Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en cairn terrier på snart 2 år som har en tendens til å knurre når vi løfter han opp.

Er det flere som har en terrier el l. som kanskje har noe av det samme problemet. Han knurrer selv om han vil opp, så gudene må vite hva jeg gjør galt !!!

Og når man skal irettesette hunden (feks ned fra sofa) så kommer det også et knurr. Er dette noe som "Skal" straffes/irettesettes?

Alle synspunkter og erfaringer taes imot med takk:)

Skrevet

Slik jeg har forstått det skal man være litt forsiktig med å straffe knurring, da dette jo er en av hundens tydeligste måter å si fra på, før de går på biting. Så jeg for min del er iallefall litt redd for å fjerne dette "mellomleddet". Men vet ikke hva du skal gjøre, har ikke samme problemet. Bortsett fra i går da hunden min for første gang knurret litt da jeg skulle lempe ham av sofaen. Han hadde lagt seg skikkelig godt til, var midt om natten og han var stuptrøtt, så det var tydeligvis ikke så godt mottatt å måtte flytte seg :P

Skrevet

Har også en knurrete cairn :angel: Han knurrer (og biter) hvis jeg prøver å løfte han. Har ikke noe råd på hvordan få det bort, her tror jeg det kom av at jeg slapp han ned når han var valp og knurret ved løfting, ergo han har lært at det funker.

Prøvde en periode å trene på det ved å bare ta i han og belønne, løfte han litt opp og belønne men gav opp etter en stund. Det fungerte så lenge vi trente, men ikke ellers

Litt upraktisk å ha en hund man ikke "kan" løfte, men det går...

Skrevet
Slik jeg har forstått det skal man være litt forsiktig med å straffe knurring, da dette jo er en av hundens tydeligste måter å si fra på, før de går på biting. Så jeg for min del er iallefall litt redd for å fjerne dette "mellomleddet". Men vet ikke hva du skal gjøre, har ikke samme problemet. Bortsett fra i går da hunden min for første gang knurret litt da jeg skulle lempe ham av sofaen. Han hadde lagt seg skikkelig godt til, var midt om natten og han var stuptrøtt, så det var tydeligvis ikke så godt mottatt å måtte flytte seg :P
Du straffer jo ikke knurringen, men adferden som ligger bak knurringen. Det er i mine øyne en myte at det eneste som skjer er at hunden stopper med bare knurringen, men fortsatt utfører handlingen i stillhet. Er jo det vi gjør på hingster også, korrigerer brummingen når den ikke er på sin plass. Da stopper hingsten også med adferden. På hund: adferd og knurring er tett flettet sammen, og korrigeringen skiller ikke handlingen fra hverandre. Jeg hadde helt klart korrigert om en hund knurret av misnøye til en menneskelig handling.
Skrevet

Slutt å analysere alt. Javel, han knurrer når du løfter han opp, selv om han vil opp. Da gjør han det. Det er ikke noe å bry seg større om, så jeg ville jo bare løfta jeg, og lata som jeg ikke hørte ham.

Skrevet

Enig med 2ne. Jeg hadde plukka opp bikkja og ikke gitt respons på lyden, med mindre det var tydelig at hunden ikke ønsker å bli løfta pga ubehag. Noen bikkjer er jo bare mer "pratsomme" enn andre.

Sjøl har jeg en hund som lager grevlinglyder til andre hunder (både de hun kjenner og ukjente) uansett om hun vil ha avstand eller invitere til lek. Hun har også knurra til to mennesker i sitt liv, etter å ha forsøkt å si fra med kroppen sin at hun ikke syntes noe om behandlinga. Jeg syntes det var en fin måte å fortelle min pappa at han ikke skulle holde henne fast i ei skrustikke mens han knadde hodet hennes (pappas merkelige form for kjærtegn) og også at den dama som var på besøk og som greip tak i henne og kyssa henne gikk litt fort fram. Begge ganger blei Imouto sittende ved siden av mennesket og legge en pote på låret deres mens hun slikka på en hånd, som for å vise at de fortsatt var venner (menneskeliggjøring ftw). Men med en rase med ekstremt tydelig språk blir en kanskje vant til litt mer kommunikasjon på godt og vondt enn mange andre forventer. :P

Skrevet
Slutt å analysere alt. Javel, han knurrer når du løfter han opp, selv om han vil opp. Da gjør han det. Det er ikke noe å bry seg større om, så jeg ville jo bare løfta jeg, og lata som jeg ikke hørte ham.

Min chihuahua var sånn - han fresa så det omtrent surkla hver bidige gang jeg skulle løfte ham opp. Hvorfor han gjorde det aner jeg ikke, men jeg brydde meg aldri om det, sa ikke noe til ham,m men løfta dyret akkurat når det passa meg, og han forsøkte aldri å bite meg.

Skrevet
Jeg har en cairn terrier på snart 2 år som har en tendens til å knurre når vi løfter han opp.

Er det flere som har en terrier el l. som kanskje har noe av det samme problemet. Han knurrer selv om han vil opp, så gudene må vite hva jeg gjør galt !!!

Og når man skal irettesette hunden (feks ned fra sofa) så kommer det også et knurr. Er dette noe som "Skal" straffes/irettesettes?

Alle synspunkter og erfaringer taes imot med takk:)

Jeg ville sluttet å løfte den. Terriere er digre inne i hodet sitt, mulig den ikke liker mullaløfting? *ler* Jeg ville også sluttet å ha bikkja i sofaen. Kan den ikke vike uten å gi uttrykk for misnøye, så mister den goden å få være oppi. Tenk at bikkja er femti kg og sikler, og behandle den deretter ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...