Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en cairn terrier på snart 2 år som har en tendens til å knurre når vi løfter han opp.

Er det flere som har en terrier el l. som kanskje har noe av det samme problemet. Han knurrer selv om han vil opp, så gudene må vite hva jeg gjør galt !!!

Og når man skal irettesette hunden (feks ned fra sofa) så kommer det også et knurr. Er dette noe som "Skal" straffes/irettesettes?

Alle synspunkter og erfaringer taes imot med takk:)

Skrevet

Slik jeg har forstått det skal man være litt forsiktig med å straffe knurring, da dette jo er en av hundens tydeligste måter å si fra på, før de går på biting. Så jeg for min del er iallefall litt redd for å fjerne dette "mellomleddet". Men vet ikke hva du skal gjøre, har ikke samme problemet. Bortsett fra i går da hunden min for første gang knurret litt da jeg skulle lempe ham av sofaen. Han hadde lagt seg skikkelig godt til, var midt om natten og han var stuptrøtt, så det var tydeligvis ikke så godt mottatt å måtte flytte seg :P

Skrevet

Har også en knurrete cairn :angel: Han knurrer (og biter) hvis jeg prøver å løfte han. Har ikke noe råd på hvordan få det bort, her tror jeg det kom av at jeg slapp han ned når han var valp og knurret ved løfting, ergo han har lært at det funker.

Prøvde en periode å trene på det ved å bare ta i han og belønne, løfte han litt opp og belønne men gav opp etter en stund. Det fungerte så lenge vi trente, men ikke ellers

Litt upraktisk å ha en hund man ikke "kan" løfte, men det går...

Skrevet
Slik jeg har forstått det skal man være litt forsiktig med å straffe knurring, da dette jo er en av hundens tydeligste måter å si fra på, før de går på biting. Så jeg for min del er iallefall litt redd for å fjerne dette "mellomleddet". Men vet ikke hva du skal gjøre, har ikke samme problemet. Bortsett fra i går da hunden min for første gang knurret litt da jeg skulle lempe ham av sofaen. Han hadde lagt seg skikkelig godt til, var midt om natten og han var stuptrøtt, så det var tydeligvis ikke så godt mottatt å måtte flytte seg :P
Du straffer jo ikke knurringen, men adferden som ligger bak knurringen. Det er i mine øyne en myte at det eneste som skjer er at hunden stopper med bare knurringen, men fortsatt utfører handlingen i stillhet. Er jo det vi gjør på hingster også, korrigerer brummingen når den ikke er på sin plass. Da stopper hingsten også med adferden. På hund: adferd og knurring er tett flettet sammen, og korrigeringen skiller ikke handlingen fra hverandre. Jeg hadde helt klart korrigert om en hund knurret av misnøye til en menneskelig handling.
Skrevet

Slutt å analysere alt. Javel, han knurrer når du løfter han opp, selv om han vil opp. Da gjør han det. Det er ikke noe å bry seg større om, så jeg ville jo bare løfta jeg, og lata som jeg ikke hørte ham.

Skrevet

Enig med 2ne. Jeg hadde plukka opp bikkja og ikke gitt respons på lyden, med mindre det var tydelig at hunden ikke ønsker å bli løfta pga ubehag. Noen bikkjer er jo bare mer "pratsomme" enn andre.

Sjøl har jeg en hund som lager grevlinglyder til andre hunder (både de hun kjenner og ukjente) uansett om hun vil ha avstand eller invitere til lek. Hun har også knurra til to mennesker i sitt liv, etter å ha forsøkt å si fra med kroppen sin at hun ikke syntes noe om behandlinga. Jeg syntes det var en fin måte å fortelle min pappa at han ikke skulle holde henne fast i ei skrustikke mens han knadde hodet hennes (pappas merkelige form for kjærtegn) og også at den dama som var på besøk og som greip tak i henne og kyssa henne gikk litt fort fram. Begge ganger blei Imouto sittende ved siden av mennesket og legge en pote på låret deres mens hun slikka på en hånd, som for å vise at de fortsatt var venner (menneskeliggjøring ftw). Men med en rase med ekstremt tydelig språk blir en kanskje vant til litt mer kommunikasjon på godt og vondt enn mange andre forventer. :P

Skrevet
Slutt å analysere alt. Javel, han knurrer når du løfter han opp, selv om han vil opp. Da gjør han det. Det er ikke noe å bry seg større om, så jeg ville jo bare løfta jeg, og lata som jeg ikke hørte ham.

Min chihuahua var sånn - han fresa så det omtrent surkla hver bidige gang jeg skulle løfte ham opp. Hvorfor han gjorde det aner jeg ikke, men jeg brydde meg aldri om det, sa ikke noe til ham,m men løfta dyret akkurat når det passa meg, og han forsøkte aldri å bite meg.

Skrevet
Jeg har en cairn terrier på snart 2 år som har en tendens til å knurre når vi løfter han opp.

Er det flere som har en terrier el l. som kanskje har noe av det samme problemet. Han knurrer selv om han vil opp, så gudene må vite hva jeg gjør galt !!!

Og når man skal irettesette hunden (feks ned fra sofa) så kommer det også et knurr. Er dette noe som "Skal" straffes/irettesettes?

Alle synspunkter og erfaringer taes imot med takk:)

Jeg ville sluttet å løfte den. Terriere er digre inne i hodet sitt, mulig den ikke liker mullaløfting? *ler* Jeg ville også sluttet å ha bikkja i sofaen. Kan den ikke vike uten å gi uttrykk for misnøye, så mister den goden å få være oppi. Tenk at bikkja er femti kg og sikler, og behandle den deretter ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...