Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan hunder bli venner?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ja, jeg tror at to hunder kan bli venner!

Gordonsetteren min var venn med en strihåra vhorster han. De vokste som godt som opp sammen.

Og når det hadde gått noen mnd imellom at de møttes, så var de like gode venner når de møttes igjen! De visste hvem av dem som bestemte, for det hadde de nok "avtalt" seg imellom! :lol:

Og det vistes svært godt at de var glade i hverandre. Pussig, men sant! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund vil alltid gå bedre sammen med noen hunder enn med andre - tror iallefall jeg. Min hund leker veldig godt sammen med enkelte hunder som vi ofte går tur sammen med, mens jeg og venninden min ikke kan gå tur sammen med hundene våre da min ikke kan fordra hennes hann hund. De går overhode ikke godt sammen. Synes jeg opplever ofte at hunden min finner "kjemien" med noen, mens han med andre ikke finner den like lett, og dermed ikke er interessert i å leke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene våre har hunder som de ble gode venner m med en gang, noen hunder som det har tatt litt tid for dem å like og noen de ikke liker i hele tatt... og akuratt slik er de med mennesker og. Som de typiske små mynder de er er de uforskammet overlegne med dem de ikke liker, behandler dem som luft (både mennesker og dyr), nesten så man blir litt flau noen ganger når noen prøver å få kontakt! :oops:

Men det er jo også en av de tingene som gjør de spesielle!

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke om jeg vil kalle det venner, men Sico har hvertfall sine yndlings-lekekamerater :D han falt pladask for Cita hvertfall :lol:

Når vi går tur, merker jeg stor forskjell. Noen hunder går han stoor ring rundt, mens andre blir han helt hyper etter, og skal absolutt bort dit.

De sender vel sine signaler, som hvert fall jeg ikke legger merke til :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det ja... Jeg opplever ofte når jeg er på trening hvor oppdreteren er instruktør å Wilma haler og drar for å komme bort. Da bruker oppdreteren min å komme bort til meg å kose med Wilma, så sier hun navne på en elr anen hund så sier hun "ja det var leke kameraten til Wilma før". Merket også at Wilma sturte når Beancka flyttet (hunden til kompisen min). Så ja jeg tror hunder kan bli venner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...