Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en cairn terrier på snart 2 år som har en tendens til å knurre når vi løfter han opp.

Er det flere som har en terrier el l. som kanskje har noe av det samme problemet. Han knurrer selv om han vil opp, så gudene må vite hva jeg gjør galt !!!

Og når man skal irettesette hunden (feks ned fra sofa) så kommer det også et knurr. Er dette noe som "Skal" straffes/irettesettes?

Alle synspunkter og erfaringer taes imot med takk:)

Skrevet

Slik jeg har forstått det skal man være litt forsiktig med å straffe knurring, da dette jo er en av hundens tydeligste måter å si fra på, før de går på biting. Så jeg for min del er iallefall litt redd for å fjerne dette "mellomleddet". Men vet ikke hva du skal gjøre, har ikke samme problemet. Bortsett fra i går da hunden min for første gang knurret litt da jeg skulle lempe ham av sofaen. Han hadde lagt seg skikkelig godt til, var midt om natten og han var stuptrøtt, så det var tydeligvis ikke så godt mottatt å måtte flytte seg :P

Skrevet

Har også en knurrete cairn :angel: Han knurrer (og biter) hvis jeg prøver å løfte han. Har ikke noe råd på hvordan få det bort, her tror jeg det kom av at jeg slapp han ned når han var valp og knurret ved løfting, ergo han har lært at det funker.

Prøvde en periode å trene på det ved å bare ta i han og belønne, løfte han litt opp og belønne men gav opp etter en stund. Det fungerte så lenge vi trente, men ikke ellers

Litt upraktisk å ha en hund man ikke "kan" løfte, men det går...

Skrevet
Slik jeg har forstått det skal man være litt forsiktig med å straffe knurring, da dette jo er en av hundens tydeligste måter å si fra på, før de går på biting. Så jeg for min del er iallefall litt redd for å fjerne dette "mellomleddet". Men vet ikke hva du skal gjøre, har ikke samme problemet. Bortsett fra i går da hunden min for første gang knurret litt da jeg skulle lempe ham av sofaen. Han hadde lagt seg skikkelig godt til, var midt om natten og han var stuptrøtt, så det var tydeligvis ikke så godt mottatt å måtte flytte seg :P
Du straffer jo ikke knurringen, men adferden som ligger bak knurringen. Det er i mine øyne en myte at det eneste som skjer er at hunden stopper med bare knurringen, men fortsatt utfører handlingen i stillhet. Er jo det vi gjør på hingster også, korrigerer brummingen når den ikke er på sin plass. Da stopper hingsten også med adferden. På hund: adferd og knurring er tett flettet sammen, og korrigeringen skiller ikke handlingen fra hverandre. Jeg hadde helt klart korrigert om en hund knurret av misnøye til en menneskelig handling.
Skrevet

Slutt å analysere alt. Javel, han knurrer når du løfter han opp, selv om han vil opp. Da gjør han det. Det er ikke noe å bry seg større om, så jeg ville jo bare løfta jeg, og lata som jeg ikke hørte ham.

Skrevet

Enig med 2ne. Jeg hadde plukka opp bikkja og ikke gitt respons på lyden, med mindre det var tydelig at hunden ikke ønsker å bli løfta pga ubehag. Noen bikkjer er jo bare mer "pratsomme" enn andre.

Sjøl har jeg en hund som lager grevlinglyder til andre hunder (både de hun kjenner og ukjente) uansett om hun vil ha avstand eller invitere til lek. Hun har også knurra til to mennesker i sitt liv, etter å ha forsøkt å si fra med kroppen sin at hun ikke syntes noe om behandlinga. Jeg syntes det var en fin måte å fortelle min pappa at han ikke skulle holde henne fast i ei skrustikke mens han knadde hodet hennes (pappas merkelige form for kjærtegn) og også at den dama som var på besøk og som greip tak i henne og kyssa henne gikk litt fort fram. Begge ganger blei Imouto sittende ved siden av mennesket og legge en pote på låret deres mens hun slikka på en hånd, som for å vise at de fortsatt var venner (menneskeliggjøring ftw). Men med en rase med ekstremt tydelig språk blir en kanskje vant til litt mer kommunikasjon på godt og vondt enn mange andre forventer. :P

Skrevet
Slutt å analysere alt. Javel, han knurrer når du løfter han opp, selv om han vil opp. Da gjør han det. Det er ikke noe å bry seg større om, så jeg ville jo bare løfta jeg, og lata som jeg ikke hørte ham.

Min chihuahua var sånn - han fresa så det omtrent surkla hver bidige gang jeg skulle løfte ham opp. Hvorfor han gjorde det aner jeg ikke, men jeg brydde meg aldri om det, sa ikke noe til ham,m men løfta dyret akkurat når det passa meg, og han forsøkte aldri å bite meg.

Skrevet
Jeg har en cairn terrier på snart 2 år som har en tendens til å knurre når vi løfter han opp.

Er det flere som har en terrier el l. som kanskje har noe av det samme problemet. Han knurrer selv om han vil opp, så gudene må vite hva jeg gjør galt !!!

Og når man skal irettesette hunden (feks ned fra sofa) så kommer det også et knurr. Er dette noe som "Skal" straffes/irettesettes?

Alle synspunkter og erfaringer taes imot med takk:)

Jeg ville sluttet å løfte den. Terriere er digre inne i hodet sitt, mulig den ikke liker mullaløfting? *ler* Jeg ville også sluttet å ha bikkja i sofaen. Kan den ikke vike uten å gi uttrykk for misnøye, så mister den goden å få være oppi. Tenk at bikkja er femti kg og sikler, og behandle den deretter ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...