Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Må i så fall være en voksen en.. Whippetvalp er nok ikke noe rolig og lite krevende..

Sent from my GT-I9100

Finnes det noen valper som er rolige og lite krevende?

Skrevet
Det finnes valper som er relativt rolige og enkle ja.. Whippet er ikke en av dem..

Det kan jeg vel ikke si meg mer uenig i.

Jeg har opplevd mine egne Whippeter svært rolige og bedagelige, og av et valpekull på 7 fikk jeg bare tilbakemeldinger om at valpene var svært rolige. Type sover mestparten av tiden, lite valperaptuser og det som hører med. Jeg har i bunn og grunn ikke opplevd eller hørt om noen som har hatt en ADHD Whippet valp (Mer enn eventuelt andre valper...)

Men som de fleste andre hunder, er det inviduelle forskjeller på det også. Da blir det kanskje litt feil å konkludere med at alle Whippet valper er krevende og i høygir :-)

Skrevet
Om trimmeraser utgår så bør sheltien følge i samme gate - himmel og hav de MÅ jo børstes og når de røyter må de børstes MYE. De er dessuten sinnsykt løsmunna så det er ikke en rase jeg ville foreslått i alle fall.

Welsh Corgi

Lundehund

Tibetansk spaniel

Papillon (skjønner ikke hvorfor den rasen blir puttet i kategorien for krevende - den er perfekt til noen som kjeder seg)

Tja jeg har eid Tibetansk Spaniel og vært mye borti Sheltie, og utenom valpetiden så er det akkurat like mye pelsstell.

Men selvsagt, noen har mer pels enn andre.

Skrevet

Det med pelsstell er veldig individuelt også. Jeg personlig synes det er veldig lite pelsstell med papillon. MegaMarie har jo sagt flere ganger at hun ikke vil ha en hund med så mye pelsstell neste gang. Men jeg er jo vant med vannhund. Så det jeg har å sammenlikne med er jo en skikkelig pelsstellrase. Så både det og hvor rolig en valp er blir fort veldig individuelle ting avhengig av hvem man spør. :)

Papillonen min var en enkel valp i alle fall. Hvis det betyr at hun ikke ødela noen ting. Men hun lekebet, tisset inne, pep litt om natten og ville ikke gå i bånd. Allikevel var hun enkel, liksom. Spørs hvordan man definerer det. Chessea gjorde mye mer ut av seg som valp og var derfor mer krevende i mine øyne. På den annen side ville hun gå i bånd, hun sov hele natten og hun kom på innkalling fra dag 1.

Skrevet
Det finnes valper som er relativt rolige og enkle ja.. Whippet er ikke en av dem..

Det kan jeg vel ikke si meg mer uenig i.

Jeg har opplevd mine egne Whippeter svært rolige og bedagelige, og av et valpekull på 7 fikk jeg bare tilbakemeldinger om at valpene var svært rolige. Type sover mestparten av tiden, lite valperaptuser og det som hører med. Jeg har i bunn og grunn ikke opplevd eller hørt om noen som har hatt en ADHD Whippet valp (Mer enn eventuelt andre valper...)

Men som de fleste andre hunder, er det inviduelle forskjeller på det også. Da blir det kanskje litt feil å konkludere med at alle Whippet valper er krevende og i høygir :-)

Da må jeg bare si gratulere og heldige deg. Min erfaring er nok ikke der..

Sent from my GT-I9100

Skrevet
Da må jeg bare si gratulere og heldige deg. Min erfaring er nok ikke der..

Sent from my GT-I9100

Og dette regner jeg med er din erfaring basert på flere enn et eller to individ.........?

Skrevet
Da må jeg bare si gratulere og heldige deg. Min erfaring er nok ikke der..

Sent from my GT-I9100

Og dette regner jeg med er din erfaring basert på flere enn et eller to individ.........?

Jepps..

Sent from my GT-I9100

Skrevet
Jepps..

Sent from my GT-I9100

Da syns jeg er det er litt merkelig at vi ikke sitter med samme oppfatningen av Whippet valper rundt om.

Men uansett er valper, valper - Og det trenger ikke være rasebestemt om noen valper er mer valpete i oppførsel enn andre, eller roligere og "enklere", og da syns jeg det blir feil å påstå at alle Whippet valper ikke er enkle å leve med som valper.

Skrevet

Nå er det ikke sånn at hun MÅ ha en valp, er voksen omplasseringshund hadde egentlig vært det beste. Damen har erfaring, men det som er viktig er at hunden kan være alene hjemme, og at det takler en dag eller to uten spesiellt mye aktivitet, uten å sette tenna i tapeten.

Tibbe, Shiba, Mops og Papillon er de som vi titter mest på. Jeg tror mopsen er det mest riktige valget, men så spørs det om hun liker utseendet. Shibaen er høyt i kurs for henne.

Skrevet

Jeg tenkte med en gang lundehund eller tibetansk spaniel. Jeg ville ikke anbefalt dvergpincheren fordi den er en veldig STOR hund i liten kropp, altså, den er megaaktiv. Ville heller ikke anbefalt cavalier fordi de har ofte veldig mye sykdommer i likhet med mopsen, så den ville jeg heller ikke anbefalt. Ville heller ikke anbefalt dachs, dvs, de dachsene rundt her kan jo være veeeeldig unormale, men de bjeffer i hvert fall hele tiden og trenger mye aktivitet.

DSG kunne jo også vært noe, men jeg har fått inntrykk av at den rasen har behov for litt trim og bli brukt. Vet ingenting om russisk toy terrier, men, den er liten og har ikke mye pels, men kan jo være den er litt aktiv. Vet ikke jeg.

Vet ikke så mye om chinese chrested, men der er det i hvert fall ikke mye pelsstell, med mindre hun vil barbere den helt av de få hårene som vokser opp på den nakne kroppen. Og kanskje den blir litt for naken for henne?

Tanta til mamma hadde japansk spisshund frem til noen år før hun døde, og jeg vil virkelig tro at den rasen hadde vært kjempefin, men kanskje litt for mye pels...?

Skrevet

Ser ut som vi foreløpig har landet på Shiba.

Selvstendig, lojal, verdig og med litt vaktinstinkt samt at den er reservert ovenfor fremmende (iallefall det vi har lest oss opp til). En god selskaps hund til en dame med lang erfaring med hund. Lite stell og sykdom ser det ut til også. Nå snuser jeg litt rundt på oppdrettere for henne, tenker å ta kontakt med valpeformidler slik at vi finner en kennel som avler riktig type Shiba for henne.

  • Like 1
Skrevet

Min shiba er fra Enerhaugen, og den kennelen synes jeg at gjør en utrolig god jobb med hundene sine. Men han avler på sosiale, menneskeglade hunder, da, så det er ikke sikkert det er riktig kennel for dere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...