Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en cairn terrier på snart 2 år som har en tendens til å knurre når vi løfter han opp.

Er det flere som har en terrier el l. som kanskje har noe av det samme problemet. Han knurrer selv om han vil opp, så gudene må vite hva jeg gjør galt !!!

Og når man skal irettesette hunden (feks ned fra sofa) så kommer det også et knurr. Er dette noe som "Skal" straffes/irettesettes?

Alle synspunkter og erfaringer taes imot med takk:)

Skrevet

Slik jeg har forstått det skal man være litt forsiktig med å straffe knurring, da dette jo er en av hundens tydeligste måter å si fra på, før de går på biting. Så jeg for min del er iallefall litt redd for å fjerne dette "mellomleddet". Men vet ikke hva du skal gjøre, har ikke samme problemet. Bortsett fra i går da hunden min for første gang knurret litt da jeg skulle lempe ham av sofaen. Han hadde lagt seg skikkelig godt til, var midt om natten og han var stuptrøtt, så det var tydeligvis ikke så godt mottatt å måtte flytte seg :P

Skrevet

Har også en knurrete cairn :angel: Han knurrer (og biter) hvis jeg prøver å løfte han. Har ikke noe råd på hvordan få det bort, her tror jeg det kom av at jeg slapp han ned når han var valp og knurret ved løfting, ergo han har lært at det funker.

Prøvde en periode å trene på det ved å bare ta i han og belønne, løfte han litt opp og belønne men gav opp etter en stund. Det fungerte så lenge vi trente, men ikke ellers

Litt upraktisk å ha en hund man ikke "kan" løfte, men det går...

Skrevet
Slik jeg har forstått det skal man være litt forsiktig med å straffe knurring, da dette jo er en av hundens tydeligste måter å si fra på, før de går på biting. Så jeg for min del er iallefall litt redd for å fjerne dette "mellomleddet". Men vet ikke hva du skal gjøre, har ikke samme problemet. Bortsett fra i går da hunden min for første gang knurret litt da jeg skulle lempe ham av sofaen. Han hadde lagt seg skikkelig godt til, var midt om natten og han var stuptrøtt, så det var tydeligvis ikke så godt mottatt å måtte flytte seg :P
Du straffer jo ikke knurringen, men adferden som ligger bak knurringen. Det er i mine øyne en myte at det eneste som skjer er at hunden stopper med bare knurringen, men fortsatt utfører handlingen i stillhet. Er jo det vi gjør på hingster også, korrigerer brummingen når den ikke er på sin plass. Da stopper hingsten også med adferden. På hund: adferd og knurring er tett flettet sammen, og korrigeringen skiller ikke handlingen fra hverandre. Jeg hadde helt klart korrigert om en hund knurret av misnøye til en menneskelig handling.
Skrevet

Slutt å analysere alt. Javel, han knurrer når du løfter han opp, selv om han vil opp. Da gjør han det. Det er ikke noe å bry seg større om, så jeg ville jo bare løfta jeg, og lata som jeg ikke hørte ham.

Skrevet

Enig med 2ne. Jeg hadde plukka opp bikkja og ikke gitt respons på lyden, med mindre det var tydelig at hunden ikke ønsker å bli løfta pga ubehag. Noen bikkjer er jo bare mer "pratsomme" enn andre.

Sjøl har jeg en hund som lager grevlinglyder til andre hunder (både de hun kjenner og ukjente) uansett om hun vil ha avstand eller invitere til lek. Hun har også knurra til to mennesker i sitt liv, etter å ha forsøkt å si fra med kroppen sin at hun ikke syntes noe om behandlinga. Jeg syntes det var en fin måte å fortelle min pappa at han ikke skulle holde henne fast i ei skrustikke mens han knadde hodet hennes (pappas merkelige form for kjærtegn) og også at den dama som var på besøk og som greip tak i henne og kyssa henne gikk litt fort fram. Begge ganger blei Imouto sittende ved siden av mennesket og legge en pote på låret deres mens hun slikka på en hånd, som for å vise at de fortsatt var venner (menneskeliggjøring ftw). Men med en rase med ekstremt tydelig språk blir en kanskje vant til litt mer kommunikasjon på godt og vondt enn mange andre forventer. :P

Skrevet
Slutt å analysere alt. Javel, han knurrer når du løfter han opp, selv om han vil opp. Da gjør han det. Det er ikke noe å bry seg større om, så jeg ville jo bare løfta jeg, og lata som jeg ikke hørte ham.

Min chihuahua var sånn - han fresa så det omtrent surkla hver bidige gang jeg skulle løfte ham opp. Hvorfor han gjorde det aner jeg ikke, men jeg brydde meg aldri om det, sa ikke noe til ham,m men løfta dyret akkurat når det passa meg, og han forsøkte aldri å bite meg.

Skrevet
Jeg har en cairn terrier på snart 2 år som har en tendens til å knurre når vi løfter han opp.

Er det flere som har en terrier el l. som kanskje har noe av det samme problemet. Han knurrer selv om han vil opp, så gudene må vite hva jeg gjør galt !!!

Og når man skal irettesette hunden (feks ned fra sofa) så kommer det også et knurr. Er dette noe som "Skal" straffes/irettesettes?

Alle synspunkter og erfaringer taes imot med takk:)

Jeg ville sluttet å løfte den. Terriere er digre inne i hodet sitt, mulig den ikke liker mullaløfting? *ler* Jeg ville også sluttet å ha bikkja i sofaen. Kan den ikke vike uten å gi uttrykk for misnøye, så mister den goden å få være oppi. Tenk at bikkja er femti kg og sikler, og behandle den deretter ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...