Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Må i så fall være en voksen en.. Whippetvalp er nok ikke noe rolig og lite krevende..

Sent from my GT-I9100

Finnes det noen valper som er rolige og lite krevende?

Skrevet
Det finnes valper som er relativt rolige og enkle ja.. Whippet er ikke en av dem..

Det kan jeg vel ikke si meg mer uenig i.

Jeg har opplevd mine egne Whippeter svært rolige og bedagelige, og av et valpekull på 7 fikk jeg bare tilbakemeldinger om at valpene var svært rolige. Type sover mestparten av tiden, lite valperaptuser og det som hører med. Jeg har i bunn og grunn ikke opplevd eller hørt om noen som har hatt en ADHD Whippet valp (Mer enn eventuelt andre valper...)

Men som de fleste andre hunder, er det inviduelle forskjeller på det også. Da blir det kanskje litt feil å konkludere med at alle Whippet valper er krevende og i høygir :-)

Skrevet
Om trimmeraser utgår så bør sheltien følge i samme gate - himmel og hav de MÅ jo børstes og når de røyter må de børstes MYE. De er dessuten sinnsykt løsmunna så det er ikke en rase jeg ville foreslått i alle fall.

Welsh Corgi

Lundehund

Tibetansk spaniel

Papillon (skjønner ikke hvorfor den rasen blir puttet i kategorien for krevende - den er perfekt til noen som kjeder seg)

Tja jeg har eid Tibetansk Spaniel og vært mye borti Sheltie, og utenom valpetiden så er det akkurat like mye pelsstell.

Men selvsagt, noen har mer pels enn andre.

Skrevet

Det med pelsstell er veldig individuelt også. Jeg personlig synes det er veldig lite pelsstell med papillon. MegaMarie har jo sagt flere ganger at hun ikke vil ha en hund med så mye pelsstell neste gang. Men jeg er jo vant med vannhund. Så det jeg har å sammenlikne med er jo en skikkelig pelsstellrase. Så både det og hvor rolig en valp er blir fort veldig individuelle ting avhengig av hvem man spør. :)

Papillonen min var en enkel valp i alle fall. Hvis det betyr at hun ikke ødela noen ting. Men hun lekebet, tisset inne, pep litt om natten og ville ikke gå i bånd. Allikevel var hun enkel, liksom. Spørs hvordan man definerer det. Chessea gjorde mye mer ut av seg som valp og var derfor mer krevende i mine øyne. På den annen side ville hun gå i bånd, hun sov hele natten og hun kom på innkalling fra dag 1.

Skrevet
Det finnes valper som er relativt rolige og enkle ja.. Whippet er ikke en av dem..

Det kan jeg vel ikke si meg mer uenig i.

Jeg har opplevd mine egne Whippeter svært rolige og bedagelige, og av et valpekull på 7 fikk jeg bare tilbakemeldinger om at valpene var svært rolige. Type sover mestparten av tiden, lite valperaptuser og det som hører med. Jeg har i bunn og grunn ikke opplevd eller hørt om noen som har hatt en ADHD Whippet valp (Mer enn eventuelt andre valper...)

Men som de fleste andre hunder, er det inviduelle forskjeller på det også. Da blir det kanskje litt feil å konkludere med at alle Whippet valper er krevende og i høygir :-)

Da må jeg bare si gratulere og heldige deg. Min erfaring er nok ikke der..

Sent from my GT-I9100

Skrevet
Da må jeg bare si gratulere og heldige deg. Min erfaring er nok ikke der..

Sent from my GT-I9100

Og dette regner jeg med er din erfaring basert på flere enn et eller to individ.........?

Skrevet
Da må jeg bare si gratulere og heldige deg. Min erfaring er nok ikke der..

Sent from my GT-I9100

Og dette regner jeg med er din erfaring basert på flere enn et eller to individ.........?

Jepps..

Sent from my GT-I9100

Skrevet
Jepps..

Sent from my GT-I9100

Da syns jeg er det er litt merkelig at vi ikke sitter med samme oppfatningen av Whippet valper rundt om.

Men uansett er valper, valper - Og det trenger ikke være rasebestemt om noen valper er mer valpete i oppførsel enn andre, eller roligere og "enklere", og da syns jeg det blir feil å påstå at alle Whippet valper ikke er enkle å leve med som valper.

Skrevet

Nå er det ikke sånn at hun MÅ ha en valp, er voksen omplasseringshund hadde egentlig vært det beste. Damen har erfaring, men det som er viktig er at hunden kan være alene hjemme, og at det takler en dag eller to uten spesiellt mye aktivitet, uten å sette tenna i tapeten.

Tibbe, Shiba, Mops og Papillon er de som vi titter mest på. Jeg tror mopsen er det mest riktige valget, men så spørs det om hun liker utseendet. Shibaen er høyt i kurs for henne.

Skrevet

Jeg tenkte med en gang lundehund eller tibetansk spaniel. Jeg ville ikke anbefalt dvergpincheren fordi den er en veldig STOR hund i liten kropp, altså, den er megaaktiv. Ville heller ikke anbefalt cavalier fordi de har ofte veldig mye sykdommer i likhet med mopsen, så den ville jeg heller ikke anbefalt. Ville heller ikke anbefalt dachs, dvs, de dachsene rundt her kan jo være veeeeldig unormale, men de bjeffer i hvert fall hele tiden og trenger mye aktivitet.

DSG kunne jo også vært noe, men jeg har fått inntrykk av at den rasen har behov for litt trim og bli brukt. Vet ingenting om russisk toy terrier, men, den er liten og har ikke mye pels, men kan jo være den er litt aktiv. Vet ikke jeg.

Vet ikke så mye om chinese chrested, men der er det i hvert fall ikke mye pelsstell, med mindre hun vil barbere den helt av de få hårene som vokser opp på den nakne kroppen. Og kanskje den blir litt for naken for henne?

Tanta til mamma hadde japansk spisshund frem til noen år før hun døde, og jeg vil virkelig tro at den rasen hadde vært kjempefin, men kanskje litt for mye pels...?

Skrevet

Ser ut som vi foreløpig har landet på Shiba.

Selvstendig, lojal, verdig og med litt vaktinstinkt samt at den er reservert ovenfor fremmende (iallefall det vi har lest oss opp til). En god selskaps hund til en dame med lang erfaring med hund. Lite stell og sykdom ser det ut til også. Nå snuser jeg litt rundt på oppdrettere for henne, tenker å ta kontakt med valpeformidler slik at vi finner en kennel som avler riktig type Shiba for henne.

  • Like 1
Skrevet

Min shiba er fra Enerhaugen, og den kennelen synes jeg at gjør en utrolig god jobb med hundene sine. Men han avler på sosiale, menneskeglade hunder, da, så det er ikke sikkert det er riktig kennel for dere.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...