Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Foreldrene mine har en meget bestemt, dominant Border Collie/setter tispe på 10 år. Selv har jeg en SBT tispe på 9 mnd, som heller ikke er av den mentalt svake sorten. Forrige dagen opplevde jeg noe jeg gjerne skulle ha forhindret. Border Collien lå å gnagde på et bein, og min frekke lille frøken ålte seg innpå med hensikt "stjele bein". Gamlemor knurret først en gang, så en gang til, men frekke lillemor overså helt signalene og bare snappet beinet ut av kjeften på gamla. Dette var selvfølgelig ikke veldig populært og gamla glefset etter både beinet og lillemor. Og vips så var det plutselig slosskamp på stuegulvet gitt. Jeg observerte hele hendelsen og blandet meg ikke inn fordi jeg var sikker på at lillemor ville ta signalene. Gamla har selv oppdratt SBT og de to har vært sammen daglige helt siden lillemor kom i hus. Gamla har vært meget tålmodig hele veien, men har merket at lunta har vært noe kortere etter at lillemor var ferdig med løpetid. Ellers deler de mat, leker, pinner, seng.. ALT! Knuffingen endte med en gang jeg hylte nei.. Men det var så uventet at lillemor "fightet" tilbake. Ingen av hundene har noe matforsvar/lekeforsvar ellers.. Verken for hverandre, barn eller voksne. Tygger gjerne bein og godter mens vi holder det i hånden. Så skal det sies at Border collien er en meget bestemt dame som IKKE lar seg plukke på nesen. Dette har dessverre resultert i noen slagsmål (uten fysiske skader) tidligere. Hun har et veldig tydelig språk, men når hennes grenser trosses, da nøler hun ikke med å si ifra. Jeg vil ikke at dette skal skje igjen! Blir ikke snadder servert uten observasjon heretter. Håper lillemor får litt mer respekt for tidlige signaler nå?!! Noen som har noen formening om hva dette med fighte tilbake kan omhandle? Dominans? Vet jo at staffen har rykte på seg å lett tenne når en annen hund knuffer. Men de er begge vokst opp i flokk (10 hunder som omgåes gjevnlig) sammen og er GODT sosialisert, så jeg hadde håpet å dempe dette naturlige innstiktet til staffen litt!! Første gang jeg har opplevd konflikt innenfor flokken (10 hundene) for å si det sånn! Og forhåpentligvis siste!

Skrevet

Sånt skjer, tenker jeg :) Om de til vanlig er venner og klarer å omgås normalt, ville jeg bare vært ekstra påpasselig når det er mat involvert, som du sier. Dette har skjedd et par ganger mellom mine to også, selv om de til vanlig er veldig gode venner. Men jeg ville aldri latt dem sloss uten å gripe inn! Må prøve å skille dem på et vis. Merker på mine at når jeg får skilt dem, virker de nesten "lettet" og glade for at de slapp å sloss mer, på en måte. Så unngår de hverandre resten av dagen.

Skrevet

Min erfaring er dessverre at de slett ikke blir flinkere på signaler slik at de unngår slåssing senere. Hunder som "har det i seg" slik du med din sbt lærer heller at slåssing er en måte å komme seg frem på. De kan til og med like det. Derfor skal du aldri la din lille få slåss seg ferdig, men alltid skille de. Enda viktigere vil det være at du unngår at slike fighter oppstår. For hver slik fight vil din lære seg å bli litt flinkere til å slåss.

Dette er min erfaring etter å ha hatt utallelige boxere i hus de siste 25 årene. "slåssegenet" ligger der slik at utfordringen blir å holde de unna fighter inntil de blir så voksne i hue at de selv ikke ser poenget med det. Men selv da vil noen likevel bruke fight som en måte å løse konflikter på. Eller simpelthen hen oppsøke bråk fordi de trives med det.

Så rådet mitt til deg blir er å sørge for så godt som mulig at den unghund ikke kommer opp i situasjoner som kan tenkes å løses med kamp.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er enig med Kristin. Noen hunder syns nok å bråke er moro og når sjangsen byr seg tar de den. Her må du som leder styre showet. Selvsagt skal hunder seg imellom kunne si ifra til hverandre og litt bråking kan oppstå. Nitro fikk bitt av halve øretuppen da han ikke tok signalene til min andre hund på alvor (da hun spiste noe godt). Hunden sa ifra først og Nitro fortsatte å pushe. Bang sa det og hun sylte i han. Han fikk seg en lærepenge der.

Det er det som er forskjellen. Hunder som faktisk lærer og respekterer grenser, og de som ikke gjør det. Med sistnevnte må man unngå slike situasjoner, ta kontroll og avbryte med en gang signalene oppstår. Det er litt urettferdig for gamlehunden at den lille skal yppe seg ofte. Får de noe godt, hold dem adskillt.

Skrevet

Takk for innspill ;) Jeg kommer helt klart til å følge ekstra godt med når mat, leker, bein er innvolvert framover. Og gripe inn Evt FØR det smeller. Kunne jo virkelig unngått smellen nå også, for signalene fra gamla var tydelige. Men jeg forutså ikke at lillemor ville svare tilbake, og tenkte at hun trenger å bli satt på plass litt, frekk som hun er. Gamla har satt henne på plass mange ganger før, men da har det hele vært veldig kontrollert :) Grep selvfølgelig inn med en gang det ble konflikt. Og de stoppet med en gang jeg brølte nei i stua her. La seg rett ned begge to og så sørgmodig opp på meg. Fjernet bare beinet og et par min senere lå de inntil hverandre å kosa igjen. Så tviler på at det lå så dypt. MEN som Kristin sier... Jeg skulle gjerne ha unngått første konflikt, for det vekker nok instinkter i lillemor som KAN gjøre det lettere for at det skjer igjen siden. Hadde på det sterkeste foretrukket at første konflikt aldri ble et faktum, hvis dere skjønner. Nå må jeg vel som flokkleder bare være enda mer på vakt og for all del forhindre at det blir fler konflikter på det viset. Vil ikke at SBT skal få frem dette instinktet på noe vis! Jeg har hvertfall det synet og erfaring at jo fler konflikter en hund utsettes for, jo fler konflikter vil det komme. Det er min erfaring fra Border Collien også. Hun var voksen da første konflikt oppstod og deretter har vi måtte passe ekstra på i enkelte situasjoner. Ergo, hun nøler ikke med å bråke hvis situasjonen legger opp til det (før kunne hun trekke seg unna). Men aldri oplevd dette innad i flokken som sagt. Der er grensene og plassene klare. Får følge med framover og håpe at lillemor fikk seg en støkk som resulterer i økt respekt og NO MORE. :)

Skrevet

Hun begynner å bli voksen, og det er slett ikke sikkert at det er eldstemann som blir sjefen. Det er ikke sikkert lille blir bedre på å respektere signaler. Valpelisensen forsvinner. Det er leit at det skjedde, men med en staff kan du ikke vente på at de ordner opp selv. Da må du som sagt prøve å unngå situasjoner som kan føre til at det smeller igjen. Det er urettferdig for eldstemann at du tillott at yngste trengte seg på synes jeg da. Jo mer voksen lille blir jo mer bestemt vil hun bli. Du har en staffetispe :) Du kan selvsagt jobbe med det og prøve å dempe det, men til syvende å sist må du akseptere hva som ligger i rasen på godt og vondt. Dette sier jeg ikke for å unnskylde noenting, men sånn er det bare. Staffetisper er ofte bestemte selv, og to bestemte tisper trenger ikke å bli noe god match. Da kan det hende man må ta ekstra forhåndsregler for at de skal gå overens.

  • Like 1
Skrevet

Hva da "instinkt"? Ikke bland begrepene her, staffer har ikke noen instinkt for å sloss. Det de kan ha er en lav toleransegrense ovenfor andre hunder, spesielt hunder av samme kjønn. Og de kan legge mye alvor i en slosskamp.

Med bullehunder sosialiserer man så godt det lar seg gjøre, men man skal ikke tro at det automatisk gir en hundevennlig hund. I noen tilfeller får man det, men i andre gjør man det ikke uansett hvor mye og godt man sosialiserer. Du vil få en hund som er så hundevennlig som den kan bli ved god sosialisering og god lydighet, men du kan ikke vente deg å få en hund som sklir inn på hundejordet. Det du kan forvente deg er en hund som får seg hundevenner, men som ikke trenger (eller bør) hilse på alt av fremmede hunder på sin vei. Alt på toppen av det er en bonus.

Staffen har sin blodige historie, det er på grunn av denne blodige historien at de er de flotte hundene de er i dag, men historien kan også føre med seg litt ekstra, og som regel viser dette seg som en dille eller to i møter med andre hunder. Det er ikke noe instinkt, og variasjonene innad i rasen er store. Du har alt fra veike og underdanige staffer som tar i mot alt, til de som provoserer fram bråk i mange situasjoner. Normen er en staff som er hundeselektiv, en plass mellom de to ekstremene, altså liker de mange men kanskje ikke alle. Du gjør lurt i å akseptere dette. Ikke prøve å gjøre hunden din til noe den ikke er, da vil hverken du eller hunden trives i hundeholdet. Ha realistiske forventninger, vær ansvarlig, og jobb heller mye med å lære deg å lese hunden din.

Du bør heller ikke belage deg på at det går å bare rope til dem så stopper de neste gang. En staff er en hund som er avlet for å ikke gi seg, selv når den har mye motstand. Dette er egenskaper som er utrolig gode å ha i mange situasjoner, men som også kan være negative i andre.

Ta kontakt med rasemiljøet og lær deg hvordan du enkelt og effektivt skiller en slosskamp med en bullehund. Det er ikke vanskelig, tvert imot er det enkelt og ukomplisert, men slik jeg leser seg så har du ikke så mye innsikt i akkurat denne siden av rasen din, og det er lærdom som er verdt å ha med seg nå som kapittelet som valp er lagt bak deg.

Lykke til! :)

  • Like 3
Skrevet

Takk for svar. Med instinkter mener jeg ikke instinkter for å sloss, ble ordlagt feil. MEN staffen er sta og fryktløs, noe som gjør at de har sterkere anlegg for å ikke gi seg, samme hva det gjelder. Jeg lar ikke noen av mine hunder hilse på fremmede hunder. Der gjelder passering. Lar hundene kun ferdes med kjente, trygge hunder. Ser ikke noe poeng med å la mine hunder hilse på hunder de aldri vil møte igjen. Men er viktig for meg at alle hundene i flokken fungerer sammen. De trenger ikke elske hverandre, men jeg forventer at det skal være fred. Min oppgave er å nettopp holde det fredfult og sørge for at alle er tilfreds, hva enn det innebærer. Jeg skal kontakte oppdretter å få litt mer informasjon om denne siden av staffen, absolutt. De har god erfaring med rasen. Det har ikke jeg enda, men er suuuuper interressert i å få all den informasjon jeg kan få. Er en fantastisk rase på alle måter, men trenger nok litt mer info om disse nevne egenskapene i forhold til andre hunder. Ellers handler det om å lese hunden og respektere den enkeltes grenser. Der gjorde jeg feil med å ikke blande meg inn allerede når gamla ville være i fred og lillemor var frekk ;) Igjen, takk for svar! Godt nytt år til dere :)

Skrevet

Jeg tenker på det at lillemor snappet beinet ut av kjeften på den eldre. Det er ikke fin hundeoppførsel, det regnes nok som helt uakseptabelt av de fleste hunder. En tar ikke mat som den andre har i munnen, det er gjeldende blandt både hunder og ulver. Om den andre slipper beinet, og går litt bort, så er det greit. Så hun var overmåte frekk, og provoserte antagelig med vitende og vilje.

Den eldste er 10 år, over sin glansalder, og det ser ut som den yngste ville prøve ut hvor langt hun kunne gå, samt at hun ville poengtere at den eldste slett ikke kunne ta sin status som "ledertispe" for gitt. Dette kan en se en hos tisper som bor sammen, for rangordning finnes blandt hunder av samme kjønn, selv om vi ikke har rangordning i forholdet menneske/hund. Det er også derfor en ikke alltid kan regne med at tisper går godt sammen (særlig innenfor enkelte raser, og når de er for tett i alder).

Din unghund har vel nå prøvd å utfordre den andre tispa sånn sett. Det kan hende de finner ut av dette selv, og at eldstetispa overlater rangen til den yngre, men det kan også hende at de ikke kan være sammen etterhvert om hun ikke finner seg i det. Aldersmessig er det naturlig at den yngste etterhvert går inn som den som bestemmer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...