet hundene mine har gjort det greit for.

Men blir ikke det himla kjedelig å stille for de samme dommerne år ut og år inn? Ikke rart du ikke gidder å dra på utstilling da, liksom

Hvor må en handler ta så hensyn til bilvei og barn (i en utstillingsring) at det ikke kan gjøres med milde metoder? Eller at hunden oppsøker folk og er bøs med fremmede hunder? Med bånd på er ikke noe av dette et problem med mine, de vet de er fast de. Og svjv er det påbudt å holde i lina inne i utstillingringen

Nå må du slutte å ta ting så himla bokstavelig da, men se litt på den overførte betydningen. Du beskriver jo at du må ta en del hensyn og forholdsregler i hverdagen - hva om dette også gjelder den hunden som skal handles av en vilt fremmed? Hva om man ikke husker på alt man må få sagt av ting som er viktig å ta hensyn til - f eks om bikkja freaker på unger som brått kommer bort (det gjør de fort på utstilling, vettu) - hva da? Kanskje har handleren glemt akkurat det? Kanskje er h*n ikke vant til å håndtere hunder som har "issues" (at hunder med issues kanskje ikke burde vært på en utstillinger er vel en helt annen sak, dog..).

Selv om du har sett enkelte være ufine med hunder i ringen, betyr det ikke automatisk at alle handlere er slik.

Hva er ditt forslag for å kvalitetsikre dommere, iom at du også har enkelte du aldri vil stille for igjen?

Nei, men det har jeg heller ikke sagt? Men så lenge man ikke KJENNER folk, så vet man ikke, sant?

Nei, jeg har ikke noe godt forslag jeg - for jeg ser ikke helt problemet heller? Jeg har aldri opplevd alt dette som det skrives om - jeg har bare hørt andre fortelle i større eller mindre ordelag om all dritten de har fått fortalt fra atter andre igjen... For min del må systemet gjerne være slik det er pr i dag, for det har aldri plaget meg eller innvirket noe som helst på meg eller mine hunder.

[Guest LXT]

Apropo rare hendelser på utstilling. Jeg satt ved ringen til kooikerne på NKK Bjerke i fjor, stilte ikke selv, og da ba dommeren alle om å gå med hundene fordi det gikk for fort for henne hvis man løp. (Greide ikke å følge med) Og de fikk virkelig ikke lov til noe annet enn å gå. Det synes jeg er veldig merkelig, for å være helt ærlig. For det første skal man vise hunden best mulig, og denne rasen beveger seg best hvis handler løper. For det andre er det vel frivillig om man går elle løper? Det er ikke snakk om stafettløping liksom.

Og i tillegg er det svært få som stiller kooiker.

Samtlige reagerte, og det ble diskusjoner oss imellom etterpå.

Jeg mener at dersom begrunnelsen din som dommer for at alle må gå fordi du ikke klarer å følge med ved løping, bør du kanskje legge opp.

Edit: la til noe

[Guest Belgerpia]

Men det er litt forskjell på å "handle" en katt - og å handle hund, synes du ikke?

Nei, jeg er ikke redd for varige mèn, men jeg vil da for søren meg ha moroa med en utstilling selv, og ikke med at andre er i ringen med MIN hund? Nå er ikke jeg ute etter en "bra bedømmelse" når jeg går på utstilling - jeg er der for å vinne, jeg - og da må man ha litt mer enn en hund som viser seg greit nok med en fremmed som ikke kjenner bikkja eller sågar ikke engang rasen.

Men blir ikke det himla kjedelig å stille for de samme dommerne år ut og år inn? Ikke rart du ikke gidder å dra på utstilling da, liksom

.....og det er ikke moro på utstilling om man vet man vil gjøre det bra?

Jeg synes ikke det er kjedelig å gjøre det bra, og bikkja er champion liksom - jeg stiller ikke for å oppnå noe annet enn eventuelle gode resultater og da er det jo greit å plukke dommere man vet liker hunden tenker jeg. Og siden hunden ikke er spesielt flashy eller imponerende så er det liksom den muligheten jeg har. Han er grei nok - men mangler IT-faktoren som ville gjort det gøy å stille uansett. Missforstå meg rett - jeg digger bikkja mi og synes han er pen fordi han er den han er - men jeg har ikke råd til å kaste bort penger på utstilling etter utstilling i håp om at en eller annen skal like han ekstra godt. Da spiller jeg heller Lotto for penga.

[tulip]

Nå må du slutte å ta ting så himla bokstavelig da, men se litt på den overførte betydningen. Du beskriver jo at du må ta en del hensyn og forholdsregler i hverdagen - hva om dette også gjelder den hunden som skal handles av en vilt fremmed? Hva om man ikke husker på alt man må få sagt av ting som er viktig å ta hensyn til - f eks om bikkja freaker på unger som brått kommer bort (det gjør de fort på utstilling, vettu) - hva da? Kanskje har handleren glemt akkurat det? Kanskje er h*n ikke vant til å håndtere hunder som har "issues" (at hunder med issues kanskje ikke burde vært på en utstillinger er vel en helt annen sak, dog..).

Såklart tok jeg det bokstavelig, det var snakk om skogstur med helt fremmede folk. Jeg tar ingen hensyn i hverdagen, jeg trenger ikke det. Et *nei* eller *ikke* er nok til at mine ikke går på veien eller bort til folk/hunder når de er løse. Men for en som ikke kjenner Valpis, så er det jo greitt nok å si at hun ikke skal hilse på barn? Er det så innmari mange og store forbehold? Som sagt hadde jeg sett ting mer an med Oabba, nettopp fordi hun oppsøker folk, og hun er ikke akkurat liten og søt Det virker jo som mye mindre forbehold enn for de som ev må overlevere hunden til en fremmed handler noen minutter på en utstilling der de selv faktisk er tilstede...

Og ikke friker Valpis om unger kommer brått på, hun bare flytter hodet eller rygger hun. Og hun kan omgås unger uten problem, men det er jo greitt for fremmede å vite at hun helst ikke vil bli klappet på? Skulle den fremmede glemme det, vel, ingen skade skjedd for bikkja, men handler kan ev sitte på rompa, en person bak kan ha blitt dulta i, eller en unge kan være skremt fordi den svære skolten til bikkja flytta seg litt fort. Oabba har i verste fall sikla på mennesket hun oppsøkte, eventuelt fått seg litt kos (som hun ønsket) og kjeftet litt på en bikkje som kom for nær. No biggie for hverken handler eller bikkje, kanskje ikke for bikkja som ble kjeftet på heller? Hun er bøs, ikke aggressiv.

I forhold til utstilling hadde jeg bare hatt en beskjed jeg; Oabba løper litt bak deg, det ser ikke så pent ut, men bare kjør på.

[SusanneL]

Det er vel ikke noen hemmelighet at vi mennesker faktisk LIKER konkurranser? Vi har siden steinalderen (troligvis) konkurrert i hvem som kan kaste lengst, løpe fortest, fange mest, kjøre fortest, spise mest, osv. Vi konkurrerer jo med nærmest ALT - også hundenes "skjønnhet". Så det å revolusjonere denne konkurransen er nok ikke verken mulig eller realistisk å tro at man får til.

Men en ren kvalitetsvurdering av en hund ville selvsagt være mulig med en fremmed/nøytral handler, to/tre dommere som selvsagt ikke vet hvilken hund det er og så vurderer de den helt saklig uten noen form for konkurransemoment. En ren beskrivelse, helt enkelt.

Kanskje man skulle tenke helt "nytt" - hvor man gjør en avlskåring for avlsbruken, og så en utstilling for de (av oss) som faktisk VIL konkurrere, trene hundene til å "ta seg best ut", steller pelsen så den er tipp topp og kanskje bedre enn den "vanlige familiehunden", trener forskjellige hunder forskjellig, viser de i ulik tempo, etc.

Men det betyr ikke at enhver som er oppnevnt som dommer av en tilfeldig kenneklubb nødvendigvis er skikket til å dømme fordet, liksom.. Og jeg har ingen god løsning på det som skrives i bloggen til han fyren der.

Ang. det å ha det slik katteutstilling er reiser jo millioner av spørsmålstegn..

Jeg har da sett flust av "proffe handlere" som aldri noensinne får ta i noen av mine - som synes både henging og løfte hunder etter halen er greit, liksom.. (Verken de eller dommerne som dømmer rasen deres synes DET er noe problematisk)

Og det å tro at ikke noen av disse "proffe" likevel vil være flinkere å vise fram en hund enn en annen er jo bare naivt å tro. Eller skal det da være den samme personen som viser alle hundene? Hvor mange kan bedømmes på en dag og hva vil prisen bli pr hund for å bli vurdert av en fra f.eks. rasens hjemland (ikke sikkert alle vil ha rasedommer for beardis som skal dømme setteren sin, liksom)? Så da skal i så fall alle dommere være allround-dommere? Hvem kvalitetssikres at denne proffe handleren faktisk ikke gjøre en litt bedre jobb med visse hunder enn andre. (Selv disse "nøytrale" har neppe falt ned fra månen, så de kjenner sikkert noen de også..)

Men jeg er glad jeg ikke er ansatt som talsperson for NKK akkurat nå.. LOL

Susanne

[Justisia]

På min rase vet dommerene ingen ting om standarden, for alle kan jo se at min hund er perfekt og burde hatt championatet for lengst! Men nei, dommerene gir det til mine konkurrenter! Da sier det seg selv at det enten er kameraderi eller at dommeren ikke vet foran og bak på rasen jeg har!

[Siri]

Såklart tok jeg det bokstavelig, det var snakk om skogstur med helt fremmede folk. Jeg tar ingen hensyn i hverdagen, jeg trenger ikke det. Et *nei* eller *ikke* er nok til at mine ikke går på veien eller bort til folk/hunder når de er løse. Men for en som ikke kjenner Valpis, så er det jo greitt nok å si at hun ikke skal hilse på barn? Er det så innmari mange og store forbehold? Som sagt hadde jeg sett ting mer an med Oabba, nettopp fordi hun oppsøker folk, og hun er ikke akkurat liten og søt Det virker jo som mye mindre forbehold enn for de som ev må overlevere hunden til en fremmed handler noen minutter på en utstilling der de selv faktisk er tilstede...

Jeg snakker fortsatt ikke om DINE hunder, men sammenligner de små forbehold du gjør i hverdagen med forbehold enkelte må gjøre på en utstilling.

Og ikke friker Valpis om unger kommer brått på, hun bare flytter hodet eller rygger hun. Og hun kan omgås unger uten problem, men det er jo greitt for fremmede å vite at hun helst ikke vil bli klappet på?

Men hva OM hun hadde reagert på unger da, med en annen person i snøret?

Men jeg er glad jeg ikke er ansatt som talsperson for NKK akkurat nå.. LOL

Hahhahaa, jeg også .

[Gjest]

Haha Kanger, ler litt av at jeg ikke tenkte på det der selv en gang! Enig i at det er ironisk!

Takk for gode ord Anette og at du forklarte litt om hva som blir forskjellen.

Jeg kunne fint latt en person jeg hadde møtt, fått vite hva 'står for' og fått fortelle om hundene mine til på forhånd luftet dem på tur i skogen. Men jeg er nok hakket særere på hundene mine enn det kundene våre er. (Ikke alle, vi har kunder som er verre enn meg også faktisk! Men de har kanskje fått meg anbefalt og at jeg klarer å gi til nok tillit ved møte slik at jeg få lov likevel.)

For meg blir det en helt annerledes setting på utstilling. Nei jeg syntes ikke at det som skjer der er eller burde være for mye for hunder, men det er ikke en dagligdags ting heller. Det er innendørs med mye lyd, masse andre hunder og ting som skjer. De blir jo slitne av å være der. Og så kommer det en jeg ikke vet hvem er og skal handle dem i en ring med andre hunder de ikke er kjent med på forhånd. (De blir kjent og luftes bare med hunder de går bra med på luftingen.) Og holde dem mens de tafses på av en dommer jeg heller ikke føler meg trygg på. Det blir rett og slett for mye på en gang for hønemorhjertet mitt.

Sier ikke at det er feil eller at det er et dårlig forslag, bare at jeg kjenner på meg selv at utstilling ikke er så viktig at jeg hadde hatt noe spesielt lyst til å delta på de premissene. Utstilling er ikke viktig for meg i det hele tatt egentlig, det er noe jeg gjør for morro og litt sosialisering på å være i bråkete haller, med tanke på at jeg vil konkurrere i LP. Det er også viktig for meg at det noe jeg og hunden gjør sammen!

Igjen handler det ikke om hva hunden tar skade av, men ikke engang en knallsolid hund skal oppleve å bli behandlet råttent. Det er et tillitsbrudd om eieren leverer fra seg lenka og hunden blir utsatt for slikt, uansett hvor bra bikkja er, og det er derfor enkelte har problemer med dette og dermed ikke ønsker å ta den - om enn lille - risikoen.

At du personlig ikke har problemer med det, er ikke relevant i det hele tatt.

Men det er ikke opp til deg å forstå. Det er opp til deg å respektere.

Helt enig.

[TonjeM]

Jeg hadde heller aldri latt noen fremmede handle min/mine hunder på utstilling nei.. om de tålte det aldri så mye, for jeg synes ikke "tåle fremmed handler" egentlig skal være med i overveielsene rundt utstilling. Videre har man jo en rekke hunderaser som er reserverte og skal være reserverte, synes ikke de skal måtte tvinges over på fremmede.

Nå er jeg litt naiv rundt dette med utstillinger, men for å bli Champion så man jo ha 3 Cert fra 3 forskjellige utstillinger hvorav en må være internasjonal. Er ikke dette tiltak ment for å forhindre for mye muffens da?

At dommere dømmer forskjellig kan så være og er forståelig for jeg synes jo at det er en del tolkningsmuligheter i rase-standarder (minnes at for flatcoat på begynnelsen av 90-tallet stod det at "hodet skal være godt festet på nakken".. eller noe i den duren der- veldig morsom når man tolker den helt bokstavelig - lo godt av den!). Men hvis en hund gjør det godt flere ganger for flere ulike dommere, så må det vel bety at bisken er OK rasemessig?

[tulip]

Jeg snakker fortsatt ikke om DINE hunder, men sammenligner de små forbehold du gjør i hverdagen med forbehold enkelte må gjøre på en utstilling.

Men går det da ikke på mentaliteten til hunden? Som skal være bra nok til at en fremmed kan løpe i ring med den? Eller er det "juksetriksa" for å få bikkja til å løpe/stå best mulig du tenker på, det som dommeren skal klare å se igjennom?

Men hva OM hun hadde reagert på unger da, med en annen person i snøret?

Det er jo derfor jeg ville nevnt det, i tilfelle rottefelle. Men jeg har fortsatt tillit til at hun ikke ville gjort det. Og hadde hun reagert, så er det med flukt, hun har ikke så mye fight i seg at det gjør noe